1 / 41

Sosial kognisjon : Noen viktige funn

Sosial kognisjon : Noen viktige funn. Frode Svartdal Universitetet i Tromsø. Sosial kognisjon = hvordan vi oppfatter og tenker i sosiale situasjoner. Sosial situasjon = situasjon der vi samhandler med andre mennesker. Bakgrunn. Sosial kognisjon

clinton-sullivan
Download Presentation

Sosial kognisjon : Noen viktige funn

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Sosial kognisjon:Noen viktige funn Frode Svartdal Universitetet i Tromsø

  2. Sosial kognisjon = hvordan vi oppfatter og tenker i sosiale situasjoner Sosial situasjon = situasjon der vi samhandler med andre mennesker

  3. Bakgrunn • Sosial kognisjon • Sosial persepsjon: Hvordan vi oppfatter andre mennesker • Attribusjon: Hvordan vi forklarer sosiale hendelser, særlig andres atferd • Tilknytning til mange viktige temaer i psykologien: • Mestring • Resiliens • Sosial kompetanse • …

  4. 1. Vi er kreative

  5. Konstruktiv oppfatning • Oppfatning (persepsjon) er en funksjon avstimulus og sanseapparat Populær forståelse: Det vi oppfatter er et speilbilde av virkeligheten

  6. Konstruktiv oppfatning I liten grad konstruktiv oppfatning ”5-krone” I større grad konstruktiv oppfatning ”THE CAT”

  7. Konstruktiv oppfatning

  8. Konstruktiv oppfatning I stor grad konstruktiv oppfatning ”Gammel dame med stor nese” ”Ung kvinne med halsbånd” I stor grad konstruktiv oppfatning “De har nettopp vunnet i Lotto” “De krangler”

  9. Sosial “konstruksjon” Etter noen måneder • Kan vår opptafning (riktig eller gal) påvirke den vi oppfatter? • Pygmalion-effekten (Rosenthal & Jacobson, 1968)

  10. Pygmalion-effekten Hvordan? • De “lovende” elevene fikk • Større utfordringer • Mer tid • Mer oppmerksomhet • Mer omtanke • …

  11. 2. Automatisert, kjapt og "selvsagt"

  12. Oppfatning foregår raskt • Skjema: Forhåndsbestemte kategorier som aktiveres i bestemte sammenhenger • Mann sjangler på gaten en fredag kveld i byen  “full” • Mann sjangler på gaten en tirsdag formiddag ved sykehuet  “syk” Skjema – eksempel på konstruktiv oppfatning!

  13. Skjemaer • Person-skjemaer - skjemaer om bestemte mennesker vi kjenner (”Hans er vennlig og intelligent, men utrolig sta”) • Selvskjemaer - skjemaer vi har om oss selv (”Jeg er sta, men bare om ting som er viktige for med”) • Rolleskjemaer - skjemaer for bestemte roller i samfunnet, eks. leger, professorer, drosjesjåfører • “Fakta-skjemaer” – hvordan verden er (eks. sammenheng mellom leddplager og været)

  14. Oppfatning foregår ufattelig raskt • Deltakere så bilder av ansikter  vurdere ut fra trekkbeskrivelser • Så hvert ansikt lenge de ville • Så hvert ansikt i ett sekund • Så hvert ansikt i ½ sekund • Så hvert ansikt i 1/10 sekund Samme vurdering uansett! Willis og Todorov (2006) Førsteinntrykk - Etableres kjapt - Endres lite ved ytterligere vurdering

  15. Oppfatning er “selvsagt”

  16. Persepsjon: ”Selvsagt” a b a b Se: http://www.michaelbach.de/ot/sze_shepardTables/index.html

  17. Betydningen av negativ informasjon og negative hendelser • Negative ting er en stor del av våre liv • Problembeskrivelser, diagnoser, forstyrrelsr, bråk,… • Hvordan håndterer vi slik informasjon?

  18. Negativ informasjon • Negative førsteinntrykk har større effekt enn positive • Negativ informasjon viktigere enn positiv når man tar beslutninger • Hjernens elektiske aktivitetstørre ved negativ informasjon enn ved positiv • Ektefeller: For et forhold betyd det mer å fjerne negative ting enn å tilføre positive • Negative hendelser påvirker livene våre mer enn tilsvarende positive Evolusjonshistorisk: Individer som har vært sensitive for negative hendelser og dermed unngått dem har hatt overlevelsesfordel

  19. 3. Vi forsøker å forstå verden rundt oss

  20. Attribusjon • Spontan forståelse (forklaringer)av sosiale hendelser, noe vi observerer (hos andre eller hos oss selv) PER STRØK TIL EKSAMEN I MATTE “Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige” “Per strøk fordi han er dum” = = Noe ved PERSONEN Noe i SITUASJONEN

  21. Den fundamentale attribusjonsfeilen • Vi legger generelt for stor vekt på personen, overser informasjon om situasjonen P Handling S

  22. Den fundamentale attribusjonsfeilen P • Ofte stabile egenskaper (trekk) • Dum • Sta • Snill • Aggressiv • … 1 ”Per kom i krangel fordi han er så sta” • Ofte ustabile tilstander • Stressende situasjon • Dårlig vær • Så varmt den dagen • … 2 S ”Per kom i krangel fordi han er i en stressende situasjon”

  23. Så: Betyr attribusjoner noe? Sett at du mislykkes med en eksamen • Måten dette forklares på, er viktig • “Jeg strøk fordi jeg er så dum” • “Jeg strøk fordi oppgavene var så vanskelige”

  24. Betyr attribusjoner noe? • “Jeg strøk fordi jeg er så dum” • Uheldig attribusjon fordi du forklarer ut fra en stabil, personligårsak • Stabile, personlige årsaker indikerer at årsaken til nederlaget vil vedvare over tid • Vanskelig å endre • “Jeg strøk fordi oppgavene var så vanskelige” • Smart attribusjon fordi du forklarer ut fra en ustabil, situasjonell årsak • Utabile, ytre årsaker indikerer at årsaken til nederlaget kan være annerledes neste gang • Mulig å endre

  25. Ustabile vs. stabile årsaker Studenter i starten av studiet – møter alltid større eller mindre problemer Wilson & Linville, 1982

  26. 4. Kontroll og mestring

  27. Kontroll • Vi føler kontroll og styring over livet, og det er bra for oss! • Ulike typer kontroll: • Responskontroll: Vi føler at det vi gjør, har ønskede konsekvenser • Fravær av responskontroll  lært hjelpeløshet • Responskontroll  Mestringstro • Kontroll over ting kommer til å skje: Kan forutsi (predikere) hva som skjer • Mangel på prediksjonskontroll  uheldig • Predisjonskontroll  positive effekter

  28. Responskontroll • Manglende responskontroll  passiv, oppgitt • Martin Seligman: Lært hjelpeløshet • Hiroto & Seligman (1975): Fase 1 Fase 2 Bedre prestasjon Støy Dårligere prestasjon

  29. Prediksjonskontroll Betydningen av ekstra informasjon om sykdomsforløp for antall liggedager på sykehuset (Mumford et al., 1982)

  30. Prediksjonskontroll ...examining the outcome of 91 studies published between 1967 and 1997... savings resulting from implementing psychological interventions was estimated to be about 20%. Chiles et al., 1999

  31. Kontroll: Må den være reell? Korrekturlesning under støy (Glass & Singer, 1972) “Du kan slå av støyen hvis du vil” Med andre ord: Følelse av kontroll er det viktige, ikke utøvelse av den

  32. Kontroll over livet:Eldre på sykehjem 1 ½ år senere = generell kontroll = mangel på kontroll, men samme tilbud (Langer & Rodin, 1976)

  33. Kontroll generelt • Vi har en overdreven og litt urealistisk opplevelse av kontroll over livene våre … og det er bra! • Deprimerte er mer “realistiske”: • Deprimerte: Realistisk bilde av tilværelsen – “realitetsorientert” (“depressive realism”) • Normale: Overdreven kontrolloppfatning – “dårlig kontakt med realitetene”

  34. Mestring • Flere nyanser av begrepet • Håndtere det som ligger på grensen (eller over) i forhold til personens kapasitet • Tackle stress og påkjenninger slik at man får et godt utfall til tross for et dårlig utgangspunkt • Ikke det å være vellykket, men det å tackle hverdagens utfordringer • Motsatt: Passivitet, lært hjelpeløshet • Dimensjoner • Emosjonelle • Kognitive • Handlingsorienterte/instrumentelle • Strategier • Handling: Problemløsning, unngåelse, konfrontering, … • Kognitivt: Reformulere, … • Emosjonelt: Benekte, …

  35. Mestringsfaktorer • Selvbilde og selvtillit • Tro på egne ressurser og evner • Optimistisk • Ikke er bekymringsfull • Familieklimaet man har vokst opp i • Familieklimaet man lever i • Godt samhold • Nærhet • God konfliktløsning • Rom for positive og negative følelser • Nettverk • Nære venner • Sosialt nettverk som gir god støtte • Venner (ikke antall, men fortrolighet og gjensidighet er viktig) Individuelle mestringsfaktorer Friborg, 2010

  36. Mestringstro (self efficacy) Bandura: • Selvoppfatning om egen handlingsevne – ”mestringsoppfatning” • Motivasjon, emosjon og handling er i stor grad basert på hva man tror om mestringsevne, i mindre grad på hva som faktisk er tilfellet • Mestringstro bestemmer valg, anstrengelse, persistens, emosjoner, …

  37. Mestring Viktige forskningsområder: • Individuelle forskjeller • Trening/tiltak • ART • HelskoleART • Resiliens • Positiv psykologi • Sosial kompetanse • Mestring av sosiale • ferdigheter

  38. Trening av sosial kompetanse Viktige mestringsfaktorer: • Selvbilde og selvtillit • Tro på egne ressurser og evner • Optimistisk • Ikke bekymringsfull • Familieklima • Godt samhold • Nærhet • God konfliktløsning • Rom for positive og negative følelser • Nettverk • Nære venner • Sosialt nettverk som gir god støtte • Venner (fortrolighet og gjensidighet) Alle disse faktorene inngår direkte eller indirekte i sosial kompetansetrening

  39. Attribusjon Selvattribusjon Inntrykks- dannelse Resiliens Positiv psykologi Sosial persepsjon Personlighets- psykologi Sosial kognisjon Klinisk psykologi Kognitiv psykologi

  40. Kontroll er viktig Mestring også Attribusjoner om problemer bør være til ustabile faktorer Oppsummering

  41. Takk for meg!

More Related