SPECTRUM i Norge

2. SPECTRUM i Norge Trondheim 2014-10-23 Bård Bie-Larsen • Seniorrådgiver | Senior AdviserSeksjon for museumsutvikling | Section for museums tel: +47 21 04 58 07 | mob: +47 45 23 70 83 bard.bie-larsen@kulturrad.no www.kulturradet.no/museum KULTURRÅDET | ARTS COUNCIL NORWAY

3. Dokumentasjon ICOMs museumsetiske regelverk

5. 2.20 Dokumentasjon av samlingen Museumssamlinger skal doku-­ menteres i samsvar med aksep­terte profesjonelle standarder. Samlings- dokumentasjonen skal inkludere en fyldig beskrivelse av hver enkelt gjenstand, dens tilknytning og eierhistorie, tilstand, behandling og opp­ bevaringssted. Samlingsdata skal oppbevares trygt, støttet av søkesystemer som sikrer medarbeidere og andre rett- mes­sige brukere tilgang til in- forma­sjonen.

6. 3.2 Tilgang til samlingene Museer er spesielt forpliktet til å gjøre samlingene og all relevant informasjon så langt som mulig fritt tilgjengelig. Det må likevel tas hensyn til begrensninger av fortrolighets­ og sikkerhets- messige årsaker

7. 4.2 Formidling av gjenstandene Museer skal påse at den in- for­masjonen som gis i utstillinger er vederheftig, nøyaktig og viser tilbørlig hensyn til grupper eller trosforestillinger som be- hand­les.

8. 2.20 Dokumentasjon av samlingen Museumssamlinger skal doku-­ menteres i samsvar med aksep­terte profesjonelle standarder. Samlings- dokumentasjonen skal inkludere en fyldig beskrivelse av hver enkelt gjenstand, dens tilknytning og eierhistorie, tilstand, behandling og opp­ bevaringssted. Samlingsdata skal oppbevares trygt, støttet av søkesystemer som sikrer medarbeidere og andre rett- mes­sige brukere tilgang til in- forma­sjonen.

9. SPECTRUM? Forventninger, hva kan SPECTRUM være / gi • faglig veiledning til museene • grunnlag for utvikling av mer spesialiserte retningslinjer, kurs og veiledningsmateriell • referanse for alt fra kravspesifikasjoner til utvikling av dataverktøy til stillingsbeskrivelser • en inngangsport til internasjonale fora for samlingsforvaltere • økt bevissthet og kunnskap om samlingsforvaltning • mer enhetlig praksis og bedre dokumentasjon (etterprøvbarhet, oversikt, anvendelige data) • forenklet kompetanseutveksling (og utvikling) i museumssektoren • fundament for utvikling av IKT-verktøy til museene • effektivisering av samlingsforvaltningen • bedre statistikk og rapportering

10. SPECTRUM i Norge? Seminarer og workshops førte til at fire museer vurderte SPECTRUM i 2013 Kulturrådet ba museene: • beskrive organisasjonen • navngi standarder, retningslinjer og programvare museet brukte • beskrive erfaringer med Collections Link, SPECTRUM, Appendikset samt andre ressurser knyttet til SPECTRUM • vurdere SPECTRUM-prosedyrene og hvorvidt museet når minstestandarden • vurdere informasjonskravene i SPECRUM og si hvorvidt de er tilfredsstillende for museet

11. De fire museene • Vestfoldmuseene (VM) • Haugalandmuseene (HM) • Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design(NMK) • Museene i Sør-Trøndelag (MiST)

13. Vurdering av alle prosedyrene Vi ba museene bsvare 8 spørsmål til alle de 21 prosedyrene. Nedenfor er de 3 første spørsmålene. • RELEVANS - er prosedyren relevant for museet? • Angi dette på en skala fra 1-4, der 1 betyr at museet ikke berøres av prosedyren, mens 4 angir at prosedyren beskriver kjernevirksomhet. • PRAKSIS – møter museet kravene i SPECTRUM? • Angi dette på en skala fra 1-4, 1 = museet svarer ikke på minimumskravene; 2 = museet svarer på minimumskravene; 3 = museet svarer til SPECTRUM fullt ut, 4 museet har strengere krav og en praksis som går utover SPECTRUM • SPECTRUM? – i hvilken grad gir prosedyren og informasjonselementen en mal for ønsket praksis i museet? • Angi dette på en skala fra 1-4, der 1 = nei og 4 = ja MERK: i ett av museene gav to avdelinger separate svar på spørsmålene

14. RELEVANS PRAKSIS SPECTRUM?

15. VEILEDING – har museet skriftlige veiledninger for dem som skal utføre arbeidsoppgavene prosedyren beskriver? • Svaralternativer: JA, NEI eller DELVIS

16. Skriftlige retningslinjer

17. FORANKRING – har museet strategi-, policy- og plandokumenter som forankring for arbeidsoppgavene som beskrives? • Svaralternativer: JA, NEI eller DELVIS • (MERK: ved fremtidig bruk av spørreskjemaet vil vi skille mellom policy- og plandokumenter)

18. POLICIES AND PLANS

19. RESSURSER – har museet kompetanse og kapasitet til å møte minimumskravene? • Svaralternativer: • JA • KOMP (=kompetanse, men ikke kapasitet) • KAP (=kapasitet men ikke kompetanse) • NEI

21. Konklusjoner • SPECTRUMprosedyrene er (for det meste) relevante for museene • museene møter stort sett ikke minstekravene i standarden • SPECTRUM blir oppfattet som gode beskrivelser av en ønsket (god) praksis, selv om det er behov for tilpasninger til norsk museumsvirkelighet • museene forventer at SPECTRUM vil gi økt bevissthet om samlingsforvaltning, om viktigheten av klar ansvarsfordeling og bedre forankring i policy- og plandokumenter • SPECTRUM med tilliggende ressurser bør være en lenket, nettbasert ressurs • et brukersamfunn knyttet til SPECTRUM og til samlingsforvaltning er bra og forventes å gi bedre kommunikasjon i museumssektoren • de største utfordringene for å møte kravene i standarden, er i følge museene manglende personalressurser og manglende støtte i programvaren som brukes • museene forventer på lang sikt en mer effektiv og etterprøvbar samlingsforvaltning som følge av SPECTRUM

22. 2013 - 2015 • foreløpig oversettelse av SPECTRUM (prosedyrene) • vurdering av SPECTRUM • Kulturrådet som SPECTRUM National Partner • Kvalitetssjekk av oversettelse • Første oversettelse av appendiks • Kvalitetssikring av appendiks • SPECTRUM No publiseres mot slutten av 2015

23. SPECTRUM-I Idéer til videreutvikling av SPECTRUM internasjonalt • Utvikle en oppdatert informasjonspakke som støtte for dem som argumenterer for verdien av SPECTRUM i et land eller en institusjon • Utvikle et måleverktøy (benchmarking) til SPECTRUM som kan hjelpe museene til å evaluere egen praksis i forhold til SPECTRUM (jf. Benchmarks 2.0) • Tilby kursing og veiledning, gjerne knyttet til et måleverktøy • Skille mellom forskjellige prestasjonsnivåer i SPECTRUM, med differensierte krav til praksis (jf. Benchmarks 2.0) • XML-strukturering av prosedyrer og appendiks (språk, identifikatorer, ressurser etc.) • Unike identifikatorer (prosedyrer, informasjonsgrupper og –elementer, definisjoner etc.) • Publisere SPECTRUM som åpne data • Lenke prosedyrer, informasjonsgrupper og –elementer, men også terminologi, autoritetsregistre, Hjelp og råd etc. • Mappe SPECTRUM til CIDOC-CRM

25. Benchmarks2.0 Trondheim 2014-10-23 Bård Bie-Larsen • Seniorrådgiver | Senior AdviserSeksjon for museumsutvikling | Section for museums tel: +47 21 04 58 07 | mob: +47 45 23 70 83 bard.bie-larsen@kulturrad.no www.kulturradet.no/museum KULTURRÅDET | ARTS COUNCIL NORWAY

26. Selvevaluerings-verktøy Museumsmeldingen: Utvikling av et selvevalueringsopplegg. ABM-utvikling skal, delvis basert på egne erfaringer og på erfaringer i utlandet, videreutvikle et selvevalueringsopplegg som institusjonene skal bruke for å vurdere sterke og svake sider ved egen institusjon. Målet med et slikt spesialtilpasset opplegg for museer er å etablere en oversiktlig og enkel plattform for planlegging og prioritering av arbeidsoppgavene i museene både på kort og lang sikt. Å utvikle museene som organisasjoner fordrer bevissthet om både faglige, tekniske og administrative funksjoner. St.meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum s. 158

27. Benchmarks 2.0 Benchmarks i samlingsbevaring for museer, arkiv og bibliotek. Et selvevalueringsverktøy som setter klare og realistiske mål for samlingsbevaring, slik at en organisasjon kan måle sin virksomhet mot allment aksepterte kvalitetskrav. Utgitt av MLA (2011) Redaktør: Alex Dawson, Standards Manager, Collection Trust Forvaltes av Collections Trust Benchmarks in Collection Care 2.0 er lisensiert under Creative Commons CC BY SA 3.0 unported og kan brukes, også kommersielt, endres og omformes – så lenge man oppgir kilden. Lisensen gjelder for alt som er avledet av originalen.

28. http://www.collectionstrust.org.uk/benchmarks-in-collections-carehttp://www.collectionstrust.org.uk/benchmarks-in-collections-care

29. Bruksområder Benchmarks er et forvaltnigsverktøy som kan brukes som en del av en organisasjons planleggingssyklus - for å vurdere og planlegge virksomhetens samlingsbevaringsarbeid og måle utviklingen på feltet i forhold til planene. Spesifikt kan Benchmarks kan: • bidra til å understreke viktigheten av samlingsbevaring • bidra til å vise måloppnåelse innen samlingsbevaring • indikere hvilke felter som bør forbedres • tilby et praktisk rammeverk for å gjennomføre evalueringer og lage planer • tilby et rammeverk for risikohåndtering i forvaltningen av samlingene • bidra til å dokumentere virksomheten

30. Benchmarks 2.0 No Benchmarks på norsk Benchmarks på norsk – et eksempel på museumsutvikling som samspill mellom museene og Kulturrådet. • Peter Juga ved MiST begynte å bruke Benchmarks (som han kjente fra før) og han og Peter Andreas Kjeldsberg (også MiST) gjorde en første oversettelse • MiST kontaktet Kulturrådet og ba om å få presentere det de hadde gjort • Kulturrådet engasjerte Per Øyvind Riise til å gå gjennom oversettelsen, strukturere den mot svensk og engelsk versjon • Og nå har vi en versjon 0.9 på norsk, klar til bruk

31. Hva er Benchmarks? …et excelark, en metode, et verktøy • 10 virksomhetsfelter innen samlingsbevaring • 3 prestasjonsnivåer innenfor hvert av feltene • 302 sjekkpunkter, fordelt på de forskjellige virksomhetsfeltene og nivåene • 3 svaralternativer og et kommetarfelt til hvert av sjekkpunktene • beskrevet i en PDF-fil • omsatt i en excelarbeidsbok som summerer og presenterer resultatene av en gjennomgang • introduksjon, hvordan gjøre det, ordliste

32. 10 virksomhetsfelter • POLICY • BYGNINGER • MAGASINER • RENHOLD • HÅNDTERING OG BRUK • OVERVÅKNING AV MILJØ • KONTROLL MED MILJØ • KONSERVERING • KOPIER • KRISEBEREDSKAP

33. 3 prestasjonsnivåer • GRUNNLEGGENDE (Basic; Grundläggande nivå) • GOD (Good; God nivå) • BEST (Best; Utmärkt nivå)

34. 302 sjekkpunkter, med 3 svarmuligheter for hvert • OPPFYLT (Met; Uppnått) • DELVIS OPPFYLT (Partly met; Delvis uppnått) • IKKE OPPFYLT (Not met; Ej uppnått)

35. excelboka • INSTRUKSJONER • 10 ARK, ETT FOR HVERT AV VIRKSOMHETSFELTENE • GRUNNLEGGENDE (oppsummering) • GOD (oppsummering) • BEST (oppsummering) • SAMLET (oppsummering)

40. muligheter • Virksomheten kan velge å legge seg på samme nivå innefor alle virkefeltene, velge å ha forskjellig ambisjonsnivå de forskjellige virkefeltene i mellom, vurdere ulikt prioriterte samlinger på forskjellige nivåer etc. • Virksomheten kan rapporteres, og resultater og utfordringer kan sammenligne seg med andre institusjoners tilsvarende, ut fra konkrete parametre • Museene kan velge å rapportere til Kultudepartementet og relatere virksomheten innen samlingsbevaring til Benchmarks 2.0 • Kulturrådet får greie referanserammenr for å tolke museenes årlige vurderinger og oppnådde mål (dersom mange refererer til Benchmarks

41. COPE Create once, publish everywhere! • Fra analog til digital informasjonsforvaltning • Fra informasjon som er stedsbundet og i kontekst til informasjon som kan flyte og dukke opp i et utall kontekster • Fra stadig reproduksjon av informasjon til gjenbruk av informasjon • fra sammenhengende, men adskilt informasjon innenfor institusjoner til oppstykket, men sammenlenket informasjon i skya • Fra slingringsmonn til absolutt presisjon

44. repcol (Even Westvang/bengler) http://repcol.bengler.no/

45. repcol visualisering av samlingene til Nasjonalmuseet • kunstnernavn • kjønn • kunstners fødsels- og dødsår • datering av verk • datert ervervelse • bilder

46. repcol hva får vi ut av visualiseringer som denne? • et bilde av trender og hovedtrekk i historien • en annen og oversiktlig inngang til et stort materiale enn katalogen • kjønnsfordeling i samlingen og historikken i dette • interesse for bestemte kunstnerskap • innsamling i samtiden, eller retrospektiv innsamling

47. repcol hva trengs? • konsistente data