1 / 19

Mulige mestringsfaktorer :

Mulige mestringsfaktorer : . Motivasjon for skolefag. Andre talenter og interesser. Ønske om sosial kontakt, venner, opplevelser som kan skje på skolen. Positive voksenrelasjoner i familien og på skolen. . Familien. Familie – funksjon.

chezarina
Download Presentation

Mulige mestringsfaktorer :

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Mulige mestringsfaktorer : • Motivasjon for skolefag. • Andre talenter og interesser. • Ønske om sosial kontakt, venner, opplevelser som kan skje på skolen. • Positive voksenrelasjoner i familien og på skolen.

  2. Familien.

  3. Familie – funksjon. • Problemer i familien er medvirkende til skolevegring, men ikke mange studier. • Familien kan ha negative holdninger til skolen eller lærere. • Flere enslige forsørgere (39 %) enn i generell populasjon, men som BUP ellers. • SØS normal, men i noen alvorlige tilfeller er det multiproblemer.

  4. Familie ”subtyper” med FES skala: • ”Enmeshed” – Sammensmeltet, avhengig. • ”Detached” – Fraværende, avstand. • ”Conflict” – Høyt konfliktnivå • ”Isolated” – Sosialt isolerte. • ”Healthy” – Balanse mellom ressurser og problemer, harmoni.

  5. 64 Skolevegrer-familier på FES. T-skårer < eller > enn 1 SD • 33 % skårer lavt på uavhengighetsskala. (16 %) • 35 % skårer høyt på konfliktskala. (16 %) • Ca 30 % skårer lavt på skalaer som måler aktivitet og engasjement utenfor familien. Disse søker sjelden – og følger ikke opp hjelp. (16 %) • Ikke signifikant forskjell på ”detachment” skala. • 39 % skårer med profiler som tilsier ”healthy family” (68 %)

  6. Family – Assesment – Measure • 1) Familierolle – utøvelse 2) Normer og verdier. • Problemer med 1) = Uenighet om roller ifamilien og vansker med nye roller. • Problemer med 2) = Forskjell / konflikt i verdier mellom familien og den kulturen de tilhører.

  7. FAM og skolevegrere • Lite FAM – problemer i familier med barn med bare angstforstyrrelse. • Problemer med rolleutforming i familier med barn m/depresjon og angst/depresjon. • Problem med både rolleutforming og normer / verdier i familier med barn med atferdsforstyrrelser.

  8. Familieproblemer ved skolevegring. • Oppdragelse satt ut av spill – p.g.a. barnets sterke symptomer. • Skolevegring er alltid maktkamp. • Over- innvolvering i barnets følelser ? (mor) • Fraværende og tilsidesatt ? (far) • Skilsmissebarn og skolevegring. • Konflikter hjem / skole vanlig – hvem har skylda, mange negative erfaringer ??

  9. Høyt lærerfravær. Lite struktur og mye uro i klassen. Dårlig føring av - og inkonsistens i oppfølging av fravær. Lav kompetanse om angst. Godt oppfølgings-system for fravær. Tidlig involvering av foreldre og hjelpeapparat. Vilje til tilpasning, tilrettelegging og intervensjon. Skolens rolle i skolevegring- +

  10. Skolens rolle II: • Skolen bør ha en aktiv og inkluderende rolle. • Har ansvar for tilrettelagt undervisning. • Registering og oppfølging av fravær og kontakt med hjemmet. • Bidra til gjennomføring av særtiltak: Henting, egne lokaler, individuell plan, støttepedagog, sosiallærer, assistent, rektor e.t.c. • Hvor går grensen for skolens virke, ved skoleporten eller hjemme ?

  11. Hjemmeundervisning • I Norge er det undervisningsplikt – ikke skoleplikt. • Hjemmeundervisning dekker ”juridisk” skolens plikt, men lite hensiktsmessig. • Kan brukes i særtilfeller ved etablering av kontakt og med opptrappingsplan. • ”Sykemelding” på ubestemt tid uheldig.

  12. Den ”gode” læreren: • Rolig og trygg. • Bryr seg, men spør ikke for mye. • Passe oppmerksomhet på barnets prestasjoner. • Samarbeider med foreldre • Kunnskaper om fagfeltet.

  13. Utredning

  14. Metoder – individuell diagnostikk • Samtale – gjerne hjemme hos familien i starten, fokus på skolegang. • Standardiserte symptomsjekklister og spørreskjemaer (CBCL, DAWBA, og om skolevegringen. • Medisinske undersøkelser ved kroppslige plager. • Psykologisk testing ved kognitive vansker.

  15. Utredning – barn : Anamnese – skolevegring: • Kartlegging av skolefravær, hvor lenge, hvor mye, hva er årsaken. • Hva skjer når barnet skal på skolen, detaljer. • Kartlegging av barnets ressurser og motivasjon for å gå på skole. • Kartlegging av fritid, søvn, maktkamp e.t.c.

  16. School refusal assessment scale – R, Kearny 2002 • 24 spørsmål, fire faktorer a) avoidance of negative affect b) escape from aversive sosial situations c) attention seeking behavior d) positive rewards. • God konstruksjonsvaliditet og test-retest reliabilitet. • ”Pirat” - oversatt, ikke norske normer.

  17. Observasjon – hjemme / på skolen • Direkte observasjon av situasjonen der vegring inntreffer er ofte nødvendig. • Folk gjør ofte andre ting enn de forteller. • ”Nanny-hjelpen” direkte observasjon, sette opp regler om forandring, lage avtaler, prøve ut avtalen.

  18. Utredning – ressurser og system. • Familiefunksjon og samspill med barnet, maktkamp. • Skole – og skolemiljømessige forhold, skolens mulighet til å følge opp. • Samarbeidsrelasjoner skole og familie. • Andre instansers rolle, og mulighet til å følge opp. • Vennerelasjoner.

  19. Behandling

More Related