1 / 33

Vurdering av muntlig i faget Fremmedspråk i LK06

Vurdering av muntlig i faget Fremmedspråk i LK06. Gjørven – Johansen – Keller – Skjær ILS UiO 09/2009. Mål for arbeidet vårt. Utvikle en eksamensform og vurderingskriterier som samsvarer med en felles tolkning av læreplanens kompetansemål for Kommunikasjon og Språk, kultur og samfunn

airell
Download Presentation

Vurdering av muntlig i faget Fremmedspråk i LK06

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Vurdering av muntlig i faget Fremmedspråk i LK06 Gjørven – Johansen – Keller – Skjær ILS UiO 09/2009

  2. Mål for arbeidet vårt • Utvikle en eksamensform og vurderingskriterier som samsvarer med en felles tolkning av læreplanens kompetansemål for Kommunikasjon og Språk, kultur og samfunn • Sikre sammenhengen mellom sluttvurdering, underveisvurdering og elevers egenvurdering • slik at elevene kan utvikle sin kompetanse i forhold til målet Språklæring ILS-UiO-09-2009

  3. Disposisjon ILS-UiO-09-2009

  4. Europarådets arbeid med fremmedspråk Rammeverket =Common European Framework for Languages:Learning, Teaching, Assessment • beskriv dei dugleikane og den kompetansen som Europarådet ser som nødvendig for å undervise i og lære moderne fremmendspråk og for å vurderekompetanse i moderne fremmendspråk. • det vender seg til alle som arbeider med moderne språk, og det har som mål å stimulere til refleksjon om mål og metodar. • det er meint å skulle lette kommunikasjon om moderne fremmendspråk og danne eit tolkingsfellesskap kring læreplanar, eksamenar og vitnemål, samtidig som det legg til rette for mobilitet i utdanning og yrkesliv.(Kjell Gulbrandsen, tidl. U-dir). • I Norge har Rammeverket dannet grunnlaget for arbeidet med læreplanar i engelsk, andrespråk og fremmedspråk og for vurdering av kompetanse på disse områdene. • Rammeverket utgjør det teoretiske grunnlaget for den europeiske språkpermen (European Language Portfolio) (norsk 13-18 ble ferdig 2006) ILS-UiO-09-2009

  5. Europarådets arbeid med fremmedspråk Rammeverket Common European Framework for Languages:Learning, Teaching, Assessment • er en beskrivelse av hva det vil si å kunne bruke språk på ulike nivåerog i ulike kontekster (det offentlige liv, opplæring og utdanning, arbeidslivet og den personlige sfæren). har tre hovednivåer som igjen er inndelt i to undernivåer. • Beskrivelsen viser hvilke kunnskaperog ferdigheter som er nødvendige på disse nivåene. • Stor vekt på kommunikasjon (Å kunne bruke språk = å ha kommunikativ språkkompetanse → Felles europeisk nivåbeskrivelse Fokus på egenvurdering • Motiverer for flerspråklighet ILS-UiO-09-2009

  6. Generelle kompetanser Språkkompetansene KOMMUNIKATIV KOMPETANSE: KOMPETANSEOMRÅDER OG FERDIGHETER Lingvistisk komp. Sosial komp. Lytteforståelse Komp. til å lære Lesefor-ståelse Sosioling- vistisk komp. Muntl.inter-aksjon (=spontan-samtale) Muntl.pre -sent. Temaer og Situasjoner Sosiokulturell komp. ”Tolke” Funksj. komp. Skrive Pragmatisk Kompetanse Strategi-komp. Diskurs-komp. ILS-UiO-09-2009

  7. LK06 konkretiserer språkkompetansene i den blå ytre sirkel slik Kompetansemålene Kommunikasjon Nivå 1 • Gi uttrykk for egne meninger og følelser (funk. k.) • Kommunisere med forståelig uttale (lingv. k.) • Forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner (lingv. k.) • Bruke grunnleggende språklige strukturer og former for tekstbinding (lingv. og diskurs k.) • Tilpasse språkbruken i noen grad til ulike kommunikasjonssituasjoner (sosiolingv. k.) • Bruke lytte- og talestrategier tilpasset formålet (str.k.) ILS-UiO-09-2009

  8. RAMMEVERKETS NIVÅBESKRIVELSER ILS-UiO-09-2009

  9. ILS-UiO-09-2009

  10. Språkpermens tre deler Språkpass Oversikt over/dokumentasjon av språkkompetansene (eksamensbevis, vitnemål, uttalelser… pluss Rammeverkets skjema for egenvurdering)Språkbiografi -Hvilke språk en lærer/har lært, hvor og hvordan, observasjoner og erfaringer knyttet til språk- og kulturmøter. -Sette mål for og vurdere språklæring (jfr. ”jeg kan”-sjekklistene), reflektere over språklæring (samtaler, logg…), inkl. utforske læringsstrat…Språkmappe Utvalgt materiale som kan dokumentere og illustrere språk- og interkulturell kompetanse som er nevnt i passet og biografien (både egne produkter og det som går på forståelse, for eksempel ulike tekster, lyd- og videoinnsp. …) ILS-UiO-09-2009

  11. Fransk: Siris språkprofil ILS-UiO-09-2009

  12. LK06 og muntlig Tester/ prøver/ eksamen ”operasjonaliserer” det læreplanen definerer som muntlig. Hva sier læreplanen eksplisitt og implisitt om muntlig? • Grunnleggende ferdigheter: • ”Muntlige ferdigheter innebærer både å kunne lytte og å kunne tale.” • Hovedområdet Kommunikasjon: • ”[…] dreier seg om formidling av mening [innhold] gjennom fremmedspråket. Det omfatter lytting, lesing, skriving, muntlig produksjon og spontan samhandling.” • >>> ILS-UiO-09-2009

  13. I Kompetansemålet: Kommunikasjon II • Finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i […] muntlige tilpassede og autentiske tekster i ulike sjangere • Delta i enkle, spontane samtalesituasjoner (spontan samhandling) (=dialog) • Presentere ulike emner muntlig (muntlig produksjon) (=monolog) (Obs! ikke høytlesning av egne eller andres tekster) • Gi uttrykk for egne meninger og følelser • Kommunisere med forståelig uttale • Forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner • Bruke grunnleggende språklige strukturer og former for tekstbinding • Tilpasse språkbruken i noen grad til ulike kommunikasjonssituasjoner • Bruke lytte- og talestrategier tilpasset formålet • Forstå innholdet i lengre … muntlige autentiske tekster i ulike sjangere • Delta i spontane samtaler om ulike temaer og aktuelle emner • Presentere aktuelle og tverrfaglige emner muntlig • Gi uttrykk for opplevelser, synspunkter og holdninger, ønsker og emosjoner • Kommunisere med god uttale og intonasjon • Tilpasse språkbruken til ulike kommunikasjonssituasjoner • Velge og bruke lytte-, tale-, ……strategier tilpasset formål, situasjon og sjanger ILS-UiO-09-2009

  14. Kompetansemålet: Språk, kultur og samfunn Hva slags ”relevante opplysninger” og hva slags ”hovedinnhold” i muntlige tekster skal elevene finne frem til/forstå? Hva kan de spontane samtalesituasjonene handle om? Hva kan de ulike emnene som elevene skal presentere (beskrive, fortelle...) handle om? Kompetansemålene Nivå I • samtale om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og i Norge • sammenligne noen sider ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge • samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet • gi uttrykk for opplevelser knyttet til språkområdets kultur Kompetansemålene Nivå II • drøfte sider ved dagligliv, tradisjoner… • gjøre rede for sider ved geografi… • beskrive sentrale sider ved språkområdets kultur +++ ILS-UiO-09-2009

  15. Kompetansemålet: Språk, kultur og samfunn ILS-UiO-09-2009

  16. Kommentar til kompetansemålene KOMMUNIKASJON • Kompetansemålene er eksplisitt/implisitt relatert til • bare lytte • bare tale • både lytte og tale Derfor   ILS-UiO-09-2009

  17. >>>Samsvar mellom mål og eksamen • Til eksamen skal en finne igjen elementene i kompetansemålene (eksamen skal reflektere læreplanen; eksamen operasjonaliserer læreplanen) > dvs: vi bør teste 1) lytteforståelse 2) spontan samhandling 3) muntlig produksjon Blir konsekvensen separate prøver i 1) 2) 3)? ILS-UiO-09-2009

  18. Washback-effekt • Eksamen har alltid en washback-effekt, dvs eksamens form/format/innhold/vurderingskriterier (kjennetegn) har en tilbakevirkende kraft på undervisningen og læreres/elevers oppfatning av hva som er viktig å lære og å kunne i faget > dvs at eksamen bør være læringsfremmende sett i forhold til kompetansemål ILS-UiO-09-2009

  19. Sentrale begrep i vurdering Reliabilitet (pålitelighet) • = vurderingen er konsistent, dvs. at samme besvarelse/prestasjon gir samme resultat/karakter uavhengig av hvem som vurderer • krever et ”tolkningsfellesskap” (jfr vurderingsrettleiing i R94) dvs. de som vurderer bruker de samme vurderingskriteriene • Men reliabilitet er ikke nok, prøven må være valid Validitet (gyldighet) • Prøven skal teste det som man ønsker å teste (måle), dvs. samsvar mellom det vi ønsker å teste og det vi faktisk tester • Konstruktet muntlig språkferdighet/kompetanse operasjonaliseres ved en prøve/test • Det vil for eksempel si at kompetansemålet spontan samhandling skal prøves /vurderes ved en prøve i spontan samhandling, ikke muntlig produksjon ILS-UiO-09-2009

  20. En god eksamen • Vurderingen skal være reliabel - vurderingskriterier > tolkningsfellesskap • Eksamen skal være valid - samsvar mellom det vi ønsker å prøve og det vi faktisk prøver • Eksamen skal ha en positiv washback-effekt - være læringsfremmende, samsvare med kompetansemålene ILS-UiO-09-2009

  21. Lytteforståelse K06 Nivå 1 finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og muntlige tilpassede og autentiske tekster Nivå 2 forstå innholdet i lengre skriftlige og muntlige autentiske tekster i ulike sjangre • Hvordan prøve lytteforståelse?Om bl.a. reliabilitet og validitet • Spontantale eller opplesning? • Lytte en eller to ganger? • Ta notater/notere stikkord? • Svare på norsk? Hvorfor? • Svare muntlig eller skriftlig? (problem i forhold til forskriftene. Internasjonalt er det vanlig å teste lytteforståelse skriftlig. Se nettsiden: Spesielt for fransk/tysk/spansk med mange eksempler) ILS-UiO-09-2009

  22. Lytteforståelse Rammeverket A2: Jeg kan forstå vanlige ord og ytringer knyttet til områder av umiddelbar personlig betydning (for eksempel svært enkel informasjon som gjelder meg selv, min familie. nærmiljø, innkjøp og arbeidsliv). Jeg kan oppfatte hovedinnholdet i enkle, korte og tydelige beskjeder og meldinger. B1: Jeg kan forstå hovedinnholdet i klar, standard tale om kjente emner knyttet til bl.a. arbeid, skole og fritid. Jeg kan forstå hovedinnholdet i mange radio- og TV-program om aktuelle saker eller om emner som er av personlig eller faglig interesse for meg, når man snakker relativt langsomt og tydelig. B2: Jeg kan forstå lengre sammenhengende tale og foredrag og følge komplekse argumentasjonsrekker når emnet er forholdsvis kjent. Jeg kan forstå de fleste nyhets- og aktualitetsprogram på TV. Jeg kan forstå de fleste filmer der man bruker standard tale. ILS-UiO-09-2009

  23. Lytteforståelse: Språkpermen A2: • Jeg kan forstå det som blir sagt i enkle hverdagssituasjoner • Jeg kan forstå hovedtrekkene i enkle, tydelige beskjeder, for eksempel i telefonen eller på en jernbanestasjon... B1: • Jeg kan følge en hverdagssamtale hvis det snakkes tydelig og på standardspråk tydelig og på standardspråk • Jeg kan forstå hovedpoengene i en diskusjon om et kjent tema, hvis det snakkes tydelig og på standardspråk • Jeg kan følge korte fortellinger og lengre foredrag, hvis temaet er kjent og det brukes standardspråk • Jeg kan forstå hovedinnholdet i nyheter på radio og i lydopptak, hvis det snakkes tydelig og på standardspråk • Jeg kan forstå detaljerte anvisninger, nyheter og informasjon, for eksempel værmeldinger eller på en telefonsvarer... B2: • Jeg kan forstå samtaler i hverdagssituasjoner på standardspråk om kjente og mindre kjente temaerJeg kan forstå informasjon og beskjeder om aabstrakte og konkrete temaer på standardspråk, hvis det snakkes med normal hastighet ……….. ……… med mer. ILS-UiO-09-2009

  24. Om lytting: Ha i mente til senere i dag • Hvordan kan de nasjonalt utarbeidede lytteprøvene brukes som utgangspunkt i et nytt prøveformat for lytting? • Hvordan kan alternative kilder (Internett, video, film, tv-nyheter…) brukes? ILS-UiO-09-2009

  25. Muntlig produksjon – Rammeverket • Muntlig produksjon ZusammenhängendsprechenS’exprimeroralement en continuProducción oral Spokenproduction • A2: Jeg kan bruke en rekke uttrykk og setninger for på en enkel måte å beskrive familie og andre mennesker, boforhold, min utdanningsbakgrunn og min nåværende eller tidligere jobb. • B1: Jeg kan gi en enkel framstilling av hendelser, erfaringer, drømmer, håp og planer. Jeg kan kort forklare og begrunne mine meninger og planer. Jeg kan fortelle en historie eller gjenfortelle handlingen i en bok eller film og beskrive reaksjonene mine. • B2: Jeg kan gi klare og detaljerte beskrivelser innenfor et vidt spekter av emner knyttet til mitt interessefelt. Jeg kan forklare et synspunkt på en gitt problemstilling og gjøre rede for fordeler og ulemper ved ulike alternativer. ILS-UiO-09-2009

  26. Muntlig produksjon – Språkpermen A2: • Jeg kan si hva jeg liker eller ikke liker • Jeg kan beskrive personer, ting og steder jeg kjenner godt, på en enkel måte • Jeg kan gi en kort presentasjon av noe jeg har god kjennskap til og har forberedt • Jeg kan på en enkel måte si hva jeg synes om noe... B1: • Jeg kan fortelle om noe jeg har opplevd, og om egne reaksjoner, drømmer, forhåpninger og ambisjoner • Jeg kan snakke om ting jeg vil gjøre i framtiden • Jeg kan snakke om abstrakte ting som filmer eller musikk, og beskrive reaksjonene mine • Hvis jeg får foreberede meg, kan jeg gi en forståelig presentasjon og svare på klare spørsmål • Jeg kan kort beskrive hvordan jeg gjør noe, for eksempel lage mat eller stelle et dyr... B2: • Jegkanuten store problemeruttrykkedetmesteavdetjegvanligvisuttrykker I mitt egetspråk. • Jegkangidetaljertebeskrivelserav en rekkepersonlige, kulturelle, interkulturelleogsosialetemaer. • Jegkanargumentere for mine meningerogdiskuterefordelerogulempervedforskjelligesynspunkter. • Jegkanoppsummerenoesomerblittsagt. • Jegkangi en klarogsystematiskoppbygdpresentasjon, ogframheveogunderstrekeviktigepunkter. • Jegkandiskutereogbegrunne min holdningtil et aktuelttema. • Jegkanbyggeopp en argumentasjonskjede, føyetankenelogisksammenogunderbyggepoengene med passendeeksempler. • Jegkanløsrive meg fra en forberedttekstogfølgeopppoengersomkommerfratilhørere. ILS-UiO-09-2009

  27. Hvordan prøve muntlig produksjon? Om bl.a. reliabilitet og validitet Muntlig produksjon kan • ikke være høytlesning av egne skrevne tekster (fra forberedelsesdelen hvis forberedelses tid) • ikke være høytlesning av andres tekster (klipp og lim) fra forberedelsesdelen (hvis …) • fordi høytlesning ikke er kompetansemål • baseres på stikkord notert under forberedelsestiden (hvis …) ILS-UiO-09-2009

  28. Ha i mente til senere i dag:Hvilke oppgavetyper egner seg for å prøve elevenes evne til ”muntlig produksjon”? Noen spørsmål • Organisering? • Fagrapport som premiss for temavalg/innhold ? • Situasjonsbestemt presentasjon (hvem ”snakker” eleven til og hvorfor) ? • Elevers / lærers bruk av evt forberedelsestid? • Bruk av hjelpemidler? • Fremføringen? • Faglig oppfølgingssamtale? (som da blir spontansamtale)? • Vurderingskriterier? ILS-UiO-09-2009

  29. Spontan interaksjon/samhandling = SPINT Nivå 1 • Delta i enkle, spontane samtalesituasjoner Nivå 2 • Delta i spontane samtaler om ulike temaer og aktuelle emner ILS-UiO-09-2009

  30. Spontan interaksjon/samhandlingRammeverket A2: • Jeg kan delta i enkle og rutinepregede samtaler som innebærer enkel og direkte utveksling av informasjon om kjente emner og aktiviteter. Jeg kan bruke og forstå vanlige høflighetsfraser, men forstår som regel ikke nok til å holde samtalen gående. B1: • Jeg kan klare meg språklig i de fleste situasjoner som kan oppstå når man reiser i et område der språket snakkes. Jeg kan uforberedt delta i samtaler om kjente emner, emner av personlig interesse eller emner som er viktige i dagliglivet (for eksempel familie, hobby, arbeid, reise, aktuelle hendelser) B2 • Jeg kan bruke språket så flytende og spontant at samtaler med morsmålsbrukere ikke byr på særlige problemer. Jeg kan delta aktivt i diskusjoner i kjente sammenhenger, og jeg kan uttrykke og begrunne synspunktene mine. ILS-UiO-09-2009

  31. Spontan samhandling/interaksjon - Språkpermen A2: • Jeg kan invitere noen og respondere på innbydelser, forslag og beklagelser, og jeg kan respondere hvis noen spør meg om lov til noe • Jeg kan diskutere og gjøre enkle avtaler om hva vi skal gjøre, hvor vi skal, når vi skal møtes osv.... B1: • Jeg kan delta i de fleste samtaler om temaer jeg har god kjennskap til eller er interessert i, hvis den andre snakker tydelig og holder seg til standardspråk • Jeg kan reagere på hva andre sier i hverdagssamtaler, for å vise at jeg forstår og er interessert • Jeg kan sjekke at andre forstår hva jeg sier. • Jeg kan delta I lengre samtaler med venner om temaer vi er interessert i. • Jeg kan uttrykke og reagere på følelser som overraskelse, glede, tristhet, usikkerhet eller likegyldighet. • Jeg kan gå inn I samtaler om kjente temaer. • Jeg kan hjelpe med å løse praktiske problemer, for eksempel i et prosjektarbeid, si hva jeg synes og spørre andre hva de tenker. • Jeg kan takle de fleste hverdagssituasjoner. • Jeg kan chatte forholdsvis lenge på internett med andre som har de samme interessene som jeg. • Jeg kan forklare hvorfor noe er et problem, og kommentere andres meninger. ILS-UiO-09-2009

  32. (forts. Spontan samhandling / interaksjon – Språkpermen) B2 • Jeg kan uten problemer delta i generelle samtaler, snakke flytende og naturlig og bruke riktig språkregister. • Jeg kan gjøre meg forstått på de fleste områder overfor andre som snakker språket godt. • Jeg kan delta I lange samtaler om kjente emner, for eksempel med noen som er på besøk. • Jeg kan delta I lengre diskusjoner og debatter om personlige, kulturelle, interkulturelle og sosiale temaer. • Jeg kan oppsummere det som er blitt sagt i en diskusjon. • Jeg kan utveksle detaljert informasjon om noe jeg er spesielt interessert i. • Jeg kan uttrykke og reagere på følelser, holdninger, meninger, sinnsstemninger og synspunkter. • Jeg kan klare meg uten problemer når jeg blir intervjuet eller intervjuer andre. • Jeg kan si fra hvis jeg har språklige problemer, og forutse eller oppklare eventuelle misforståelser. ILS-UiO-09-2009

  33. Ha i mente til senere i dag:Om SPINT (=spontan interaksjon, samhandling) • Interaksjon lærer-elev eller to elever? • Hvordan få til en tilnærmet autentisk samtale mellom ”likeverdige” partnere? • Hvordan få til en samtale der eleven på best mulig måte får vist sin kompetanse? • En del av interaksjonskompetansen er at eleven skal bruke flere språkfunksjoner, for eksempel gi og spørre etter informasjon, uttrykke u/enighet ... Hvilken type oppgaver egner seg? • Rollekort; være seg selv eller en annen... ? • http://www.youtube.com/watch?v=IEGamVBeeOc ILS-UiO-09-2009

More Related