1 / 60

Tid for tunge løft PISA-målingene – utfordringer for videregående opplæring i Vest-Agder

Tid for tunge løft PISA-målingene – utfordringer for videregående opplæring i Vest-Agder. Farsund 22. april 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo. PISA. 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse hvert tredje år med ulike fokusfag

bambi
Download Presentation

Tid for tunge løft PISA-målingene – utfordringer for videregående opplæring i Vest-Agder

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Tid for tunge løftPISA-målingene – utfordringer for videregående opplæring i Vest-Agder Farsund 22. april 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo

  2. PISA • 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag • Undersøkelse hvert tredje år med ulike fokusfag • PISA 2000: Lesing (Reading literacy) • PISA 2003: Matematikk (Mathematical literacy) • PISA 2006: Naturfag (Scientific literacy) • PISA 2009: Lesing • 2012, ........ • Alle tre fagene med hver gang for å kunne måle utvikling over tid

  3. PISA – et OECD-prosjekt • OECD – økonomisk samarbeid og utvikling • PISA – En studie med mål bestemt i konsensus på politisk nivå • Mål å skaffe gode og pålitelige data som beslutningsgrunnlag for utforming av nasjonal skolepolitikk • Men selvsagt ikke ”styrende”

  4. Utvalg av elever • 30 elever trekkes tilfeldig fra hver skole • Hvilke elever som kan fritas: • Elever med fysisk eller psykisk funksjonshemming • Elever med begrensede norskkunnskaper • Prosentandel elever som er fritatt i hvert land, er omtrent like og dokumenteres godt • Enkeltvis på skoler og/eller hele skoler • Forskjeller mellom land kan ikke tilskrives ulikheter i fritak

  5. Metode • To timers faglig prøve til elevene med oppgaver fra alle tre fagområder • Spørreskjema til elevene, 30 – 40 minutter • Spørreskjema til skolens leder

  6. Hva PISA måler • PISA kartlegger kompetanser som anses viktige i et livslangt perspektiv • Ikke utgangspunkt i landenes læreplan • Rammeverkene i de tre fagområdene er utviklet av fageksperter etter retningslinjer fra politisk nivå i OECD • Ikke en ”rettferdig” test ved at den tar hensyn til antall år på skolen, antall undervisningstimer etc • I tilfelle forklaringsvariable • Gir et bilde av situasjonen i hvert land i et internasjonalt perspektiv, målet er ikke å kartlegge den enkelte skole eller elev • Måling med høy og dokumentert kvalitet i alle ledd

  7. Resultater i naturfag

  8. Lesing

  9. Matematikk

  10. Prestasjoner i et nordisk perspektivover eller under OECD-gjennomsnittet

  11. Kjønnsforskjeller(positive verdier betyr her i guttenes favør)

  12. Spredningen blant elevene i de nordiske landene

  13. Variasjon mellom og innen skoler Mellom skoler Innen skolen

  14. Endring i norske prestasjoner fra 2000 - 2006

  15. Endringer i naturfag i nordiske land

  16. Endringer i lesing i de nordiske landene

  17. Endring i matematikk i nordiske land

  18. Kompetanser i naturfag Identifisere naturfaglige spørsmål Forklare fenomener naturvitenskapelig Bruke naturfaglig evidens

  19. Resultater for naturfagdisiplinene

  20. Elevenes motivasjon for naturfag

  21. Kjønnsforskjeller i selvvurdering Guttene har mye høyere selvvurdering i naturfag på tross av at jentene skårer litt høyere enn guttene på testen

  22. Holdninger til miljøspørsmål

  23. Bruk av datamaskiner – kjønnsforskjeller i Norge

  24. Hva de bruker data til - kjønnsforskjeller

  25. Lesevaner

  26. Noen eksempler på rammeverk og oppgaver

  27. A. Kontekst B. Kompetanse C. Kunnskap Hva du kan: - i naturfag (om den naturlige verden - om naturfag (om arbeidsmåter, logiske slutninger, kunnskapens status etc) - Identifiserer naturvitenskapelige problemstillinger - Forklarer fenomener naturvitenskapelig - Bruker naturvitenskapelig evidens Situasjoner som involverer naturfag og teknologi Hvordan du gjør dette, avhenger av D. Holdning Krever at du Hvordan du reagerer på naturviten-skapelige emner (interesse, verdsetting av naturvitenskapelige undersøkelser, holdning til miljøspørsmål)

  28. Trend: ”DRIVHUS” p-verdier

  29. Kalkstein A Leirskifer A KalksteinB LeirskiferB Skifer og granitt Grand Canyon Grand Canyon ligger i et ørkenområde i USA. Den er en svært vidstrakt og dyp dalkløft med mange bergarter som ligger lagvis. I tidligere tider har bevegelser i jordskorpen løftet disse lagene. I våre dager er Grand Canyon blitt opp til 1,6 km dyp på enkelte steder. I bunnen av kløften flyter elven Colorado. Det bildet av Gran Canyon du ser her, er tatt fra sørsiden. Man kan se forskjellige bergarter som danner kløftens vegger. Spørsmål 9 Hva er årsaken til at Grand Canyon ble dannet?

  30. Grand Canyon Spørsmål 10 Nærmere fem millioner mennesker besøker nasjonalparken Grand Canyon hvert år. Man er bekymret for slitasjen på parken fra et så stort antall besøkende. Kan man svare på følgende spørsmål ved hjelp av naturvitenskapelige studier? Sett ring rundt «Ja» eller «Nei» for hvert av spørsmålene. • Kompetanse 1. Kunne identifisere naturvitenskapelige problemstillinger • Avgjøre om et spørsmål er mulig å utforske naturvitenskapelig • Identifisere nøkkelord for å søke etter naturfaglig informasjon • Kjenne til de viktigste trinnene i en naturvitenskapelig undersøkelse

  31. Grand Canyon Spørsmål 11 Temperaturen i Grand Canyon varierer fra mindre enn 0 °C til mer enn 40 °C. Selv om området er ørken, inneholder sprekker i fjellet av og til vann. På hvilken måte bidrar disse temperaturvariasjonene sammen med vannet til å øke forvitringen av fjellet? • Når vannet fryser, oppløses det varme fjellet. • Vannet binder fjellet sammen. • Vannet sliper fjelloverflaten. • Når vannet fryser, utvider det seg i fjellsprekkene. • Spørsmål 12 • I laget med kalkstein A i Grand Canyon finnes det mange fossiler av marine dyr, som muslinger, fisker og koraller. Hva skjedde for millioner av år siden som kan forklare at slike fossiler finnes der? • Tidligere folkestammer har transportert havprodukter fra havet helt til dette området. • Før i tiden var havet mer opprørt enn i dag og kjempebølger dro med seg marine dyr langt innover landet. • I denne tidsepoken var dette området dekket av et hav som senere har trukket seg tilbake. • Noen marine dyr levde på landjorda før de flyttet seg til havet.

  32. GRAND CANYON p-verdier

  33. Grand Canyon

  34. SUR NEDBØRStatuene på bildet nedenfor kalles Karyatidene og ble satt opp på Akropolis i Athen for mer enn 2500 år siden. Statuene er laget av en type stein som kalles marmor. Marmor består av kalsiumkarbonat. I 1980 ble de opprinnelige statuene, som var tæret av sur nedbør, flyttet til et museum på Akropolis og erstattet med kopier.

  35. Felles tekst til enheten:Vanlig nedbør er litt sur fordi den har absorbert noe karbondioksid fra lufta. Sur nedbør er surere enn normal nedbør fordi den i tillegg har absorbert andre gasser som svoveloksider og nitrogenoksider. Oppgave 1:Hvor kommer svoveloksidene og nitrogenoksidene i lufta fra?

  36. Oppgave 2 Man kan finne ut hvordan sur nedbør virker på marmor ved å legge marmorbiter i eddik over natten. Eddik og sur nedbør har omtrent samme surhetsgrad. Når man legger en marmorbit i eddik, dannes det gassbobler. Man kan finne massen til den tørre marmorbiten før og etter forsøket. En marmorbit har en masse på 2,0 gram før den legges i eddik over natten. Dagen etter tar man opp biten og tørker den. Hva er massen av den tørkede marmorbiten? A. Mindre enn 2,0 gram B. Nøyaktig 2,0 gram C. Mellom 2,0 og 2,4 gram D. Mer enn 2,4 gram

  37. Oppgave 3 Noen elever som gjorde dette forsøket, la også marmorbiter i rent (destillert) vann over natten. Forklar hvorfor elevene tok med denne delen i forsøket sitt. …………………………………………………………………………………………………………..

  38. Skritt Bildet viser fotavtrykkene til en mann som går. Skrittlengden P er avstanden mellom bakre kant av to påfølgende fotavtrykk. For menn gir formelen n/P = 140 et tilnærmet forhold mellom n og P hvor, • n = antall skritt pr. minutt, og • P = skrittlengde i meter.

  39. Oppgave 1 • Hvis formelen gjelder for Haralds måte å gå på, og Harald tar 70 skritt pr. minutt, hva blir Haralds skrittlengde? Vis hvordan du fant svaret.

  40. Oppsummering av hovedfunn • Nedgang i alle fagområdene • Under OECD-gjennomsnittet og svakest av de nordiske landene • Store kjønnsforskjeller i lesing i jentenes favør • Større spredning blant elevene enn i de andre nordiske landene • Men spredningen forklares i forholdsvis liten grad av hjemmebakgrunn • Forholdsvis små forskjeller mellom skoler

  41. Tid for tunge løft • Noen stikkord, fra denne og tidligere PISA- undersøkelser, PISA+ og annen klasseromsforskning (Haug 2007) • Lavt læringstrykk • Elevene behandles som ”selvregulerte” • Arbeidsplaner, et problematisk middel for tilpasset opplæring? • Mye aktivitet uten klare mål • Lite gjennomgang og lite oppsummering • Det er ”lov” å gjøre ingen ting • Mye tid går bort til ikke-faglige oppgaver

  42. (forts.) • Skoleeier: Styrking av skolefaglig kompetanse • Behov for tettere oppfølging av skoleresultater • Rektor for lite pedagogisk leder • Med fokus på elevenes læring. • Tettere oppfølging av faglig framgang. Kommunale prøver etc • Styrking av læreren som faglig og pedagogisk autoritet • Mindre papirarbeid og møter • Mer tid til forberedelse og etterarbeid av god undervisning

  43. www.pisa.no

  44. PISA og nasjonale prøver:Resultater fra Vest-Agder i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

  45. Nasjonale prøver på 8. trinn • Prestasjonene er i PAS angitt som prosentfordeling på nivåer fra 1 til 5 • Fylker (og noen kommuner) er her sammenliknet og rangert etter gjennomsnittlig ”nivå”.

  46. Lesing 8. trinn: Nasjonale prøver fordelt etter fylke

  47. Lesing 8. trinn: Nasjonale prøverStorbyer

  48. Regning 8. trinn: Nasjonale prøver fordelt etter fylke

More Related