1 / 44

STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

BRUKERUNDERSØKELSE MATRKKEL HOVEDTALL FAGGRUPPEMØTE 30.11 2011. STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET. OPPDRAG OG MANDAT. Arbeidsgruppe: Siri-Linn Ektvedt, Astrid Rygg, Kine Eide, Unn,

ethan-goff
Download Presentation

STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. BRUKERUNDERSØKELSE MATRKKEL HOVEDTALL FAGGRUPPEMØTE 30.11 2011 STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

  2. OPPDRAG OG MANDAT • Arbeidsgruppe: Siri-Linn Ektvedt, Astrid Rygg, Kine Eide, Unn, • Brukerundersøkelsen skal være et ledd i å gi Kartverket bedre innblikk i hvordan vår brukerstøtte, veiledning, opplæring, teknisk løsning mv. fungerer. • Tilsvarende også i forhold til eksterne leverandører av klienter for føring (i et mer begrenset omfang). • Videre avdekke utfordringer kommunene har i forhold til matrikkelarbeidet og årsaker til dette. • Anbud og NIVI fikk oppdraget • 42 spørsmål • Svarprosent 83% 

  3. Svarprosenter

  4. Svarprosenter etter kommunestørrelse

  5. FLEST MENN OG GODT VOKSNE • Den mest typiske matrikkelkontakt er mann over 50 år. I utvalget finner vi 74 prosent menn og 26 prosent kvinner • Aldersfordelingen preges av godt voksne personer over 50 år. Halvparten av matrikkelkontaktene er over 50 år, mens andelen over 60 år utgjør 16 prosent på landsbasis. • Tallene tilsier at mange kommuner vil stå overfor store utfordringer knyttet til rekruttering og videreføring av kompetanse innenfor de nærmeste 5-10 årene. I flere regioner er opp mot en tredjedel av matrikkelkontaktene over 60 år

  6. Variable fagmiljøer og presset kapasitet • Flertallet av matrikkelkontaktene har solid fagbakgrunn og lang arbeidserfaring fra relevante fagfelt. Det er likevel store variasjoner i formell utdanningsbakgrunn og størrelsen på fagmiljøene i kommunene • Føringsarbeidet ivaretas av 1-2 personer i nærmere halvparten av landets kommuner. • 60 % sier de har kapasitetsproblemer

  7. Lite interkommunalt samarbeid • Hele 90 prosent av kommunene oppgir at kommunen fører alle saker selv. • Undersøkelsen viser at det interkommunale samarbeidet er svakt utviklet over hele landet.

  8. Omfattende etterslep • Hele 90 prosent av kommunene rapporterer at de har etterslep i føringsarbeidet i forhold til tidsfrister i gjeldende matrikkellov med forskrifter • Et flertall på 62 prosent av kommunene rapporterer om etterslep i føringen av bygg iht. 5-dagersfristen • Etterslepet er også betydelig på 5-6 andre områder, herunder feilretting, underretning av berørte brukere, føring av adresser, saker fra veg- og jernbanegrunn, jordskiftesaker og grunneiendom • Som den klart viktigste årsaken til etterslep pekes det på mangel på kapasitet i kommunen. Omfang på feil og mangler i matrikkelen trekkes også fram som en viktig årsak.

  9. Føringsetterslep i regionene

  10. Årsaker til etterslep - regiontall

  11. Tiltak mot etterslep – regionvise tall

  12. Norkarts klient dominerer som hovedklient • Bruk av privat klient i kombinasjon med Kartverkets klient er utbredt og omfatter ca. 40 prosent av kommunene • I undersøkelsen er det gjort en nærmere kartlegging av kommunenes hovedklient dvs. den klienten som brukes mest i føringsarbeidet. Tilbakemeldingene tilsier at ca. 60 prosent av kommunene bruker Norkarts klient, en tredjedel bruker Kartverkets klient, mens i underkant av 10 prosent bruker Norconsults klient

  13. Bruk av klienter i regionene

  14. Positiv vurdering av teknisk løsning • Undersøkelsen tyder på at kommunene gjennomgående er ganske fornøyd med den hovedklienten de bruker • Generelt er kommunene minst fornøyd med rutiner for feilretting, mulighet for uttak av rapporter og hastighet ved manøvrering eller nedlastning av informasjon. • Norkart scorer høyest på samlet brukervennlighet • Norconsults klient vurderes på linje med Kartverkets klient, men scorer litt bedre på teknisk funksjonalitet

  15. Kartverket er viktigste kanal for faglig veiledning • Et klart flertall på nær 60 prosent av kommunene peker på Kartverket som deres viktigste kanal for faglig veiledning. • Kartverkets posisjon er imidlertid forskjellig, særlig i regioner hvor mange kommuner bruker privat klient for føring av matrikkelinformasjon

  16. Viktigste kanal for faglig veiledning i regionene

  17. I hovedsak god brukerstøtte • Kommunene gir i hovedsak positive tilbakemeldinger på Kartverkets brukerstøtte. Det gjelder særlig serviceinnstilling, men også innhold og tilgjengelighet til personell som kan hjelpe. • Som aktuelle tiltak for forbedring av brukerstøtten, er det mange som etterlyser flere føringseksempler i form av en prosedyrebank eller informasjonsbank

  18. Tilfredshet med brukerstøtte i regionene

  19. Oppfølging av Kommunene Oppfølgingsmøter Effekten av disse

  20. Effekter av oppfølgingsmøte med Fylkeskartkontoret i regionene

  21. Lavere tilfredshet med skriftlig veiledning • Tilbakemeldingene tyder på lavere tilfredshet med den skriftlige veiledningen fra Kartverket enn med brukerstøtten. Kommunene er mest fornøyd med veiledning om lovmessige forhold og minst fornøyd med veiledning om føringspraksis i konkrete saker. • Flere peker også på at Kartverkets hjemmesider kan bli mer brukervennlige.

  22. Positive tilbakemeldinger på matrikkelkurset • Matrikkelkontaktenegir i hovedsak gode tilbakemeldinger på Kartverkets obligatoriske matrikkelkurs. Det gjelder de fleste sider ved kurset, både praktisk tilrettelegging, undervisningsform og tematisk innhold • De mest kritiske tilbakemeldingene gjelder mulighet for oppfølgingskurs. • 80 prosent flere oppfølgingskurs og temakurs, mens i underkant av 30 prosent ser behov for forbedring av dagens matrikkelkurs.

  23. Tiltak for kvalitetsheving og kompetanseutvikling bør prioriteres • Som kommunens hovedutfordringer er det særlig to områder som framheves: • dels tiltak for kvalitetsheving av innholdet i matrikkelen • og dels å beholde nøkkelkompetanse og oppbygd fagmiljø i kommunen. • På spørsmål om hvilke hovedområder Kartverket bør prioritere, svarer et flertall på 63 prosent kvalitetsheving av innholdet i matrikkelen. • Som nest viktigste utfordring peker vel halvparten på kompetanseheving, inkludert flere kurs. • Mange er også opptatt av forbedring av teknisk løsning • og mer stedlig oppfølging av kommunene.

  24. Utfordringer framover .

  25. Viktigste forbedringsområder for Kartverket

  26. HVA NÅ? • Legge ut undersøkelsen på internett • Kvalitetshevende tiltak • Rapportgenerator 2012 • Håper på midler til prosjekt i Gran kommune • Adresseprosjektet • Prosjekt SSB-SK kvalitetsrapporter • Nytt og forbedret opplæringsopplegg • Spesialkurs bygg • Kurs innsyn/utlevering • Nytt CRM-brukerstøttesystem • Ny brukerundersøkelse i 2013 ikke så omfattende

  27. kommunenes kapasitet • 90% av kommunene sier at de har etterslep på matrikkelføringen • 60 prosent sier at kommunen mangler kapasitet for å ivareta føringsansvaret i tråd med lov og forskrift. • Lite interkommunalt samarbeid 90 % oppgir at de fører alt selv • Er dette noe SK bør arbeide mer med? • 20% = ca 70 kommuner ønsker avlastning av SK • Hvordan arbeide videre med dette?

  28. Brukerundersøkelsen , Rekruttering • Mange menn og godt voksne. • Stort behov for rekruttering i årene som kommer. • En stor utfordring for bransjen generelt • SK bør være pådriver ? • Ny kampanje , som tidlig på 80-tallet ?

More Related