1 / 12

Kvalifikasjonsrammeverk i lærerutdanning

Utdanningsleder Svenning Bjørke 25.01.2010. Kvalifikasjonsrammeverk i lærerutdanning. Lærerutdanning. Med utdanning forstår vi virksomheter som har studentenes danning og kvalifisering som sikte.

dinesh
Download Presentation

Kvalifikasjonsrammeverk i lærerutdanning

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Utdanningsleder Svenning Bjørke 25.01.2010 Kvalifikasjonsrammeverk i lærerutdanning

  2. Lærerutdanning • Med utdanning forstår vi virksomheter som har studentenes danning og kvalifisering som sikte. • De nasjonale rammeplanene fastsetter kompetanseområdene for lærerutdanningene og synliggjør dermed samfunnets forventninger til lærere. • Dette nedfelles i studie- og emneplaner gjennom fastsetting av forventet læringsutbytte.

  3. Kompetanseområder • Fag og grunnleggende ferdigheter • Skolen i samfunnet • Etikk • Pedagogikk og fagdidaktikk • Ledelse og læringsprosesser • Samhandling og kommunikasjon • Endring og utvikling • Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

  4. Forventet læringsutbytte • Planer i den nye grunnskolelærerutdanningen • Rammeplan i forskrifts form på nasjonalt nivå • Retningslinjer for de ulike fag på nasjonalt nivå • Programplaner utarbeidet ved den enkelte høyskole/univ. • Alle skrives i form av forventet læringsutbygge sortert etter kunnskap, ferdighet og generell kompetanse.

  5. I våre programplaner skal forventet læringsutbytte for et emne fastsettes i noen få punkt som hvert inneholder: • Verb (Beskrive, anvende, analysere, vurdere, osv) • Objekt • Kontekst • Nivå • Eksempel: kritisk vurdere og gjennomføre tiltak i forbindelse med ulike former for atferdsproblem som for eksempel mobbing

  6. Hvilke forventninger om læringsutbytte vil vi ha til en lærerstudent ved avsluttet studium? • Hvilken vurdering er egnet til å avdekke i hvor stor grad den enkelte students læringsutbytte fyller disse forventningene? • Hvilket studieopplegg hjelper studenten til å møte disse forventningene om læringsutbytte? • Inspirasjon: Constructive alignment in outcomes-based teaching.Biggs, J., Tang, C. (2007). Teaching for Quality Learning at University. London: McGraw-Hill

  7. Danning og kvalifisering • Det skal være balanse mellom tre typer vurderingsformer: • Lukket vurdering som har forventing om at studenten viser læringsutbytte på spesifikke områder. • Åpen vurdering som har forventning om at studenten viser læringsutbytte der lærestoffet er fornyet og gjort personlig. • Krav til involvering og samhandling og vurdering av dette.

  8. Bevisst og realistisk prioritering • Studenten må få rom for eksemplariske dykk som kan gi forståelse for den kompleksiteten som ligger til grunn for godt faglig arbeid i grunnskolen. Slike dykk bidrar også til forståelse på tvers av fag og mellom fag og praksis. • Mange studenter sliter med store mangler i den kunnskapsbasen som i teorien ligger i generell studiekompetanse. Studentene skal underveis i studiet vise et visst nivå av breddekunnskap.

  9. Grunnlag for velg og prioritering • Samfunnets krav og forventninger • De syv kompetansemålene • Nasjonal rammeplan for grunnskolelærerutdanning • Nasjonale retningsliner for de ulike emnene i utdanningen • Forskning • Forskning innen ulike fagområder med særlig relevans for lærerens arbeid i grunnskolen • NLAs verdivalg og profil • Røtter og vinger

  10. Felles forventninger • Hva er kilden til de forventninger studentene får til eget læringsutbytte? • Skriftlig eller muntlig uformell informasjon fra lærer? • Tidligere eksamensoppgaver? • Studenter på tidligere kull? • Formelle planer? • Hvor blir høgskolens forventninger til studentene skapt? • I forberedelse til undervisning? • I arbeid med eksamensoppgaver? • I uformelle samtaler i kollegiet? • I arbeidet med formelle planer?

  11. Vi vil at: • studentene i stor grad skal hente sine forventninger fra planverket og i samtale om dette med personlig veileder. • høyskolen sine forventninger til studenten i stor grad skal skapes i kollegialt arbeid med utvikling av planer.

  12. Kvalifikasjonsrammeverket skal være med å realisere dette... … til beste for framtidens barn.

More Related