1 / 19

Hugh Riley, Bioforsk Øst Per-Ove Lindemark, Forsøksringen Sør-Øst

Kostnadseffektiv høstkorndyrking: Avlinger i storskalaforsøk 2003-2006 og langvarige jordarbeidingsforsøk 1998-2007. Hugh Riley, Bioforsk Øst Per-Ove Lindemark, Forsøksringen Sør-Øst. Se også: Artikkel av Riley, Bakkegard og Lindemark i

duante
Download Presentation

Hugh Riley, Bioforsk Øst Per-Ove Lindemark, Forsøksringen Sør-Øst

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Kostnadseffektiv høstkorndyrking:Avlinger i storskalaforsøk 2003-2006 og langvarige jordarbeidingsforsøk 1998-2007 Hugh Riley, Bioforsk Øst Per-Ove Lindemark, Forsøksringen Sør-Øst Se også: Artikkel av Riley, Bakkegard og Lindemark i Jord- og Plantekultur 2009, Bioforsk Fokus vol. 4 nr. 1 s. 29-37

  2. Hvorfor redusert jordarbeiding til høstkorn? • Økt høstkornareal på Sør-Østlandet har ført til større fokus på miljøproblemene • Erosjon fra pløyde høstkornareal kan være like stor / større enn fra pløyd jord uten vekst • Reduserte arbeids- og maskinkostnader er viktige pga. ustabil kornpris og økt gjødselpris • Utfordringer: Halm - Ugras - Overvintring

  3. Økning i høstkornarealet: • Høstkorn dyrkes på 20-25% av kornarealet på Sør-Østlandet

  4. Jordarbeiding og erosjon:(eksempel fra Grønsten, Øygarden og Skjevdal 2007) Avrenning fra et pløyd areal med høsthvete Harvet Direktesådd Pløyd

  5. Drivstoff, arbeid og kostnader: (eksempler fra Riley 1988 og NILFs Håndbok for Driftsplanlegging 2007)

  6. Innhold i presentasjonen: • Avlingsresultater fra 41 storskalaforsøk med ulik jordarbeiding til høstkorn utført i Østfold og Akershus i perioden 2002/3 – 2005/6 • Resultater fra 3 langvarige jordarbeidingsfelt på Øsaker i Østfold i perioden 1998-2007 • En økonomisk analyse av lønnsomheten ved alternative jordarbeidingssystem, basert på middeltall av alle resultatene nevnt ovenfor (56 feltår med høsthvete og 25 feltår med vårkorn)

  7. Behandlinger i storskalaforsøk: • Jordarbeiding (storruter) Pløying, harving, såing Harving, såing Direktesåing • Tilleggsbehandling (småruter) Kontroll uten tilleggsbehandling 20 kg/daa ekstra kalksalpeter om høsten Sprøyting mot overvintringssopp Både kalksalpeter og sprøyting

  8. Resultater i storskalaforsøk: • Ekstra kalksalpeter gav ikke utslag mens soppsprøyting gav ca. 5% avlingsøkning, uavhengig av jordarbeidingssystem • Hovedårsaken til avlingssvikt ved alternativ jordarbeiding var trolig dårlig planteetablering pga. for mye halmrester

  9. Plantebestand av høsthvete – høstbilde fra et storskalaforsøk • Ujevn etablering ved direktesåing i halmrester

  10. Plantebestand av høsthvete – vårbilde fra et langvarig felt (Øsaker) Venstre: Harving Midten: Direktesåing Høyre: Pløying

  11. Ulik jordarbeiding til høsthvete- bilder ved aksskyting på Øsaker: Venstre: Høstpløying Høyre: Direktesåing

  12. Øsaker felt 1:Plogfri jordarbeiding til vårkorn • Redusert jordarbeiding har gitt større avlingsnedgang i siste 10-års periode enn tidligere, trolig pga. fuktigere forhold … *Vårpløyd uten stubbharving siden 2002, med 5% mindre avling enn høstpløying

  13. Relativ avling uten pløying plottet mot sommernedbøren (Øsaker felt 1): Lyse punkt = 1977-1997 Mørke punkt = 1998-2007 • Best resultat i tørre år < 200 millimeter nedbør • Påfallende mange fuktige år etter 1998!

  14. Øsaker felt 2: Ulik jordarbeiding til høsthvete i omløp med rybs og havre • Svakere resultat av redusert jordarbeiding til høstkorn enn til havre (rybstall ikke vist, ingen forskjell) • Direktesåing har gitt samme avlingsnedgang hos begge vekstene, men mindre enn i storskalafeltene

  15. Øsaker felt 4: Ulik jordarbeiding til høstkorn og havre i omløp • Samme trend som på felt 2: dvs. redusert jordarbeiding gir større avlingstap i høstkorn enn i vårkorn, og enda større tap hos begge vekster ved direktesåing, spesielt i høstkorn

  16. Kostnader ved ulike system:Tall fra Håndbok for driftsplanlegging 2007 • Besparelser på hhv. 83 og 152 kr/daa kan oppnås ved hhv. redusert jordarbeiding og direktesåing…

  17. Økonomiske beregninger: basert på 25 feltår med vårkorn 56 feltår med høsthvete • Både red. jordarbeiding og direktesåing lønner seg til vårkorn, men direktesåing gir et økonomisk tap i høstkorn

  18. Noen ’i verste fall’ beregninger:Alternativ 1. Uten sparte arbeidsutgifter (-33% av kostnadsbesparelsen)Alternativ 2. Ditto pluss økte tørkeutgifter (+2% vann = 10 øre/kg)Alternativ 3. Lavere andel matkorn i tillegg (50% istedenfor 80%) • Bruker man alt. 3 tallene i et omløp med 33% høsthvete, får man nettoverdier på kr. 911/år ved pløying, kr. 874/år (-37) ved redusert jordarb. og kr. 822/år (-89) ved direktesåing

  19. Sluttord: • Direktesåing er mer usikkert til høstkorn enn til vårkorn, men redusert jordarbeiding går som oftest bra! • Når redusert jordarbeiding til høstkorn lykkes, er det lønnsomt, spesielt hvis man reduserer maskinparken… • Endra jordarbeiding gir tap når det er for mye ugras eller halmrester, dårlig grøfting, søkk i terrenget osv. • Etableringen er avgjørende = Kontroll på halm og ugras. Sprøyting mot overvintringssopp anbefales, spesielt i innlandsstrøk. Ekstra høstgjødsling er unødvendig.

More Related