Ord og begreper knyttet til beregninger av lokale forhandlinger

1. Ord og begreper knyttet til beregninger av lokale forhandlinger Flesland, 28. august 2012

2. Begrepene som skal forklares: • Hva er ”lønn”? • Grunnlønn • Månedsfortjeneste • Lønnsmasse • Lønnsutvikling • Datotillegg og årsvirkning • Pott (kap. 4) • Pro rata • Kostnad • Økonomisk ramme • Overheng • Glidning Til slutt: Hvilke lønnsdata har vi krav på å få innsyn i?

3. Beregner i lokale forhandlinger • Alle lokallag må ha en ”beregningsansvarlig”. Beregnerens oppgaver kan deles inn i tre hovedfaser: Forberedelsesfasen Forhandlingsfasen Avslutningsfasen Systematisere aktuelt tallmateriale Vite hva slags tallmateriale som eventuelt skal etterspørres Delta under beregning av pott (eventuelt lønnsmasse, pro-rata) Være tilgjengelig for forhandlingsdelegasjonen gjennom de lokale forhandlingene Fortløpende beregne kostnader i forhold til partenes krav og tilbud Kontroll av resultatet når forhandlingsfasen er over Være med på evalueringsarbeid i eget lokallag og bidra med opplysninger som fylkes- og sentralleddet vil etterspørre når forhandlingene er over. Side 3

4. To viktige grunnlagsdokumenter Hovedtariffavtalen B-rundskriv nr 7 fra KS Side 4

5. Hva er ”lønn”? ”Lønn” kan vise til ulike, mer konkrete, lønnsbegrep: Grunnlønn på måletidspunktet Månedsfortjeneste på måletidspunktet Kan oppgis per måned eller som årslønn Oppgitt som årslønn innebærer det lønn på måletidspunktet multiplisert med 12, og må ikke forveksles med faktisk lønn gjennom året.

6. Grunnlønn Grunnlønn er lønn uten faste og variable tillegg og overtid. Hvordan oppstår en persons grunnlønn? • lønn avtalt ved tilsetting • senere gitte sentrale tillegg • senere gitte lokale tillegg NB! Minstelønn og sikringsbestemmelser må være oppfylt!

7. Månedsfortjeneste Månedsfortjeneste er summen av grunnlønn og faste og variable tillegg (men ikke overtid). • faste tillegg er f. eks. funksjonstillegg • variable tillegg er f. eks. kvelds-/natt-/helligdagstillegg Månedsfortjeneste brukes ofte i offisiell statistikk. Det er altså mange måter å uttrykke ”lønn” på, og det er viktig at vi vet hvilke lønnselementer som inngår når begrepet brukes.

8. Lønnsmasse Lønnsmasse er summen av en gitt gruppe arbeidstakeres lønn i løpet av en bestemt periode. Eks: Lønnsmassen i kap. 4 B i Bærum kommune i 2011 er summen av årslønnen, basert på stillingsprosent, til alle som jobber i kap. 4 B i Bærum kommune i 2011. danner, sammen med faste tillegg, grunnlaget for beregning av potten i kap. 4 er nødvendig for å kunne regne ut hva lønnstilleggene utgjør i prosent, f.eks. for å kunne vurdere om vi har oppnådd pro rata er nødvendig for å kunne vurdere den økonomiske uttellingen i kap. 3.4 og 5.

9. Lønnsutvikling Lønnsutvikling for grupper uttrykkes i prosent. Lønnsutvikling er særlig aktuelt å se på: • Når vi skal utarbeide krav • Når vi skal vurdere tilbud (og til slutt: resultat)

10. Datotillegg og årsvirkning Datotillegg er lønnstillegg gitt fra og med en bestemt dato. • Eks: Det gis et lønnstillegg på 3 % per 1. mai (datotillegg). Det betyr at grunnlønnen per 30. april økes med 3 %. Årsvirkning er virkningen et lønnstillegg har i det kalenderåret tillegget blir gitt. • Eks: De 3 % i eksemplet over ble gitt med virkningsdato 1. mai. Det betyr at i det kalenderåret tillegget ble gitt, virket det i 8 måneder. Årsvirkningen av dette tillegget er da 2 % (3 % * 8/12 = 2 %). • Det er tallet for årsvirkning som regnes inn i den økonomiske rammen. Hvis det med samme årsvirkning var en annen virkningsdato, måtte vi regnet om: • Eks: Virkningsdato 1. juli medfører at tillegget skal virke 6 måneder i det kalenderåret tillegget gis. Da må datotillegget være 4 % (2 % * 12/6 = 4 %). • dette ville i sin tur gjort overhenget inn i neste år større

11. …..

12. Pott (kap. 4) Potten er den summen av tillegg som skal fordeles i de lokale forhandlingene (”kostnadsrammen”). • Fra sentrale parter er potten angitt som en prosent av lønnsmassen. • Eks: I 2012 ble de sentrale partene enige om at det per 1. august skulle føres lokale forhandlinger i kap. 4 for en pott tilsvarende 1,2 % av lønnsmassen i kap. 4. • Viktig: 1,2 % er datotillegget, og er det man skal forholde seg til lokalt. Årsvirkningen er 0,5 % (1,2 % * 5/12 = 0,5 %), og er det som inngår i den sentrale økonomiske rammen. • Arbeidsgiver lokalt kan tilføre ekstra midler (vanligvis i sluttfasen). Pott kan også være et aktuelt begrep i kap. 3.4 og 5.

13. Pott (kap. 4) forts. ”Partene lokalt fastsetter den totale pottens størrelse for arbeids-takere som er omfattet av forhandlingene etter dette punkt.” (HTA 4.A.1, tredje ledd) I praksis vil potten måtte beregnes av arbeidsgiver i kommunen/ fylkeskommunen. Hvordan kan vi da forsikre oss om at potten er riktig? • Be om at det nedsettes et partssammensatt beregnings-utvalg, slik at man skaper en felles forståelse av hvordan potten skal beregnes. • Be om grunnlagsdata som gjør det mulig å kontrollere utregningen. • Gjøre et overslag ut fra de opplysninger vi kjenner.

14. Pott forts.

15. Pott forts. – beregningsgrunnlaget (kap. 4) For 2012 gjelder følgende (jfr. KS’ B-rundskriv 7/2012): • Hva medregnes? • grunnlønn • faste tillegg (f. eks. funksjonstillegg) • Når medregnes det? • alle måneder med lønnsutbetaling i 2011 • istedenfor feriepenger regnes lønn utbetalt i mai to ganger • Hva medregnes ikke? • variable tillegg (f. eks. kvelds-/natt-/helligdagstillegg) • overtid • feriepenger

16. Pott forts. – beregningsgrunnlaget II (kap. 4) • Hvem medregnes? • Alle som omfattes av kap. 4 B eller 4 C med en på forhånd fastsatt arbeidstid per uke, uansett om de mottar lønn i form av månedslønn eller timelønn.

17. Pott forts. – beregningsgrunnlaget III (kap. 4) Disse stillingene skal ikke være med i beregningsgrunnlaget: a) arbeidstakere som omfattes av kap. 5 i HTA b) ledere som omfattes av kap. 3, pkt. 3.4.1 og 3.4.2 i HTA c) frikjøpte lokalpolitikere d) tillitsvalgte med frikjøp etter Hovedavtalens del B § 3-3 og som avlønnes iht. HTA kap. 3, pkt. 3.5 e) arbeidstakere på sysselsettingstiltak f) arbeidstakere lønnet som unge arbeidstakere (st. kode 7711 eller 6600) g) lærlinger (stillingskode 7666) h) kortvarige engasjementer, dvs. ansettelser på mindre enn 6 måneder i) ubesatte stillinger skal ikke være i beregningsgrunnlaget for den tiden av 2011 de var ubesatt

18. Pro rata Pro rata betyr ”forholdsmessig”, ”i forhold til hver enkelts andel”. Eks: Hvis våre medlemmers lønn utgjør 10 % av lønns-massen, må vi ha 10 % av potten for å oppnå ”pro rata”. Utfordringer: Har vi det nødvendige tallmaterialet til beregningen? Vet vi hvordan vi skal beregne pro rata? (3. Selve forhandlingene!)

19. Pro rata forts. Disse opplysningene må vi kjenne: Før forhandlingene: • Samlet lønnsmasse og våre medlemmers lønnsmasse i kap. 4 • Samlet lønnsmasse og våre medlemmers lønnsmasse i 4 B • Samlet lønnsmasse og våre medlemmers lønnsmasse i 4 C • Samlet lønnsmasse og kvinners/menns lønnsmasse i kap. 4 Underveis i (og etter) forhandlingene: • Samlet lønnstillegg og våre medlemmers lønnstillegg i kap. 4 • Samlet lønnstillegg og våre medlemmers lønnstillegg i 4 B • Samlet lønnstillegg og våre medlemmers lønnstillegg i 4 C • Samlet lønnsmasse og kvinners/menns lønnsmasse i kap. 4 Kjennskap til andre organisasjoners lønnmasse og lønnstillegg vil også være interessant.

20. Kostnad Kostnaden er tillegget korrigert for stillingsprosent. (NB! Funksjonstillegg gis som et fast beløp uavhengig av stillingsstørrelse og kostnaden skal derfor ikke korrigeres.) I kap. 4 skal summen av kostnader være identisk med potten. NB! Følgende skal IKKE belastes lokal pott (kap. 4): • sikringsbestemmelsen for leder og ped. leder • økninger i tillegg som følger av lønnsendringen (f. eks. kvelds-/nattillegg, overtid o.l.)

21. Økonomisk ramme Den økonomiske rammen består av følgende komponenter: • overheng fra forrige oppgjør • forventet glidning i perioden • nye tariffmessige lønnstillegg • kostnader ved andre avtaleendringer Hvis vi ser bort fra kostnader ved andre avtaleendringer, kan økonomisk ramme også betegnes som stipulert prosentvis årslønnsvekst fra foregående år til inneværende år.

22. Overheng Huskeregel: Overheng = ”hangover” fra i fjor • skyldes forskjellen mellom kalenderåret og ”tariffåret” • lønnstillegg gis som regel fra en annen dato enn 1. januar – de har en annen virkningsdato (ofte 1. mai) • uttrykkes i prosent og beskriver hvor mye lønnsnivået ved utgangen av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året • er et moment når det er snakk om økonomisk ramme og årslønnsvekst

23. Overheng – illustrasjon Nytt år Årslønnssnitt 2012 Årslønnsvekst Årslønns-snitt 2011 Overheng 1.1.2011 1.5.2011 31.12.2011 1.5.2012

24. Glidning Glidning refererer til de elementene i lønnsutviklingen som ikke skyldes sentralt avtalte lønnstillegg (altså en ”restpost”). Mer presist: Forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessige sentralt avtalte lønnstillegg samme periode Hovedårsaker til glidning: • endringer i arbeidsstokken • høyere lønn ved tilsetting • ansiennitetsopprykk • 4.A.2- og 4.A.3-forhandlinger Glidning kan være positiv eller negativ.

25. Hva slags tallmaterial har vi krav på? ”I forbindelse med lokale forhandlinger etter lønnskapitlene i HTA, herunder kap. 3.4.1 og 3.4.2 har tillitsvalgte rett til å få faktiske opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår. Verken avtaleverket, offentlighetsloven eller personopplysnings-loven begrenser innsynsretten til slike opplysninger. Formålet med forhandlingene tilsier også at tillitsvalgte gis slik innsynsrett. I den grad virksomheten er et privat rettssubjekt har Datatilsynet uttalt at lønnsopplysninger på individnivå kan gis tillitsvalgte dersom denne underskriver på taushetserklæring.”

26. Lønnsforhandlinger etter kap. 3.4.1 og 3.4.2 • Det fremkommer av ordlyden i bestemmelsene i kap 3.4.1 og 3.4.2 at lønn til ledere fastsettes etter forhandlinger.  • Forhandlinger etter hovedtariffavtalen gjennomføres mellom partene, det vil si arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. Arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene kan bli enige om hvordan forhandlingene kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte

27. Kreves fra arbeidsgiver • Kapittel 4 Hele lønnsmassen som danner grunnlaget for pottutregningen, spesifisert på 4B og 4C • Kapittel 3 og 5: Hele lønnsmassen i hvert av de to kapitlene • Fra vedlegg 3 til Hovedtariffavtalen: Retningslinjer for lokale forhandlinger – God forhandlingsskikk: I forbindelse med lokale lønnsforhandlinger etter Hovedtariffavtalen kapittel 3,4 og 5 har tillitsvalgte rett til innsyn i lønnsopplysninger som er relevant for forhandlingene. Side 27

28. Husk I • Det viktigste er at dere er enige med arbeidsgiver om forståelsen av de begrepene som brukes før forhandlingene starter Side 28

29. Husk II • Etter at de lokale forhandlingene er sluttført, sender sentralleddet ut en undersøkelse til lokallagene via fylkeslagene. - Undersøkelsen etterspør tallopplysninger fra de lokale forhandlingene. Side 29

30. Hjelp frå fylkeslaget Torill Anne Siri Sindre Jarle ASKVOLL HØYANGER BALESTRAND BREMANGER AURLAND JØLSTER EID FØRDE GAULAR LEIKANGER FJALER GLOPPEN HORNINDAL LUSTER FLORA GULEN HYLLESTAD VIK LÆRDAL NAUSTDAL SELJE SOGNDAL SOLUND ÅRDAL STRYN VÅGSØY

31. Du skal nå kjenne til… … hvilke viktige grunnlagsdokumenter du må sette deg inn i … hva lønnsmasse er … hva grunnlønn er … hva pott er … hva pro rata er … hva kostnad er … hvilket tallmateriale du har krav på fra arbeidsgiver før forhandlingene starter … glidning, overheng, datotillegg og årsvirkning Lykke til med arbeidet! Side 31