1 / 33

Oljeskattekontoret

amaris
Download Presentation

Oljeskattekontoret

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

    1. Fremtidsutsikter for petroleumsvirksomheten og Petroleumsskatten som inntektskilde for offentlig forvaltning Kilde: OED, SSB, ExxonMobile Energy Outlook

    2. ENERGI:Verdens energietterspørsel

    3. Verdens energi etterspørsel Figuren viser forventet utvikling og fordeling av verdensmarkedets samlede etterspørsel etter energi Etterspørselen fordeler seg over fire hovedkategorier: Olje, gass, kull og andre (bioenergi,kjernekraft, hydro, vind, sol) De fire hovedtypene energikilder er regnet om til en felles måleenhet; millioner fat oljeekvivalenter pr. dag (et fat oljeekvivalenter tilsvarer et fat olje) Ettersp. olje: ca. 40% av total i hele perioden, dvs. største bidragsyter i hele perioden

    4. OLJE: fordeling netto import/eksport

    5. OLJE: fordeling netto import/eksport) Figur som viser geografisk fordeling over netto oljeimportører og oljeeksportører (verdensbasis): Asia, USA/Canada og Europa (ekskl. tidl. Sovjetrep. og Øst-Europa) vil være netto oljeimportører i hele perioden 2000-2020. Midtøsten, Afrika, Sovjet/Øst-Europa og Latin-Amerika ventes å være netto oljeeksportører i hele perioden 2000-2020

    6. OLJE: fordeling netto import/eksport) Midtøsten står i dag for over en fjerdedel av verdens oljeproduksjon. Mer enn halvparten av verdens oljereserver er konsentrert i Midtøsten. Utvinningskostnadene i Midtøsten er lave, men evnen til å foreta nødvendige investeringer er noe mer usikker. Den politiske situasjonen i flere av de oljeeksporterende landene er med på å skape usikkerhet i markedet. Sterk økning i Asias ettersp. etter olje (særlig Kina og India); sterk økning i Midtøstens oljeproduksjon). Naturlig å tro at det vil utvikle seg et sterkt avhengighetsforhold mellom Asia og Midtøsten, særlig ettersom avstanden mellom områdene er "relativt" kort.

    7. GASS: Tilbud og etterspørsel Stor tilgang, kostnadsfortrinn, miljømessige fordeler => rask vekst i gassmarkedet Ca. 10% av gassressursene er utvunnet (sammenlignet med 25% for olje) Russland og Iran kontrollerer over halvparten av verdens påviste gassreserver Geografisk avstand mellom tilbud og etterspørsel er stor => behov for store investeringer i infrastruktur (transport)

    9. OLJE: Markedet for norsk olje Norge: produksjon på 3,3 mill. fat olje pr. dag => verdens sjuende største oljeprodusent (2003) Bare Saudi-Arabia (9,8), Russland (8,6) og USA (7,8) har vesentlig større oljeproduksjon enn Norge Norge: nasjonalt konsum: 0,2 mill. fat olje pr. dag => verdens tredje største oljeeksportør (3,0), Saudi-Arabia (7,7) og Russland (4,0) er større enn Norge

    10. OLJE: Markedet for norsk olje Norges viktigste marked for salg av olje: Europa. Over 80% av den norske oljen selges til kjøpere i europeiske land Største eksportmarkeder: Storbritannia (24% av total eksport), Nederland (13%), Frankrike (12%) Norsk oljeproduksjon stor nok til å dekke om lag 30% av Europas samlede etterspørsel etter olje

    11. GASS: Markedet for norsk gass * *

    12. OLJE & GASS: Norsk produksjon Norge er den nest største gasseksportør til Europa; og verdens tredjestørste gasseksportører. Rundt 14% av Europas gassforbruk dekkes av norsk gass. Største eksportmarkeder (2003): Tyskland (34% av total eksport), Frankrike (19%), Storbritannia (12%) Norges forbruk av gass utgjorde i 2000 mindre enn 3% av egen produksjon Mange av avtalene ble inngått på 1990-tallet og har en varighet på ca. 25 år. Det er ventet at nye kontrakter vil inngås, slik at gassalget vil utgjøre en vesentlig større andel i fremtiden.

    13. OLJE & GASS: Norsk produksjon

    14. OLJE & GASS: Norsk produksjon Figuren illustrerer historisk utvikling i norsk petroleumsproduksjon fra oppstart av petroleumsproduksjon på norsk sokkel på 1970-tallet og frem til 2000. Videre gir figuren anslag på fremtidig produksjon frem mot 2050. Det er ventet at produksjonen av olje, NGL/kondensat og gass vil være på et høyt og stabilt nivå de nærmeste årene (2002-2005). Deretter forventes en gradvis nedgang i produksjonen I tiden fremover forventes det at gassens andel av samlet produksjon vil øke betydelig fra dagens nivå. Omkring 2020 er det ventet at gassproduksjonen vil overta etter olje som største bidragsyter til norsk petroleumsproduksjon

    15. OLJE & GASS: Norsk produksjon Ved inngangen til 2001: kumulativ produksjon på om lag 3 mrd. Sm3 o.e., tilsvarende 20-25% av ressursene (oppdagede og uoppdagede) => ca. 3/4 av ressursene fremdeles ikke utvunnet Faktorer som påvirker fremtidig produksjonsnivå: (i) antall funn (ii) størrelsen på funnene (iii) tiltak for økt utvinning (teknologiske fremskritt) (iv) lønnsomheten i oljeindustrien Det opereres med et 50 års perspektiv for norsk oljeproduksjon og 100 år for gass

    16. OLJEPRISEN - en volatil pris Oljeprisen (USD) avhenger av verdensmarkedets tilbud og etterspørsel etter olje Tilbud: utvinningskostnader, OPEC (Midtøsten) Etterspørsel: vekst i verdensøkonomien Tilbud og etterspørsel svinger => oljeprisen svinger Svingningene kan forsterkes eller dempes ved endringer i valutakursen USD/NOK

    17. OLJEPRISEN - en volatil pris Gjennomsnittlig oljepris 1990-tallet: ca. 140 kr pr. fat (ca. USD 20 pr. fat) Langtidsprogrammet 2002-2005 (St. melding nr. 30): oljeprisen estimeres til 140-225 kr pr. fat, hovedtyngde på 170 kr/fat Lave oljepriser vil redusere statens inntekter betydelig, eks. (Nasjonalbudsjettet 2002): reduksjon i oljepris på 10 kr pr. fat => reduksjon i skatter/avgifter på hele 7,8 mrd. Kr ( (ekskl inntekten fra SDØE)

    19. OSK: Petroleumsskatt vs inntekter offentlig forvaltning

    20. Petroleumsskatt vs inntekter offentlig forvaltning Tabell viser offentlig forvaltnings totale inntekter og oljeskatt utlignet ved OSK. Med offentlig forvaltnings inntekter menes alle typer inntekter til stat, kommune og fylkeskommune; dette inkluderer alle typer skatter, avgifter (mva., trygdepremier) og overføringer fra offentlig forretningsdrift (f.eks. utbytte fra Statoil, salg av SDØE-andeler etc.) Petroleumsskatten fra norsk sokkelvirksomhet er en viktig inntektskilde for offentlig forvaltning. Av totale inntekter i offentlig forvaltning utgjorde petroleumsskatten i gjennomsnitt noe over 4% på 1990-tallet. I bunnåret 1998 sto petroleumsskatten bare for 1,7% av offentlig forvaltnings totale inntekter. I toppåret 2001 utgjorde petroleumsskatten derimot over 11% av alle inntekter i offentlig sektor.

    21. Petroleumsskatt vs samlede skatter og avgifter

    22. Petroleumsskatt vs øvrige skatter

    23. Petroleumsskatt vs øvrige skatter Petroleumsskatten fra sokkelvirksomheten utgjorde på 1990-tallet ca. 15% av alle typer skatter som ble ilignet i denne perioden I bunnåret 1998 utgjorde ilignet skatt ved OSK 9,7 mrd. kr, noe som i 1998 tilsvarte om lag 5% av all skatt i Norge For 2000 og 2001 er oljeskatten svært høy i forhold til øvrige skatter. Dette skyldes høye oljepriser, sterk dollarkurs, høyt produksjonsvolum. volum. For 2001 får salget av SDØE andeler på 15% (40 mrd. kr, Statoil) innvirkning for skatteinntektene: petroleumsinntektene fra disse andelene var tidligere ikke gjenstand for beskatning, men på "private" hender vil disse inntektene bli beskattet ved OSK.

    24. Etterskuddspliktige: skatt 2002 - Oljeselskaper vs øvrige selskaper

    25. Etterskuddspliktige: skatt 2002

    26. Etterskuddspliktige: skatt 2002 Tabellen gir en oversikt over utlignet skatt fra etterskuddspliktige selskaper for inntektsåret 2002. Figuren gir en summarisk oversikt over ligning og avregning av etterskudds-pliktige for inntektsåret 2002. I 2002 ble over 160 000 selskaper regnet som etterskuddspliktige. Ilignet skatt for alle selskapene utgjorde til sammen 126,4 mrd. kr. Det er bemerkelsesverdig at 41 sokkelselskaper (hvorav 25 var i skatteposisjon) sto for over to tredjedeler av all selskapsskatt som ble ilignet av norske skattemyndigheter i 2002.

    27. Oljesektoren og BNP

    28. Oljesektoren og BNP Figuren viser at utvinning av råolje og naturgass på norsk sokkel bidrar til betydelig verdiskapning for norsk økonomi. Sokkelvirksomheten bidro gjennom hele 1990-tallet hvert år med godt over 10% av samlet verdiskapning i norsk økonomi. Sammen med høyt produksjonsvolum, medførte de høye oljeprisene i 2000 og 2001 høye inntekter i næringen, og verdiskapningen innenfor oljesektoren utgjorde disse årene over 20% av BNP i Norge. Om lag 17% av den totale verdiskapning på norsk sokkel tilfalt på 1990-tallet staten i form av petroleumsskatt. For inntektsåret 2001 beløp utlignet petroleumsskatt seg til rekordhøye 98,4 mrd. kr. Over 31% av verdiskapning på sokkelen ble da kanalisert som petroleumsskatt til staten. Det økte ytterligere i 2002 da hele 34% ble kanalisert som petroleumsskatt til staten. Også for 2003 ventes høy verdiskapning på norsk sokkel, og en høy andel av denne verdiskapning vil tilfalle staten i form av oljeskatt.

    29. Utlignet skatt sokkelselskaper Figuren under illustrerer utviklingen i utlignet skatt:

    30. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

    31. Petroleumsfondet Opprettet i 1990 Finanspolitisk styringsmiddel som synliggjør statens bruk av petroleumsinntektene Inntekter = statens netto kontantstrøm fra sokkelvirksomhet + avkastning fra fondet statens netto konstantstrøm består av: innbetalte skatter og avgifter netto kontantstrøm fra SDØE aksjeutbytte fra Statoil fratrukket fjerningstilskudd og utgifter til Petoro

    32. Petroleumsfondet Utgifter = oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet Fondets markedsverdi 31.12.03 = 845,3 mrd kr Statsbudsjettet 2004 inntekter (ekskl. petr ) = 533,6mrd kr utgifter (ekskl. petr ) = 601,4 mrd kr oljekorrigert underskudd* = -67,8 mrd kr * Oljekorrigert underskudd: Inntekter utenom petr. inntekter - utgifter utenom petr.utgifter

    33. Petroleumsfondet

More Related