Hvor åpen bør en økonomi være?

1. Hvor åpen bør en økonomi være? • Mange land ønsker av forskjellige årsaker å redusere omfanger av internasjonal handel (proteksjonisme) • I løpet av de siste tiårene er handelen blitt liberalisert men det er særlig innenfor handel med landbruksvarer at liberalisering har vært meget vanskelig • Utforming av handelspolitikk blir ofte å avveie ulike gruppers interesse mot hverandre, og ”one dollar – one vote” prinsippet aksepteres ikke

2. Handelspolitiske instrumenter • Toll (tariffs) • Ikke tariffære handelshindringer (NTBs)- kvoter- frivillige eksportbegrensninger (VER)- offentlige innkjøp- produktstandarder- subsidier på produksjon/eksport- helse og miljø- anti dumping regler

3. Toll – hva og hvorfor? • Tollavgifter finnes ofte i to former: • Ad valorem (basert på verdi) • Spesifikk (kronebeløp) • I praksis finnes ofte kombinasjoner • Toll brukes i regelen for å redusere import og beskytte lokale produsenter, men enkelte land bruker også toll som rent finanspolitisk instrument • Produsenter vil som regel tjene på toll og konsumenter taper, men som regel reduseres velferd samlet

4. Finnes økonomisk holdbare argumenter for toll? • Oppfostringsargumentet (infant industry argument) • Beskyttelse av strategiske næringer og utsatte regioner • Kostnader ved omstilling og midlertidig beskyttelse mens omstilling pågår • Bedre bytteforholdet med utlandet (store land) • Avhengighet av utlandet

5. Repetisjon - 1 • Etterspørselskurven viser hvor mye forbrukerne vil kjøpe av en vare gitt markedsprisen. • Den er basert på prinsippet om optimalisering – er en enhet til av et gode verdt prisen? • Markedets etterspørsel er den horisontale summen av alle konsumentenes individuelle etterspørselskurver

6. Repetisjon - 2 • Tilbudskurven viser hvor mye en bedrift vil tilby til en gitt markedspris. • Tilbudskurven er basert på optimalisering – vil produksjon og salg av en enhet til øke overskuddet? • Markedets tilbud er den horisontale summen av alle bedriftenes tilbudskurver.

7. Siden etterspørselskurven er basert på grensenytte, kan den brukes for å vise hvordan konsumentenes velferd endres dersom prisen endres. Gapet mellom grensenytte for en enhet og prisen viser “nytte overskuddet” fra å kunne kjøpe c* til pris p*. Velferdsanalyse – konsument overskudd

8. Hvis prisen faller: konsumenter er åpenbart bedre stilt og endringen i konsument-overskuddet viser hvor mye Konsumentoverskudd øker, 2 deler: Betale mindre for de enhetene man kjøpte til gammel pris = areal A, dvs. Prisfall multiplisert med gammelt konsum Gevinst fra nye enheter – fra c* til c’ = areal B. Velferdsanalyse – konsument overskudd

9. Siden tilbudskurven er basert på grensekostnad, kan den brukes for å se hvordan produsentenes “velferd” endres når prisen endres. Gapet mellom grensekostnaden for en enhet og prisen man mottar viser “produsent-overskudd” fra å selge q* til pris p*. Velferdsanalyse – produsent overskudd

10. Hvis prisen øker: Produsentene blir bedre stilt og endringen i produsentoverskudd viser hvor mye. Produsentoverskudd øker - 2 deler: Høyere pris for enhetene man solgte til gammel pris = areal A, dvs. prisøkning multiplisert med gammel produksjon Gevinst fra nye enheter som selges (fra q* til q’) = areal B. Velferdsanalyse – produsent overskudd

11. Import etterspørsel og eksport tilbud • Start med kurven for importetterspørsel: • Kurven viser hvor mye et land vil importere gitt innenlandsk pris • Det forutsettes at import og innenlandsk produksjon er perfekte substitutter • Importen er avviket mellom innenlandsk konsum og innenlandsk produksjon

12. Import etterspørsel

13. Tilbud av eksportvarer

14. euros Tv pv Eksport-tilbud Ev Importetterspørsel Import Xv import Verdensmarkedsprisen

15. Virkninger av toll • Vi skal nå analysere virkningen av en ad valorem toll i en liten økonomi ved hjelp av partiell likevekts analyse • Anta at et lite land kan importere alt man ønsker til verdensmarkedsprisen (SF) • Frihandelspris: SF • Pris med toll: SF +T

16. Partiell likevekt og toll • Verdensmarkedspris = 1 • Importlandet innfører en 100 % toll som øker innenlandsk pris til 2 • Grenseprisen påvirkes ikke – den er fremdeles 1

17. Konsumentoverskudd og produsentoverskudd

18. Kostnader og gevinster fra toll • Innenlandsk produksjon med frihandel: 10 • Innenlandsk konsum ved frihandel: 70 • Import: 70 – 10 = 60 • Med toll øker innenlandsk produksjon til 20 og konsum faller til 50 • Imports: 50 – 20 = 30

19. Virkninger av toll

20. Effektiv beskyttelse • Selv om de nominelle tollsatsene har blitt redusert, kan beskyttelseseffekten alikevel være høy • Ofte er det slik at et land tillater at råmaterialer o.l. kan importeres tollfritt eller med lavere toll enn ferdigvarer

21. Effektiv beskyttelse • Når dette er tilfellet vil den effektive beskyttelsesgraden, kalkulert i forhold til innenlandsk verdiskapning – være høyere enn den nominelle tollen • Den nominelle tollen er viktig for konsumenter fordi den viser hvor mye prisen øker, mens den effektive tollen er viktig for produsentene fordi den viser hvilken grad av beskyttelse man oppnår på importvaren

22. Effektiv beskyttelse • Anta at kr 80 av importerte kaffebønner går med til å produsere kaffe • Anta også at frihandelsprisen på ferdig kaffe er kr 100, men at importlandet innfører en tollsats på 10 % - slik at prisen på ferdig kaffe øker til kr 110. • Av dette utgjør kr 80 importerte kaffebønner og kr 20 er innenlandsk verdiskapning og kr 10 er tollen

23. Effektiv beskyttelse • Den nominelle tollen er 10 %, men dette svarer til en effektiv beskyttelse på 50 % fordi den effektive beskyttelsen beregnes i forhold til innenlandsk verdiskapning (10/20 = 50 %) • En effektiv beskyttelse på 50 % gjør det mulig for produsentene å øke innenlandsk verdiskapning med 50 % - fra 20 to 30

24. Effektiv beskyttelse • Den effektive beskyttelsesgraden beregnes ofte slik: • EF = effektiv beskyttelse • t = nominell toll på ferdigvaren • ai = andel av importerte halvfabrikata i ferdigvaren • ti = nominell toll på importerte halvfabrikata

25. Ny proteksjonismen • Selv om toll historisk har vært det viktigste instrumentet for å redusere handel, finnes en rekke andre instrumenter også • Etter hvert som tollsatser er blitt redusert i etterkrigstiden, har en rekke andre ikke tariffære barrierer overtatt tollens plass

26. Importkvoter • En kvote er det vanligste ikke tariffære instrumentet. En kvote er en direkte kvantitativ restriksjon på hvor mye av en vare som kan importeres eller eksporteres • Importkvoter var svært vanlige i Vest Europa like etter 2. verdenskrig. Siden da brukes kvoter i stort omfang bare innenfor landbruk

27. Virkninger av kvote

28. Velferdsvirkninger av kvoter • Ved frikonkurranse er velferdsvirkningene av toll og kvoter identiske, men det er viktige forskjeller også • Med en kvote vil økning i etterspørsel øke priser og innenlandsk produksjon • Med toll vil priser og innenlandsk produksjon ikke bli påvirket av en økning i etterspørsel • En kvote vil bety fordeling av importlisenser

29. Importlisenser • Importlisenser kan fordeles på mange måter • Auksjoner • Fixed favouritism • Lobbying etc. • Siden importlisenser gir monopolprofitt, er det sannsynlig at mulige importører vil legge ned mye arbeid for å få tildelt lisensene. Dette er også ressurs sløsing.

30. Åpen auksjon

31. Frivillig eksportbegrensning • Et importland kan påvirke et annet land til “frivillig” å begrense eksporten under trusler om verre tiltak. Dette kalles frivillig eksportbegrensning - VER • VERs har vært i bruk siden 1950 tallet av bl.a. USA, EU og andre industriland for å redusere import av tekstiler, stål, elektronikk, biler og andre produkter fra Japan, Korea og andre land

32. Virkning av VER P VER kvote Pq kvoterente Pw Qq Qf Q

33. VER – Amerikanske biler • Fra 1977-1981 falt bilproduksjonen i USA med omtrent 1/3 og importandelen økte fra 18 til 29 prosent og nesten 300 000 arbeidere mistet arbeidet • Japan gikk med på å begrense eksporten til 1.68 millioner biler pr. år fra 1981 - 1983 og 1.85 million biler i 1984 og 1985 • Dette førte til en prisøkning på $ 660 for amerikanske biler og $ 1 300 for japanske biler • Jobbene i bilindustrien ble spart til en kostnad på omtrent $ 100 000 hver

34. Tekniske, administrative og andre reguleringer • Disse inkluderer • Sikkerhetsreguleringer • Helsereguleringer • Merking og pakking • Krav til lokalt innhold (rulesoforigin) • Subsidier og countervailingduties

35. Eksportsubsidier

36. Proteksjonisme og politisk økonomi • Få forhold innenfor økonomien er så veldokumenterte som at frihandel øker velferd. På tross av dette forsøker mange å begrense omfang av handel • Vet de ikke bedre? • Problemer med omfordeling av gevinst for å kompensere tapere?

37. Proteksjonisme i et demokrati • Et demokrati burde velge frihandel siden det er til landets fordel – medianvelgeren burde stemme for frihandel • Taperne blir kanskje ikke kompensert og kan danne et stabilt flertall • De som høster gevinster fra frihandel har lavere incentiver for å organisere seg. Gevinst fra frihandel er et offentlig gode, som kan gi fripassasjer atferd

38. Proteksjonisme i et demokrati, forts. • Taperne kan være bedre representert i nasjonalforsamlinger enn vinnere • Stemmehandel • Toll kan skaffe inntekter til offentlig sektor • Det vil eksistere et politisk marked for proteksjonisme

39. Politiske grupper • Grupper innen importkonkurrerende næringer vil ofte være motstandere av handel • Grupper innen eksportnæringer og konsumenter vil ofte være tilhengere av frihandel

40. Problem – offentlig gode • Pga. at gevinst fra frihandel er et offentlig gode vil mange ikke ta bryet med å organisere seg. Organisering kan allikevel skje når • Gruppen ble etablert for et annet formål eller gjennom lovgivning • Når gruppemedlemmer også får private goder • Hvis gruppen er liten og noen medlemmer kan innføre sanksjoner mot fripassasjerer

41. Etterspørsel etter beskyttelse • Grupper som ønsker beskyttelse er velorganisert og består for det meste av importkonkurrerende produsenter • Grupper som ønsker frihandel er svakt organisert siden konsumenter og eksportører har lite insentiver for å organisere seg og utøve lobbying

42. Tilbud av beskyttelse • Mål nr 1 for enhver regjering er å bli gjenvalgt og man tør ikke treffe beslutninger som kan sette dette i fare (?) • Byråkratiet høster anerkjennelse fra pressgruppene når de lykkes i å få til proteksjonisme?

43. Baldwin – data fra USA: • Andelen av importkonkurrerende næringer i en valgkrets påvirker stemmegivning i favør av proteksjonisme • Jo høyere andel av eksportnæringer, jo større er sannsynligheten for stemmegivning i favør av frihandel (ikke statistisk signifikant) • Valgkampstøtte påvirker stemmegivning • Parti tilhørighet viktig (stemmer for forslag som kommer fra medlemmer av samme parti)