Om nettilknytning og nettariffering

1. Om nettilknytning og nettariffering av Are Marthinussen

2. Agenda • Forskrifter • Tariffer • Eksempler • Mulige konsekvenser av ny forskrift: Forskrift om leveringskvalitet • Anleggsbidrag

3. Aktuelle forskrifter • FOR 1999-03-11 nr 301: Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester. • FOR 1999-03-11 nr 302: Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. • Forskrift om leveringskvalitet

4. FOR 1999-03-11 nr 301: Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester. • § 3-1. Ansvar for måleverdier.   Nettselskap er ansvarlig for alle måleverdier fra de målepunkter som finnes i hans nett. • § 3-6. Dekning av kostnader ved timemåling …. Ved timemåling av energiinnmating i henhold til § 3-3 femte ledd skal kostnadene dekkes av den som forestår energiinnmating… • Dette gir nettselskapet rett til å kreve dekning for timesmåling hos produsenten, hvis ikke produsenten selv dekker disse kostnadene (fast årlig kostnad).

5. FOR 1999-03-11 nr 302: Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. • Kapittel 13. Generelt om tariffer • § 13-2. Alminnelige regler for tariffering • Tariffene for uttak og innmating av kraft skal utarbeides etter følgende grunnstruktur: • a) bruksavhengige tariffledd som varierer med kundens løpende uttak eller innmating av energi. • b) andre tariffledd.

6. FOR 1999-03-11 nr 302: Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. • § 13-3. Bruksavhengige tariffledd • Bruksavhengige tariffledd består av energiledd og kapasitetsledd. • Energileddet skal som hovedregel fastsettes på grunnlag av marginale tapskostnader i nettet. • Nettselskapene kan fastsette kapasitetsledd slik at det skapes balanse mellom overføringsbehov og nettkapasitet. Kapasitetsleddet kan benyttes når overføringsbehovet overstiger kapasiteten i nettet

7. FOR 1999-03-11 nr 302: Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. • Kapittel 14. Praktisk utforming av tariffer for ordinære uttak • § 14-1 Utforming av tariffer for ordinære uttak i sentral- og regionalnett • ….Tidsdifferensieringen skal som et minimum være vinter dag, vinter natt/helg og sommer…. • …beregnes med hensyn til systembelastningen i et samlet nettsystem og produksjons- og lastsituasjon som er representativ for hver enkelt tidsavsnitt. • ….skal tapsprosenten for henholdsvis uttak og innmating ha samme absoluttverdi, men med motsatt fortegn.

8. FOR 1999-03-11 nr 302: Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. • Kapittel 16. Praktisk utforming av tariffer for innmating fra produksjon • § 16-1. Energileddet • Energileddet for innmating skal avspeile de marginale tapskostnader i nettet ved innmating i tilknytningspunktet. § 14-1 første ledd gjelder tilsvarende. • Hensyn til systembelastning… og en prod.- og lastsituasjon som er representativ for hvert enkelt tidsavsnitt. • § 16-2. Andre tariffledd • Sentralnettets innmatingstariffer skal være retningsgivende for andre tariffledd ved innmating i regional- og distribusjonsnett. • Avregnet mengde skal være basert på kraftverkets midlere årsproduksjon. For kraftverk med installert ytelse mindre enn 1 MW skal avregnet mengde maksimalt være 30% av installert effekt multiplisert med 5.000 timer

9. Marginaltap – hva er det?

11. Praktisk eksempel • § 14-1 Utforming av tariffer for ordinære uttak i sentral- og regionalnett • ….Tidsdifferensieringen skal som et minimum være vinter dag, vinter natt/helg og sommer…. • Vi har valgt et snitt av av hver enkelt periode • Vinter dag er 80% av maks • Vinter natt er 60% av maks • Sommer er 40% av maks

16. FOR 1999-03-11 nr 302: Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. • Kapittel 17. Andre tariffbestemmelser • § 17-3. Reaktiv effekt. Nettselskapene har enerett på salg av reaktiv effekt fra sitt nett. • Prisen på reaktiv effekt skal baseres på de kostnader uttak av reaktiv effekt fra nettet påfører nettselskapet. • Nettselskapene kan sette en grense for maksimalt tillatt uttak av reaktiv effekt. Kostnader for uttak under denne grense skal inngå i de generelle tariffene. Uttak over denne grense avregnes etter en egen tariff for reaktiv effekt.

17. Tariffen kan se slik ut • Fastledd • Bruksavhengige tariffledd • Andre tariffledd • 0,5 øre/kWh*år*gj.prod kWh • Reaktiv effekt • 200 kr/kvar*år

18. Vinter dag = - 4,7% • Vinter natt = - 9,8% • Sommer = -13,8% • Med driftsmessig delingspunkt. Ønsker vi det? • Bør man sette et tak på marginaltapene. Statnett benytter  10 % • Beregnes på antatt forbruk og produksjon i en periode

19. Påstand • En netteier kan, uten å bryte forskriften, tilpasse tariffen (marginaltapsprosenten) på bekostning av andre kunder. • Hva om netteier har store interesser i kraftproduksjon? • Hva om netteier ikke har eierinteresser i kraftproduksjon? • Mulighet for tilpassing av tariffene er uheldig med tanke på troverdigheten til tariffene. • Det bør etableres kriterier for driftskiller/delingspunkt i nettet eller kun tenke samfunnsøkonomisk

20. Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet • Netteier har et objektivt ansvar • Må forvente at forsikringsselskapene søker regress hos energiverkene • Regresskravet vil/kan overskride hele KILE-rammen • Større arbeid for nettselskapene ved å søke regress bakover i nettet • Kan gå bra med overliggende nett og produksjon, men hvor søker man regress når det gjelder lyn. • Vil netteier ha lokal produksjon i nettet?

21. Leveringskvalitet – Hva må selskapene påse? • Forskriften gir føringer når det gjelder: • Leveringspålitelighet • Kan kraftverk påvirke leveringspåliteligheten. F. eks ved stopp av aggregat • Frekvens • Små kraftverk vil ikke påvirke frekvensen • Effektivverdi • 10prosent og 6 prosent

22. Spenningssprang • Hva om produksjon varier

23. Spenningens kurveform • Maks THD på 8 og 5 prosent. Vil eventuell kraftelektronikk i kraftverket klare disse grensene? • Overharmoniske • Individuelle overharmoniske skal ligge innenfor gitte verdier. Vil eventuell kraftelektronikk i kraftverket klare disse grensene • Har nettselskapene kompetanse for å handtere den ny forskriften? • Er det da ønskelig med lokal kraftproduksjon?

24. Kan netteier kreve anleggsbidrag? • Dekke anleggskostnadene ved nettilknytning eller forsterkning av nettet til eksisterende kunder. • I radielle fellesanlegg kan en forholdsmessig andel av kostnadene inngå i anleggsbidraget • Anleggskostnadene settes lik nødvendige kostnader ved tilknytning eller forsterkning. • Hvilke priser kan selskapet bruke. NVE godtar sjablongprinsippet, men de må gi et realistisk bilde av de faktiske kostnadene.

25. Prinsipper i Hålogaland Kraft • Hålogaland Kraft beregner anleggsbidrag for tilknytningen.  Utbygger dekker alle kostnader forbundet med tilknytningen. Med dette menes: • Kostnader for kapasitetsøkning i forhold til eksisterende nett. • Verdien av å måtte oppgradere eksisterende nett x år før forventet teknisk levetid. • Kostnader for investering i styring og overvåking som følge av tilknytningen. • Dersom anlegget har magasin eller andre egenskaper som kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst basert på anerkjente og objektive kriterier, som f. eks er alternativ til andre nettutbygginger, kan disse komme til fratrekk for anleggsbidraget.

26. Forskrifter • Tariffer • Eksempler • Mulige konsekvenser av ny forskrift: Forskrift om leveringskvalitet • Anleggsbidrag