1 / 24

Lesestrategier og leseforståelse

Lesestrategier og leseforståelse. Lesestrategier er alle de aktive mentale prosessene og valgene som elever tar i leseprosessen for å forstå teksten Lesestrategiforskningen er en kognitiv retning innenfor leseforskningen.

carol
Download Presentation

Lesestrategier og leseforståelse

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Lesestrategier og leseforståelse • Lesestrategier er alle de aktive mentale prosessene og valgene som elever tar i leseprosessen for å forstå teksten • Lesestrategiforskningen er en kognitiv retning innenfor leseforskningen. • Vi skal bruke lesestrategiforskningen til å lykkes med lesing i klasserommet som er et sosialt rom.

  2. Forskningsbasert vei til bedre leseforståelse • Lesestrategiforskningen baserer seg på omfattende studier om hva gode lesere gjør for å forstå tekster • Lesestrategiforskningen sier dels hva lesere gjør, og dels hva lærere som lykkes med å utvikle gode lesere gjør, i Michael Pressleys forskning. • Lesestrategier legger vekt på at gode lesere gjør ulike ting i ulike faser av lesingen og bryter lesingen opp i tre faser: Før, underveis og etter lesingen. • Dette er en kunnskapsbasert vei til bedre leseforståelse hos elevene. • Hovedsaken med lesestrategiforskningen er å gå tett på elevenes aktiviteter i leseprosessene.

  3. Hva gjør en strategisk leser? Vet at en tekst kan leses på flere måte Har strategier for å tilpasse lesningen til tekstens form og innhold Leser med en bevisst hensikt Tenker aktivt over innholdet i teksten Overvåker egen leseprosess

  4. Arbeid med lesestrategier • Læreren er viktig: lærere er gode lesere og må være forbilde ved å presentere og drøfte sine lesninger. • Læreren må modellere hensiktsmessige lesemåter for elevene på en eksplisitt måte • Problem: Lærere har automatiserte lesestrategier og er intuitive strateger. • Løsning: Lærere må bli bevisst sine egne måter å lese på. • Lærerne må utvikle større bevissthet om hvilke lesestrategier elevene kan bruke for å forstå tekstene. • Lærere må flytte leseaktivitetene framover i leseprosessen.

  5. Repetisjon • Førlesing er aktiviteter vi gjennomfører i forkant av lesingen for å gjøre leseprosessen fokusert på forståelsen av teksten • Førlesestrategier klargjør målet for lesingen • Førlesestrategier henter fram hva elevene kan om emnet fra tidligere • Førlesestrategier skal gjøre elevene mer motivert og interessert i tema og selve leseaktiviteten.

  6. Lesemodellering av førlesestrategier • Læreren sier: Når jeg skal lese en tekst, skal jeg være bevisst på tre ting: • Hva kan jeg om emnet fra før? - Kan jeg noe om steiner? - Her kan vi bruke V i Vøl-skjema. • Hva er formålet med min egen lesning, eller.. Hva er det jeg skal lære av denne teksten? - Hva skal jeg kunne om steiner etter at jeg har lest teksten? - Læreplanforankrede målsettinger - Konkrete tekstforankrede målsettinger • Jeg må kjenne på at jeg er interessert og motivert for å lese denne teksten. Hva lurer jeg på om steiner? Hva er det jeg ikke vet om steiner? Steiner er interessante: Jeg har alltid samlet på steiner, men kan jeg egentlig si noe om dem? Hmm: Dette blir spennende..

  7. Førlesing og underveislesing som fokus • Vi skal arbeide mer med tekstene i forkant og underveis i lesingen. • Å arbeide individuelt med lesingen i etterkant, er en strategi for arbeidet med tekster som er overforbrukt i skolen. • Automatiseringen av arbeidet med skriftlig bearbeiding hvor elevene skal finne informasjon i tekster, gjør det vanskelig å få særlig utbytte av denne typen aktiviteter. • Konsekvens: Vi flytter arbeidet med tekstene framover i leseprosessen gjennom arbeid med førlese- og underveislesestrategier.

  8. Målsettingen med bruk av underveislesestrategier • Under lesingen ønsker vi at elevene er aktive • Under lesingen ønsker vi at elevene skal ha et hensiktsmessig fokus og ha strategier for å orientere seg i de ulike delene av teksten på hensiktsmessige måter. • Vi vil at elevene skal bruke hensiktsmessige strategier for å sjekke egen forståelse, oppsummere for seg selv og lesemåte ut fra hva teksten handler om, og hvordan den er bygget opp. • Vi ønsker at elevene skal ha hensiktsmessige informasjonssøkingstrategier, tolkningskompetanse og at de skal reflektere over innholdet og struktur og form underveis i lesingen, med andre ord at de leser med forståelse, som er målsettingen med opplæring i lesestrategier spesielt og all leseopplæring generelt.

  9. Hovedaktiviteter og bruken av klasserommet som sosialt rom • To hovedaktiviteter underveis: Elevene samtaler og skriver om teksten og lesingen • For å lykkes må vi utnytte klasserommet som et sosialt rom. Lesingen blir en sosial aktivitet der samtale og skriving er nødvendige deler underveis i leseprosessen. • Samtalen har fortrinn som umiddelbar respons og bearbeiding i leseprosessen, mens skriften kan brukes til å fremme presisjon og fastholdelse. • Å gjøre dette underveis i leseprosessen krever mer av elevene og fremmer elevenes aktive deltakelse. • Målet med disse aktivitetene er å få elevene til å bli aktive i forståelsesprosessen: - Hvilken informasjon finner vi i teksten? - Hvordan henger de ulike delene av teksten sammen med det som er temaet i teksten? - Hvilken form og struktur har teksten? - På hvilke måter angår det som teksten presenterer meg, min læring og min verden?

  10. Samtalens fortrinn som leseaktivitet • Å snakke om tekst forutsetter at vi leser teksten og bearbeider informasjonen i forkant av å samtale om den. • Den andre parten gir oss respons på det vi sier umiddelbart • Dersom den andre parten svarer på en annen måte en oss, gir det mulighet for avklaring og oppklaring og støtte i forhold til egen forståelse av teksten. • Etter samtalen kan vi fortsette lesingen med større forståelse • Samtalepartneren gir også en mulighet for å utvikle en dialog om det som er vanskelig. • Samtalen har altså en effekt av respons og bearbeiding som individuell aktivitet og skriving i etterkant av lesing ikke har.

  11. Samtale og skriving før og underveis i leseprosessen • Hva gjør vi i dag? • Aktive lærere underveis i tekstlesing? • Flertallet av elevene er passive fram til etterlesingsaktivitetene? • Hvordan kan vi gjøre dette mer hensiktsmessig? • Å la elevene lese høyt i par og diskutere seg gjennom teksten. • Å få elevene til å samtale og skrive underveis i leseprosessen.

  12. Vi må senke hastigheten i leseprosessen • Vi må reflektere og bli interessert i forkant av lesingen. • Vi må være bevisst hva som er målet med lesingen. • Vi må stanse underveis i lesingen. • Vi må modellere for elevene hva som er sentrale deler av teksten og hvordan tekstene henger sammen. • Vi må avgrense, stanse og lese om igjen sentrale deler av tekstene. • Vi må lære elevene å diskutere hva de ulike delene av teksten gjør med emnet. • Dette gjør allerede erfarne lærere uten at noen har fortalt dem det.

  13. Lesing underveis • Velg lesemåte ut fra hensikt med lesingen og typen tekst • Skumlese – finne konkret info i teksten: la øynene løpe hurtig nedover teksten – få tak i hovedinnholdet • Scanning – lete etter bestemt informasjon i teksten • Ekstensiv lesing – lese lengre tekster (som romaner) – flytende aktivitet som søker forståelse av helheten • Intensiv lesing – lese kortere tekster, dra ut spesifikk informasjon, nøyaktig, detaljer • NB! Hvilken lesemåte vi velger og hvilken lesestrategi vi bruker er avhengig av formålet med lesingen og tekstens egne kvaliteter.

  14. Bruk av underveislesestrategier i kortform: • Foregripe: Den neste delen av teksten vil handle om.. Dette kalles å etablere hypoteser om hva den videre teksten skal handle om og hvordan den vil fortelle om dette. • Overvåke egen forståelse ved å stille spørsmål. Hva betyr dette? Handler dette om det som var formålet med teksten? Hvis ikke: Har jeg forstått dette rett? Må jeg justere forventningene min til teksten for å kunne lese med utbytte? • Finne sammenhenger, tolke eller trekke slutninger. Hvordan henger denne delen av teksten sammen med den andre delen av teksten? • Oppklare: Hva handler denne delen av teksten om? Hvordan kan jeg knytte dette til temaet i teksten og mitt formål med lesingen? • Skrive underveis; ord, begrep, stikkord, spørsmål og korte sammenfatninger. • Hvilken sjanger eller teksttype er dette?

  15. Oppsummering underveis • Stans elevene underveis i lesingen og få dem til å fokusere på det som er saken alt etter hva som er formålet med lesingen. • Oppsummere underveis: Hva handlet denne delen av teksten om? Snu deg til medelev og oppsummer kort. Lytt etter mens han/hun oppsummerer for deg. Har vi samme oppfatning av hva som er meningen med teksten? • Oppsummer underveis hva som er saken i et bestemt avsnitt og hvordan de ulike avsnittene kan få ulike mellomtitler.

  16. Visualiseringer • Se for seg fenomene som beskrives i teksten, stedet, tingen, personene eller begivenhetene. • Lag diagram og tankekart • Lag flytskjema • Lag visualisering av informasjonsstruktur. • Lag hierarkier av begreper og underbegreper, • Men også visualisering av mentale forestillinger eller bilder: • Se for de hvordan tingen/prosessen ser ut: Lag en instruksjon med tegninger av en prosedyre eller prosess. • Se for deg hvordan personen ser ut. • Se for deg hvordan handlingen ser ut som i film og dramatiser. • Se for deg hvordan stedet ser ut og tegn.

  17. Skriving og tolking underveis Skriving underveis: • Skille ut viktig informasjon: Skrive dette ned. • Samtale om og skrive ned sentrale definisjoner i tekstene • Samtale og skrive om hva som er argumentasjon, hvor man skiller mellom påstander og argumenter for påstandene. Tolking og leseforståelse underveis: • Finne sammenhenger, ved å tolke separate deler av teksten og knytte dette til hovedsaken. • Overvåke egen forståelse av hva som er hovedsaken i teksten. • Trekke slutninger basert på det leste og vende tilbake og justere oppfatningene av slutningene • Oppklare uklarheter: Å justere egen fortolkninger av sammenhengene

  18. Ulike underveislesestrategier • Tenke høyt og lese høyt for andre. • Skille ut viktig informasjon: Skrive dette ned • Samtale om og skrive korte sammenfatninger av avsnitt og hoveddeler av teksten. • Repeter de delene av teksten som mest sentrale.

  19. Underveis: Overvåke egen lesing • Forstår jeg teksten? • Nei, hvorfor ikke? • Hva gjør jeg? • Hva er viktige og mindre viktige element i teksten? • Må jeg velge andre strategier?

  20. Fokusere på språk, struktur og sjanger • Fokusere på språk og ordforståelse: Skrive ned ord og begreper som er sentrale for forståelsen av teksten. • Fokusere på tekststruktur: Hvordan er teksten strukturert. Hvordan kan jeg bruke forståelsen av tekststrukturen til å få en bedre forståelse av teksten

  21. Underveis: Ordforståelse Hva gjør jeg med sentrale ord som jeg ikke forstår? Lag en prosedyre: Les ordet om igjen. Del ordet opp i flere deler hvis det er sammensatte ord. Se på sammenhengen i teksten og se om det kan gi deg hjelp til å forstå. Still deg spørsmålet: Definerer eller beskriver teksten hvilken mening ordet har? Spør en medelev om han forstår ordet Slå opp i en ordliste. Spør læreren. Skriv ordet og ordforklaringen i en notatbok eller skrivebok. Skriv ordforklaringen når du har fått en forståelse av hva ordet betyr.

  22. Fokusere på refleksjon: • Vurdere: Er dette riktig? For hvem er dette riktig? Hvordan og under hvilke betingelser er dette riktig? Er dette relevant? For hvem er dette relevant? Er dette relevant i forhold til formålet med lesingen av teksten? • Få elevene til å vurdere tema på en selvstendig og kritisk måte ved å sette teksten i forbindelse med egen identitet og verden utenfor = Critical literacy.

  23. Etter lesing • Se over teksten for å skaffe oversikt. Bruk BISON-blikk for å skaffe oversikt. • Skrive: stikkord, referat, resymé, tankekart • Gjenfortelle innholdet med egne ord • Lage spørsmål til teksten, samtale og arbeide med oppgaver • Fikk jeg svar på mine forventninger til teksten? • Fikk jeg svar på mine spørsmål til teksten? • Ta fram VØL-skjema igjen: • Hva var riktig av det jeg trodde før jeg leste teksten? • Hva var galt? • Har jeg fått vite noe om det jeg ønsket å få vite mer om? • Ønsker jeg å lese mer om dette i andre tekster? Har jeg lyst å fortelle om det jeg nå vet til noen andre? • Hva har jeg lært nå som jeg ikke visste fra før? Skriv inn i VØL-skjema. • Vi lærere skal velge hensiktsmessige aktiviteter etter lesing og vi skal variere etter hva som er formålet med lesingen. • Vi lærere skal ta ansvar for elevenes bearbeiding av stoffet i etterkant, ikke overlate det til læreboka.

  24. 11 bud for leseopplæringen • Vi skal arbeide med å utvikle elevenes evne til å bruke hensiktsmessige lesestrategier når de leser tekster. • Vi skal utvikle elevenes tekstkompetanse, ordforråd og leseforståelse. • Vi skal lese høyt med elevene våre. • Vi skal utvikle elevenes avkodingsferdigheter. • Vi skal drive leseopplæring med sakprosa på alle trinn i alle fag. • Vi skal ha stor bredde i tekstutvalget som vi bruker i leseundervisningen på skolen. • Vi skal jobbe med å utvikle elevenes leseforståelse gjennom å tolke og vurdere tekster sammen med elevene våre. • Vi skal være kritiske til lærebøkene. • Vi skal kartlegge leseferdighetene til elevene på en måte som gjør at alle lærere vet hvilke leseferdigheter elevene i klassen eller gruppen har. • Vi skal samtale og skrive mer før og underveis i leseprosessen. • Vi skal tenke på lesing og leseopplæring hver gang vi går inn i klasserommet med en ny tekst og stille oss spørsmålet: Hva skal jeg gjøre for å lykkes med denne teksten?

More Related