1 / 33

JUS201

JUS201. Dag 10 20.11.09. Dagens program. Regler om forskrifter Kompetanse til å sette vilkår i vedtak Avtaler om myndighetsutøvelse. Forskrifter. Forvaltningslovens regler om forskrifter. Lovens kap. VII

aretha
Download Presentation

JUS201

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. JUS201 Dag 10 20.11.09

  2. Dagens program • Regler om forskrifter • Kompetanse til å sette vilkår i vedtak • Avtaler om myndighetsutøvelse

  3. Forskrifter

  4. Forvaltningslovens regler omforskrifter • Lovens kap. VII • Gjelder myndighetsvedtak som er bestemmende for en ubestemt krets av private personer • Gjelder ikke instrukser og reglementer internt i forvaltningen • Sentrale forskrifter - gjelder hele landet • Lokale forskrifter - begrenset område

  5. Varebetegnelse: Fløteis/gräddglass Nettoinnhold: 73 g (125 ml) Ingredienser: Melk/mjölk, fløte/grädde 19%, kjeks/kex 15% (bl.a. hvetemel, vegetabilsk fett, emulgator (soyalecitin), salt), sjokoladeovertrekk/vekaoovertræk/kakaoöverdrag 12,5% (bl.a. kakao), sukker/socker, hasselnøttkrokan 2,5%, glukosesirup/stärkelsesirap, myse-/valle-/vasslepulver, vegetabilsk emulgator (mono- og diglyserider av fettsyrer), stabilisatorer (guarkjernemel/guargummi, natriumkarboksymetylcellulose, karragenan), aroma (bl.a. etylvanillin, vanillin). Næringsinnhold/Näringsvärde/Nutritional information per 100 g Energi/Energy 1300 kJ 310 kcal Protein 3,5 g Karbohydrat/Kulhydrat/ Kolhydrater/Carbohydrate 35 g Fett/Fedt/Fat 17 g

  6. Gjelder turbuss Forvaltningslovens regler om forskrifter • Rt. 1998 s.73 • Skiltet er en forskrift • Kan tolkes av retten • Kan være ugyldig

  7. Høring av forskrifter • Fvl. § 37: Høring • Hvorfor gjennomføre høringer? • Hvem bør forhåndsvarsles?

  8. Høring av forskrifter • Hvorfor gjennomføre høringer? • Demokratisering av beslutningsprosessene • Bedre koordinering mellom ulike forvaltningsorganer • Høringsinstansene kan bidra til bedre opplysning av saken • Hvem bør forhåndsvarsles? • De som antas å bli berørt av forskriftene • De som har spesiell kunnskap om det aktuelle livsområdet • Prinsipielt mulig å forelegge saken for enkeltpersoner – ikke vanlig

  9. Kunngjøring av forskrifter • Fvl. § 38: Kunngjøringsform • Hjemmelskjeden helt fra de folkevalgte må beskrives. • Lover • Forskriftshjemler • Delegasjoner • Kunngjøres i Norsk Lovtidend / Lovdata • Annen kunngjøring i unntakstilfeller

  10. Kunngjøring av forskrifter • Fvl. § 39 hovedregel: • En forskrift kan ikke brukes på handlinger som har skjedd før kunngjøring • Beslektet med Grl. § 97 – lover kan ikke gis tilbakevirkende kraft • Fvl. § 39 er strengere • Større krav til informasjon • Ingen kraft fra vedtak til kunngjøring

  11. Kompetanse til å sette vilkår i vedtak

  12. Kompetanse til å sette vilkår i vedtak • Vilkår og vilkår • Vilkår i lover og forskrifter = betingelser for å bruke regelen • Vilkår i en kontrakt = de rettigheter og plikter som er avtalt • Vilkår i et vedtak = plikter som pålegges sammen med et positivt vedtak • Forvaltningen kan i et begunstigende vedtak sette vilkår som medfører plikter • Hva med legalitetsprinsippet? • Hvilke plikter kan man bli pålagt? • Når åpner lovene for å sette vilkår?

  13. Når kan det settes vilkår? • Loven må tolkes • Noen regler gir ikke rom for ekstra vilkår • Lovbundet kompetanse • Eks: alderspensjon • Noen regler overlater detaljene til forvaltningen • Skjønnsmessig kompetanse • Kombinasjonen av tillatelse og vilkår er et effektivt styringsverktøy • Noen regler bestemmer at det kan settes vilkår – og om hva • Noen regler er tause om adgangen til å sette vilkår • Eks: Forurensningsloven av 13. mars nr. 6 1981 § 11 • Eks: Jordloven av 12. mai nr. 23 1995 § 12,3

  14. Grensene for hva slags vilkår som kan settes • Vilkårskompetansen er en ”glipp” i legalitetsprinsippet • Vilkårene kan oppleves inngripende – ville isolert sett krevd lovhjemmel • Pliktene pålegges sammen med en begunstigelse – pakken må sees under ett • Helhetsvurdering • Vilkårene må ha saklig sammenheng med begunstigelsen • Lovens formål har stor betydning • Vilkårene ikke være uforholdsmessig tyngende i forhold til det forvaltningen oppnår • Vilkårene må ikke være urimelig inngripende for privat part

  15. Kan vilkårene endres etter vedtaket? • Vilkårene må pålegges i vedtaket • Nye og endrede vilkår er omgjøring • Omgjøring trenger egen hjemmel • Hovedregler i fvl § 35 • Omgjøringshjemmelen kan finnes i det første vedtaket eller loven vedtaket ble truffet etter, jf fvl § 35, 5 • Eks: Forurensingsloven § 18 • Noen ganger er ”nye” vilkår bare en presisering av de opprinnelige vilkårene • Ikke omgjøring • Eks: Rt. 1961 s. 297 (Glacier blue-dommen)

  16. Avtaler om myndighetsutøvelse

  17. Løfter, avtaler og myndighetsutøvelse • Løfte • Utsagn som etablerer en ensidig forpliktelse for den som lover • Avtale • To eller flere parter binder seg til et sett av forpliktelser og rettigheter. Plikt for en part er rettighet for den annen • Myndighetsutøvelse • Bruk av det offentliges ”høyhetsrett” til å forandre andres rettssituasjon • Kan myndighetsutøvelsen bindes av løfter og avtaler?

  18. Bør forvaltningsmyndighet kunne forhåndsbindes? • Muligheter innenfor skjønnskompetanse • Ikke mulig ved lovbundet kompetanse • Hensyn mot: • Forvaltningen skal ta vare på mange samfunnsinteresser – avtaler er mindre demokratisk • Betenkelig å binde framtidige beslutninger – politisk og økonomisk situasjon kan endre seg i mellomtiden • Forvaltningsrettens regler om saksbehandling passer ikke ved en forhandlingssituasjon • Hensyn for: • Enkelt og fleksibelt • Kan være en svært effektiv styringsmåte på noen områder

  19. Grensene for forhåndsbinding • Ulovfestede regler • Rettspraksis er ikke entydig – større muligheter nå enn tidligere • Vanskeligere ved brede skjønn • Lang binding verre enn kort • Mer betenkelig å binde seg til å ikke utøve myndighet enn å binde seg til en bestemt utøvelse • Enklere hvis det er stor sammenheng mellom de samfunnshensyn som ofres og de som tilgodeses • Domstolene har ofte tolket bort forhåndsbindingen • Eskemyrdommen (Rt. 1975 s. 620) • Kommunen solgte tomter for ”fri villabebyggelse” og tillot senere toetasjes rekkehus i samme boligfelt. • Tomtekjøperne kunne ikke kreve erstatning – Det var ingen avtale

  20. Grensene for forhåndsbinding • Trålrederidommen (Rt. 1992 s. 1235) • ”Dersom det anses nødvendig eller ønskelig for å fremme vedkommende hjemmelslovs formål, har jeg vanskelig for å se avgjørende hensyn mot at det bør være adgang til, i atskillig utstrekning å binde utøvelsen av forvaltningsmyndighet gjennom avtaler eller tilsagn på spesielleområder.” • Staten hadde lovet noen rederier å ikke endre fiskekvotene i en periode, men laget en ny forskrift likevel • Rederiene kunne kreve erstatning fordi Staten var bundet av en avtale.

  21. Gyldighetsproblemerved ”myndighetsavtaler” • Problemer kan oppstå for privat part • Organet hadde ikke materiell kompetanse • Feiltolket grensene for sin skjønnsmyndighet • Feil person ga løftet på vegne av det offentlige • Hadde ikke fullmakt • Eks: Ordfører og rådmann kan ikke binde kommunestyret • Saksbehandlingsreglene for vedtaket ikke fulgt • Hvilke av reglene gjelder når vedtaket er del av en avtale? • Vedtaket kan omgjøres etter fvl § 35 siste ledd • Annen omgjøring kan vanskelig gjøres – til gjengjeld kan privat part ikke klage etter fvl § 28.

  22. Hvilke motytelser kan forvaltningen kreve? • Nært beslektet med å knytte tyngende vilkår til en tillatelse • Samme hensyn, men annen vekt når avtalen er frivillig • Men myndighetene har et ”monopolprodukt” og kan presse hardt • Reglene om myndighetsmisbruk gir en grense • Motytelsene må ha saklig sammenheng med hovedytelsen • Motytelsene må ikke være grovt urimelige • Det må ikke gjøres usaklig forskjell på private parter i samme posisjon. • Eks: Tjøme-dommen (RG 1969 s. 325) • Kommunen krevde å få kjøpe en strandeiendom til uvanlig lav pris i bytte med en byggetillatelse til et motell – Retten mente dette var misbruk av myndighet selv om hovedformålet var å sikre friluftsinteresser

  23. Fvl. § 41 - En regel om gyldighet

  24. Fvl. § 41En regel om gyldighet • Gjelder saksbehandlingsfeil • Ikke personelle og materielle feil • Visse vedtak er gyldige på tross av saksbehandlingsfeil • Skal ikke tolkes antitetisk • Sier ikke at alle andre feil fører til ugyldighet

  25. Fvl. § 41En regel om gyldighet • Hvilke vedtak er gyldige etter § 41? • Bestemmelsen gjelder enkeltvedtak • Vurderingstemaet er årsakssammenheng • Har feilen virket inn på vedtakets innhold? • Det stilles opp et sannsynlighetskrav • ”grunn til å regne med” – ganske sikkert – kanskje 75% • Avviker fra det vanlige kravet om sannsynlighetsovervekt – 51% • Negativt formulert ”ikke kan ha virket” • Omskrevet: 25% sikkert at feilen kan ha virket inn – likevel gyldig • Hvis det er større sannsynlighet kommer ulovfestede regler inn

  26. Fvl. § 41En regel om gyldighet • § 41 er utslag av et prinsipp • Reglene om gyldighet og ugyldighet av vedtak er ulovfestede - skapt av rettspraksis • Det finnes en generell ulovfestet regel som tilsvarer § 41 når det gjelder materielle og personelle feil. • En bit av de generelle gyldighetsreglene er lovfestet  § 41

  27. Fvl. § 41En regel om gyldighet • Noen typer feil vil lettere kunne påvirke resultatet • Inhabilitet • Saken ikke tilstrekkelig opplyst • Flere små feil kan til sammen være nok • Dårlig begrunnelse kan indikere underliggende feil • Eks: Rt. 1981 s. 745 (Isene-dommen)

  28. Ugyldighetved prosessuelle feil • § 41- prinsippet sier ikke når vedtaket er ugyldig. Her gjelder ulovfestede regler: • Ugyldighet avhenger av en helhetsvurdering • Sannsynligheten for at feilen kan ha innvirket? • Hvor grove feil? • Hvor mange feil? • Hvor komplisert er saken? • Hvor inngripende er vedtaket? • Har parten delvis ansvar for feilen? • Er ugyldighet til skade for en privat part?

  29. Materielle feil Feil rettsanvendelse Feil fakta Feil i utnyttelse av skjønnsfrihet Utenforliggende hensyn Usaklig forskjellsbehandling Grov urimelighet Vilkårlighet Uforholdsmessighet Personelle feil Feil organ Ulovlig delegering Feil person Prosessuelle feil Brudd på forvaltningslovens regler Brudd på saksbehandlingsregler i aktuell særlov Brudd på ulovfestede krav til forsvarlig saksbehandling Grunner til ugyldighet NB !

More Related