1 / 16

GLOBALISERINGENS ELITESKOLER - en utfordring for det nasjonale skoleverket?

GLOBALISERINGENS ELITESKOLER - en utfordring for det nasjonale skoleverket?. Foredrag på Educator-konferansen 2005, Runni ungdomsskole, Årnes, Nes, Akershus: Bedre norsk offentlig skole raskt: muligheter og begrensninger, Årnes 26. august 2005. INNLEDNING. Hva ser vi internasjonalt?

brand
Download Presentation

GLOBALISERINGENS ELITESKOLER - en utfordring for det nasjonale skoleverket?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. GLOBALISERINGENS ELITESKOLER - en utfordring for det nasjonale skoleverket? Foredrag på Educator-konferansen 2005, Runni ungdomsskole, Årnes, Nes, Akershus: Bedre norsk offentlig skole raskt: muligheter og begrensninger, Årnes 26. august 2005

  2. INNLEDNING • Hva ser vi internasjonalt? • Hvordan reagerer Norge? • Hva kommer til å skje i Norge?

  3. HOVEDPUNKTER I FOREDRAGET 1. LÆREPLAN/LÆRINGSORGANISERING • Fag og elevsentrering samtidig • Sterk vekt på kunnskap – forutsetning for kompetanse og moralsk bevissthet • Sterk vekt på prøver som middel til forbedring • Forskyvning fra progressivisme til essensialisme blandet med progressivisme

  4. HOVEDPUNKTER I FOREDRAGET 2. SKOLEORGANISASJONEN • Høykvalifisert ledelse med stor myndighet, på kontrakt • Høykvalifiserte lærere, på kontrakt • Ekstern evaluering av skolen/akkreditering

  5. HOVEDPUNKTER I FOREDRAGET 3. DEN OFFENTLIGE SKOLENS OMGIVELSER 1) Privat/friskoler • Stimulering til flere friskoler • Mer lokal fleksibilitet • Foreldreinvolvering • Indirekte konkurranse 2) England • Arbeiderpartiledet kvalitetsreform • Utdanningspolitikken relativt lite kontroversiell • Likhetsverdien koblet til kvalitetsskole for alle

  6. HOVEDPUNKTER I FOREDRAGET 3) Finland • Best i kvalitetsklassen • Læreryrket høyest sosial status • Likeverd som verdi står høyt 4) Utdanning som verdi • Europeisk gjennomsnitt: 81 % • Norge: 48 % • Norge: 20 % lavere enn nordiske naboer

  7. HOVEDPUNKTER I FOREDRAGET 5) Norsk motstandsbevegelse • Fagforeninger • Media • Utdanningsbyråkratiet • Pedagogiske forskere • Politiske partier

  8. I. HVA SER VI INTERNASJONALT? • LÆRINGSORGANISERINGEN • Mål • Metodikk • Evaluering • Læreplanfilosofi

  9. I. HVA SER VI INTERNASJONALT? 2. SKOLEN SOM ORGANISASJON • Materiell standard • Skoleeier/styre • Rektor • Lærerne • Ansettelsesforhold • Administrativt personale • Finansiering

  10. I. HVA SER VI INTERNASJONALT? 3. ENGLAND – KVALITETSSKOLE FOR ALLE • Økt foreldreengasjement i skolen • Reformere styringsstrukturen i skolen • Gjøre det lettere for nye friskoler • Reformere rolle og makt til Skoleinspektoratet (OFSTED) • Øke den faglige standarden i skolen

  11. I. HVA SER VI INTERNASJONALT? 4. FINLAND • Kvalitet på lærerrekrutter • Kvalitet på lærerutdanning • Læreryrket har meget høy sosial status • Konsensus mellom partier og fagforeninger • Økonomisk faseforskyvning innen Norden • Utdanning stadig viktig for sosial mobilitet • Sterke likhetsverdier – som Norge • Forskjell i læreplantradisjon

  12. II. HVORDAN REAGERER NORGE? • SISTE 4 ÅR: INTERNASJONALISERING • De nasjonale prøvene • Mer kvalifiserte lærere og sterkere skoleledere • Privatskoler

  13. II. HVORDAN REAGERER NORGE? 2. NORSK MOTSTANDSBEVEGELSE • Den pedagogiske lobbyen • tunge fagorganisasjoner • deler av utdanningsbyråkratiet • vesentlige deler av den pedagogiske forskningen • de politiske partiene som representerer disse aktørgruppene, og • deler av media • Mediemakt mot utdanningsreformer

  14. III. HVA VIL SKJE I NORGE? 1. MED NY ”RØD-GRØNN” REGJERING 2. ENDRINGER UANSETT REGJERINGSTYPE • Læreplaner • Lærerutdanning • Skoleledelse • Konkurranse ”I PISA år 2099 er Norge på topp i matematikk og naturfag”

  15. TIL SLUTT: KUNNSKAP ER MAKT • Global kunnskapsøkonomi ”fordrer at der vites meget” 2. Arbeiderpartiet er hoveddrivkraften - i England

  16. MULIGE SPØRSMÅL til diskusjon – etter foredraget, hvis tid • Hvor sterk er egentlig den pedagogiske lobbyen? • Hva kan komme til å endre nordmenns syn på utdanning som verdi? • Hvordan vil friskolene påvirke norsk skoleutvikling? • Hva kan være risiko ved sakte internasjonalisering av norsk utdanning?

More Related