1 / 32

Læreplananalyse

Læreplananalyse. Høgskolelektor Ann Lisa Sylte HiAk, april 2007. Læreplananalyse. Hva betyr det nå egentlig å gå fra faginndelte til tverrfaglige funksjonsbaserte læreplaner?. Læreplananalyse. Hva er en funksjonsbasert læreplan?

ezhno
Download Presentation

Læreplananalyse

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Læreplananalyse Høgskolelektor Ann Lisa Sylte HiAk, april 2007 Ann Lisa Sylte 2007

  2. Læreplananalyse • Hva betyr det nå egentlig å gå fra faginndelte til tverrfaglige funksjonsbaserte læreplaner? Ann Lisa Sylte 2007

  3. Læreplananalyse • Hva er en funksjonsbasert læreplan? • Læreplaner som er strukturert rundt sentrale arbeidsfelt og yrkesfunksjoner snarere enn rundt skolefag og vitenskapsdisipliner Ann Lisa Sylte 2007

  4. Funksjonsbasert læreplan • Det er analysen av yrkeskunnskapens struktur som blir utgangspunktet for funksjonsbaserte læreplaner. • Grunnlaget for funksjonsbaserte læreplaner er dermed sentrale yrkesoppgaver og yrkesteori som er basis for yrkesutøvelsen. Ann Lisa Sylte 2007

  5. Funksjonsbasert læreplan • Analyse av sentrale arbeidsoppgaver og yrkesfunksjoner for yrkesutøveren må fungere som en grunnstruktur for yrkesutdanningen • Det vil si analyse av yrkeskunnskap • Det vil også si å yrkesrette yrkesutdanningen for å skape mening og relevans Ann Lisa Sylte 2007

  6. Funksjonsbasert læreplan • Altså en oppgaveorientert og praktisk-teoretisk utdanning • Teorien er ikke en oppskrift for praksis • Men teorien bevisstgjøres, tolkes, forståes dvs. læres, vurderes og kritisk analyseres i praktiske kontekster. Ann Lisa Sylte 2007

  7. Funksjonsbasert læreplan • Her er helhet og sammenheng i utdanningen meget sentralt. • Dette er i tråd med et mer utvidet kunnskapssyn (Schøn, Stenhouse, Winter og Hiim & Hippe) Ann Lisa Sylte 2007

  8. Typisk eksempel på en læreplan som ikke er funksjonsbasert Innholdet fokuseres rundt • Vitenskapelige teorier eller fagdisipliner • Ikke på yrkesfunksjonene og profesjonskunnskapen, som vil danne en helhetlig og sammenhengende opplæring / utdanning Ann Lisa Sylte 2007

  9. Typisk eksempel på en læreplan som ikke er funksjonsbasert • Opplæringen fokuserer på teoretisk innhold • Ofte velges forelesere som har spisskompetanse innen de ulike disiplinene • Det blir lagt lite vekt på yrkesutøverens oppgaver og yrkesfunksjoner, de blir underordnet i opplæringen Ann Lisa Sylte 2007

  10. Typisk eksempel på en læreplan som ikke er funksjonsbasert • Det blir i stor grad overlatt til elevene å finne ut av • hvordan teorien eller yrkeskunnskapen kan brukes i en praktisk utøvelse • hvordan kunnskapen kan tilpasses og anvendes i yrket Ann Lisa Sylte 2007

  11. Kunnskapsløftet • Legger vekt på å styrke yrkesrelevansen i yrkesutdanningen • Prinsippet om yrkesrelevans kommer klart til uttrykk i St. meld. 30, ”Kultur for læring” • ”Kompetanseplattformer” beskriver grunnleggende arbeidsoppgaver og kompetanse innen de ulike yrkene som inngår i hvert studieprogram Ann Lisa Sylte 2007

  12. Kunnskapsløftet • Kompetansebeskrivelsene ble lagt til grunn for utformingen av læreplaner • Intensjonen er at tolkning og iverksettelse av læreplanene skal ta utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene Ann Lisa Sylte 2007

  13. Kunnskapsløftet • Innebærer et prinsipp om at • utdanningens innhold blir strukturert ut fra oppgaver og funksjoner basert på kompetansebeskrivelser • enn ut fra tradisjonelle skole- eller vitenskapsfag Ann Lisa Sylte 2007

  14. Kunnskapsløftet • Den tradisjonelle inndelingen i • ”kunnskapsmål”, ”holdningsmål” og ”ferdighetsmål” er erstattet av • prinsippet som kalles ”kompetansemål”, hvor elevens utøvelse er i fokus Ann Lisa Sylte 2007

  15. Intensjonen i Kunnskapsløftet: • Kvalitetsutvalget helt klar på: • Helhet og sammenheng i opplæringen for å skape mening og relevans for den enkelte elevs læringsbehov og bransjens behov for kompetanse Ann Lisa Sylte 2007

  16. Kunnskapsløftet • Planene bærer preg av en annen form for læreplantenkning (funksjonsbasert) • Mye mindre detaljert • Utformet som svært generelle kompetansemål • Større frihet til å velge faglig innhold, arbeidsoppgaver, arbeidsmåter og organisering av utdanningen Ann Lisa Sylte 2007

  17. Læreplananalyse/Handlingsrom? Ann Lisa Sylte 2007

  18. Kunnskapsløftet • Viktig at dere ser handlingsrommet i læreplanene • Hvordan det er mulig å skape en helhetlig opplæring for å skape mening og relevans for den enkelte elev? • Yrkesforankring / yrkesretting Ann Lisa Sylte 2007

  19. Fagene (også FPF) – kan tolkes mot ulike lærefag/yrker Relevans og mening – eks. FPF -DH Ann Lisa Sylte 2007

  20. Fagene (også FPF) – kan tolkes mot ulike lærefag/yrker Eks. • På VG1 arbeides det med målene fra VG1 samtidig kan kompetanseplattformen i det aktuelle lærefaget integreres inn i opplæringen på VG1 for å skape mening og relevans • Jf. se handlingsrommet i læreplanen Ann Lisa Sylte 2007

  21. Kunnskapsløftet Eks. fra VG2 • ”Fagene” produksjon og frisyredesign, /produktutvikling bør ikke sees på som to fag, men i helhet og sammenheng • Hvordan frisøreleven lærer teknisk å påføre en farge må sees i sammenheng med hele frisyredesignet fra ide til ferdig resultat (analyse, kundebehandling, kommunikasjon, tegning, klipp, farge, forming) Ann Lisa Sylte 2007

  22. Hele arbeidsprosessen i fokus - uansett produkt/tjeneste- helhetlig yrkeskompetanse - danning Ann Lisa Sylte 2007

  23. Kunnskapsløftet Eks. fra VG2 blomsterdekoratør: Tverrfaglig arbeid der tegning, kunst og kulturhistorie/stilhistorie integreres inn i eks. dekorering av rom • Analyse av rommets stil og uttrykk • utvikling av ulike ideforslag • planlegging, gjennomføring og vurdering av det konkrete ”oppdraget” Ann Lisa Sylte 2007

  24. Kunnskapsløftet • Det åpnes for at elevene fra starten av utdanningen kan gjøre et aktivt og informert yrkesvalg • bl.a. gjennom muligheter for utplassering i arbeidslivet i ”prosjekt til fordypning” • relativt generelle utdanningsmål som kan nås gjennom ulike arbeidsoppgaver og ulikt innhold • eventuelt relatert til den enkeltes yrkesvalg Ann Lisa Sylte 2007

  25. Interessedifferensiering relevans og mening - Et eksempel 1. Bred Introduksjon til tema/målområde 2. Innledende øvinger 3. Individuelt valgte arbeider, knyttet til den enkeltes interesser/ ønsker om vei videre 4. Felles vurdering og oppsummering av læring 5. Individuell vurdering og oppsummering av læring Ann Lisa Sylte 2007

  26. Kunnskapsløftet • Læreplanenes generelle, vide målformuleringer gir lærere og skoler stor grad av profesjonell frihet i samarbeidet med elevene og arbeidslivet • En grunnleggende hensikt i reformen kan oppfattes som å ivareta både de ulike bransjenes og den enkelte elevens behov for relevant yrkesutdanning (jf. vårt aksjonsforskningsprosjekt) Ann Lisa Sylte 2007

  27. Noe av bakgrunnen for Kunnskapsløftet • R-94: Mangel på relevans i forhold til • Arbeidslivets behov • Elevenes yrkesvalg • Har blitt økt fokus på yrkes- og profesjonskunnskap • Yrkeskunnskap kan ikke uten videre utvikles gjennom å tilegne seg teoretisk kunnskap på skolen, som siden skal ”anvendes” i yrket Ann Lisa Sylte 2007

  28. Kunnskapsløftet • Det er en økende forståelse for at forholdet mellom teoretiske og praktiske aspekter ved yrkeskunnskap er komplisert, og for nødvendigheten av å forankre kunnskapen i yrkesutøvelsen (Boud og Solomon 2001, Janik 1996, Molander 1997) Ann Lisa Sylte 2007

  29. Kunnskapsløftet I følge H. Hiim (2007): • Ulike læreplangrupper har tolket oppdraget ulikt • Indre motsetninger i planverket og retningslinjene er vanskelig å analysere • Retningslinjer for bl.a. vurdering kan innskrenke handlingsrommet • Ulike tolkninger av for eksempel relevans på ulike implementeringsnivå Ann Lisa Sylte 2007

  30. Kunnskapsløftet • Det er konstruert helt nye inndelinger eller ”programfag” med egne timetall og egen vurdering / karakter • Disse inndelingene kan i flere tilfeller se ut til å innebære en oppsplitting av naturlige kunnskapsenheter som det er vanskelig å forstå rasjonaliteten bak (H. Hiim 2007) Ann Lisa Sylte 2007

  31. Tolkningene av begrepet ”kompetansemål” ser også ut til å være forskjellig I noen planer er et praktisk, yrkesmessig ferdighetsaspekt dominerende i målformuleringene, mens andre planer i langt større grad er dominert av teoretiske formuleringer om hva elevene skal ”kunne gjøre rede for og drøfte” Planene er dessuten ulike når det gjelder fokus på utviklingskompetanse (H. Hiim 2007 m/ henvisning til planene) Kunnskapsløftet Ann Lisa Sylte 2007

  32. Oppgave i læreplananalyse • Ta utgangspunkt i læreplanen for eget yrke (Vg2 og evt.Vg1). • Reflekter over egen undervisning i dag i forhold til intensjonene i Kunnskapsløftet (mening, relevans og medvirkning for den enkelte elev og det enkelte lærefag). • Hva fungerer bra i dag og hva har du behov for å endre i egen undervisning (konkrete tiltak)? • Hva ønsker du å arbeide med på denne Workshopen? • Kort oppsummering / erfaringsdeling i gruppene onsdag kl:15.15. Ann Lisa Sylte 2007

More Related