390 likes | 479 Views
Konklusjoner fra følgeevalueringen av Livskraftige kommuner og Grønne energikommuner Carlo Aall, Lars Halvorsen, Eli Heiberg Vestlandsforsking / Møreforsking. www.moreforsking.no. Hovedkonklusjoner. Nettverkene har påvirket kommunene ved å bidra til :
E N D
Konklusjoner fra følgeevalueringen av Livskraftige kommuner og Grønne energikommuner Carlo Aall, Lars Halvorsen, Eli Heiberg Vestlandsforsking / Møreforsking www.moreforsking.no
Hovedkonklusjoner • Nettverkene har påvirket kommunene ved å bidra til : • styrket evne til miljø- og samfunnsutvikling • øket kompetanse • etablering av energi- og klimapolitikk • Nettverksarbeidet til nå har: • middels til god effekt med hensyn til å nå sine målsetninger • tendens til økende måloppnåing over tid. • Manglende administrativ kapasitet oppleves som den viktigste hindringen i arbeidet med miljø og samfunnsutvikling i kommunene.
Utgangspunkt for arbeidet • Dette er ikke en sluttevaluering! • Det er en følgeevaluering der formålet har vært å gi innspill til forbedring av programmene underveis i prosessen • Mange av resultatene fra følgeevalueringen har derfor blitt spilt inn overfor oppdragsgiver underveis i evalueringsarbeidet • I og med at dette er en følgeevaluering avsluttes også evalueringsarbeidet derfor i god tid før programmene avsluttes • MEN dette er også en sluttrapport fra følgeevalueringen, og vil derfor ha elementer i seg som kan forstås som eller danne grunnlag for å sluttkonkludere
Hoved- og delproblemstillinger • Hovedproblemstillinger: • Hvilke resultater (prestasjoner og effekt) er oppnådd og hvilke er ikke oppnådd i forhold til de formål programmene har? • Har det eventuelt kommet andre (utilsiktede) resultater av programmene? • Hva er virkningene av å ta i bruk nettverk som virkemiddel for å stimulere kommunenes arbeid med miljø og samfunnsutvikling? • Delproblemstillinger:
Datagrunnlag • Kvantitative data • Surveyen fra høsten 2008 • Frekvensanalyse av LK kommunerapportering 1 (2007) og 2 (2008) og sammenligning av utvikling over tid • Indikatoranalyse sommeren 2008 • Spesialkjøring av data fra undersøkelse gjort av NORUT våren 2009 • Kvalitative data • Dokumentgjennomgangen og intervju av nøkkelinformanter sommeren 2008 • Caseundersøkelsene vinter og vår 2009 • Sitatsamlinger fra LK kommunerapporteringen i 2008 • Semi-kvantitative data • Frekvensopptelling av hindringer og handlingsrom basert på gjennomgangen av LK kommunerapportene fra 2008. • Vi valgte i dialog med KS å ikke gjennomføre en ny survey i 2009 pga ”skjematrøtthet” (jf at LK-kommuner hadde langt lavere svarprosent enn øvrige kommuner i NORUT-undersøkelsen). Dette har gitt problem ifht effektdata, og da særlig ifht GE-kommunene
1: I hvilken grad og på hvilke måter har aktører lokalt og relevante myndigheter regionalt og nasjonalt blitt trukket inn i kommunens arbeid med miljø- og samfunnsutvikling? • Mange har involvert aktører lokalt, men i mindre grad frivillige organisasjoner og regionale myndigheter. • Sjelden omfattende involvering • Oftest vinn-vinn situasjoner • Enova viktig ifht energi/klima • Bekreftet av erfaringer Idebanken har gjort i sitt søk etter ”gode eksempler” (med unntak for Øvre Eiker!) • Positiv utvikling over tid: 14% 32% ”i stor grad” • Ikke mer lokal involvering i LK-kommuner enn gjennomsnittet (NORUT) • Men mer samarbeid med andre kommuner og KS i miljø- og klimaarbeidet (NORUT)
2: Hvilke (nye) verktøy og arbeidsformer har blitt trukket inn i kommunens arbeid med miljø- og samfunnsutvikling? • Ikke så synlig resultat av programmet, andre resultater framstår som viktigere • Det ”nye” er i stor grad avgrenset til tilgang til klimakompetanse og metode for klimaplanlegging • Hindringer for å ta i bruk (nye) verktøy/ arb.metoder: adm. kap., komp. i adm., økonomi, og tilgang på verktøyene i seg selv • Positiv utvikling over tid: 5% 8% ”i stor grad”
Survey 2008 3: Er kommunenes kompetanse innen miljø- og samfunnsutvikling styrket? • LK rekrutterer de mest ”miljøprosjekterfarne” kommuner som derfor trolig har høyere kompetanse enn andre • Mange rapporterer en styrking av kompetansen - særlig formalkompetansen på energi/klima • MEN mangel på adm. kapasitet (ikke kompetanse) vurdert som klart viktigste hindring • OG kommunene med størst innsats i programmet også de som opplever å få styrket kompetansen best (de ”flinke” blir ”flinkere”?) • Ikke større økning i kapasitet i LK-kommuner enn gjennomsnittet, men færre har øket kapasiteten gjennom nyansettelser (NORUT) • Positiv utvikling over tid: 4% 12% ”i stor grad”
4: Er det laget en energi- og miljøplan, eller er dette temaet innarbeidet på andre måter i kommunens planarbeid? Begge figurene er data fra surveyen i 2008: • Problemstilling avgrenset til GE-kommunene • Datamangel for 2009 fordi vi ikke gjennomførte survey nr 2 • Flere GE enn LK kommuner hadde og har fått planer • Alle GE kommuner vil sannsynligvis få planer i løpet av programmet • Casestudiene tyder på at også LK kommunene som deltar i energi-klimanettverk i stor grad vil fullføre planene GE
Data fra surveyen i 2008 5: Er det fastsatt konkrete mål for reduksjon av utslipp av klimagasser i kommunen? • Problemstilling avgrenset til GE-kommunene • Mer ”SMARTE” og ambisiøse mål i GE planene enn i LK (men 10% reduksjonsmål styrt av krav fra ENOVA – som gjør at noen planer blir urealistiske?) • Faktagrunnlag den viktigste hindringen i GE kommunene
6: Hvordan er erfaringene fra GE formidlet gjennom læringsnettverkene i LK? • Våre funn tyder på at det i liten grad har foregått formidling av erfaringer fra GE til LK i undersøkelsesperioden • KS har signalisert at de har satt i gang tiltak for å øke erfaringsutvekslingen etter dette.
7: Er det utviklet en mer offensiv politikk innen miljø- og samfunnsutvikling? • Mange mener ”ja”, men peker på at mangel på administrativ kapasitet er den viktigste hindring for å nå dette målet. • LK-kommuner bedre enn gjennomsnittet i satsing på miljø- og klimatiltak (NORUT) • Midtsjikteffekten: De moderat flinke har hatt størst effekt ved at de ”fikk et spark bak”; de flinke ville kanskje gjort tiltakene uansett og de mindre flinke har ikke fått særlig stor effekt.
8: Har erfaringene fra programarbeidet gitt grunnlag for å videreutvikle statlige rammebetingelser og virkemidler for kommunenes arbeid med miljø og samfunnsutvikling?
9: Er det iverksatt konkrete virkemidler og tiltak på energi- og klimaområdet? • Problemstilling avgrenset til GE-kommunene • Mangler data i og med at survey nr 2 ikke er gjennomført • Tendenser blant GE kommunene (se under): • Mest energi – minst klima (stemmer med tidligere studier) • Jevn fordeling utbygge fornybar energi / energisparing (ny tendens) Kilde: Suksesstiltak i GE-kommunene presentert i Trondheim jan 09
10: Har programarbeidet ført til at kommunene har utviklet seg i en mer bærekraftig retning? • Prosjektbeskrivelsen la opp til å bruke KS sitt system for bærekraftindikatorer til å vurdere mulige effekter av LK og GE programarbeidet • Få indikatorer som belyser ”respons” – flest på ”tilstand” og ”påvirkning” (jf PSR-indikatormidellen) • I samråd med oppdragsgiver gjennomførte vi ikke den planlagte indikatoranalysen • Laget et forslag til lokale klimasårbarhetsindikatorer • Caseundersøkelsene • Gir grunnlag for å peke på at det har skjedd en viktig styrking av en av forutsetningene for at kommunene skal bevege seg i en mer bærekraftig retning; nemlig det å sette klima på dagsorden og utvikle en egen klimahandlingsplan. LK og GE har vært instrumentell i å bringe klimapolitikken for alvor inn på den kommunale dagsorden. • NORUT-undersøkelsen • Tyder på flere resultater innen miljø og klima i LK enn andre kommuner • Ut over dette har ikke vår undersøkelse data som gir grunnlag for mer utdypende refleksjoner
Forslag til klimasårbarhetsindikatorerIndikatorkategorier www.senorge.no klima • Klimaendringer • eks temperatur, nedbør osv • Naturlig sårbarhet • eks flomfare, rasfare osv • Sosioøkonomisk sårbarhet • eks endring av bosettingsmønster, endring av vedlikeholdsgrad • Institusjonell sårbarhet • eks endring av miljøkompetanse i kommuneorganisasjonen, endring av holdninger til klimaspørsmål lokalt • Sårbarhet i forhold til klimapolitikk • eks økte drivstoffpriser, økte kvotepriser Forslag utviklet her
Forslag til klimasårbarhetsindikatorerNaturlig sårbarhet Eksempler på indikatorer der data er tilgjengelig i dag Problemer: Sterk overvekt på data som gjelder skred Svært få data som gjelder økologiske effekter av klimaendringer
Forslag til klimasårbarhetsindikatorerSosioøkonomisk sårbarhet Eksempler på indikatorer Problemer: Vanskelig å angi en tematikk med universell relevans Svært varierende hva som fins av tilgjengelige data
Forslag til klimasårbarhetsindikatorerInstitusjonell sårbarhet Eksempler på indikatorer Problemer: Usikkert hvilke tema som faktisk er relevante Varierende hva som fins av tilgjengelige data
11: Hvilke effekter har iverksatte tiltak på energi- og klimaområdet hatt? • Problemstilling avgrenset til GE-kommunene • Problem at den planlagte surveyen i 2009 ikke ble gjennomført • Mangler de nødvendige dataene for å kunne belyse denne problemstillingen • Caseundersøkelsene gir grunnlag for å peke på to indikasjoner om mulige effekter • Alle GE kommunene forventes å få ferdige planer i programperioden • Mange av planene er ambisiøse med mål om 10 % reduksjon i klimagassutslippene • Mange av planene er også konkrete når det gjelder oppfylling av målene • Noen av planene er imidlertid vage, og forventes av kommunene først å få effekt ved rullering (altså neste generasjons klima- og energiplan) • Ut over dette har ikke vår undersøkelse data som gir grunnlag for mer utdypende refleksjoner
Utvikling over tid Data for Livskraftige kommuner
Samspilleffekter (1) • Surveydata fra 2008 • Påvirkningsfaktorer • Planstatus (har/har ikke energi/klima/miljøplan) • Tidspunkt for oppstart av programarbeidet • Grad av tidligere etablert interkommunalt samarbeid • Deltakelse fra politisk nivå i programarbeidet • Folketall • Effektvariable • Styrking av kompetansen • Utvikling av en mer offensiv politikk for miljø og samfunnsutvikling • Ta i bruk (nye) verktøy og arbeidsformer
I hvilken grad mener du LK-programmets innretning styrker kommunenes evne til å utvikle en mer offensiv politikk for miljø og samfunnsutvikling? Data fra 2008 Samspilleffekter (3)
Hindringer (1) Typologisering av utsagn i LK kommunerapportene i 2008 • Gjennomgang av rapportene • Identifisering av utsagn som kan knyttes til hindringer • På grunnlag av dette – etablering av kategorier av utsagn
Livskraftige kommuner Survey 2008 Hindringer (2) • Svar fra surveyen i 2008: LK kommunene
Grønne energikommuner Survey 2008 Hindringer (4)
Survey 2008 Hindringer (4)
1a: Hvilke resultater er oppnådd og hvilke er ikke oppnådd i forhold til de formål LK programmet har?
1b: Hvilke resultater er oppnådd og hvilke er ikke oppnådd i forhold til de formål GE programmet har?
2: Har det eventuelt kommet andre (utilsiktede) resultater av programmene? • Vanskelig, men viktig, å se etter utilsiktede resultater • I kommunene (har vi ikke grunnlag for å si noe om!) • I nettverkene • På programnivå • Negative utilsiktede resultater • Ingen tydelige negative utilsiktede resultater • Positive utilsiktede resultater • Glidende overgang mellom positive utilsiktede resultater og indirekte virkninger • Ett mulig funn som kan høre hjemme her: På energi- og klimaområdet var det enkelte nettverk som valgte å utarbeide felles planer, mens det tilsiktede resultatet var at hver kommune skulle lage sin egen plan.
3: Hva er virkningene av å ta i bruk nettverk som virkemiddel for å stimulere kommunenes arbeid med miljø og samfunnsutvikling? (1) • Mulige suksessfaktorer • Politikere deltar • Kommunenes erfaring med innsatsområdet i nettverket • Arbeidet er forankret i kommunalt plansystem • Hvilken innsats deltakerkommunene legger i nettverksarbeidet • Organisatoriske tiltak som kan kompensere for fravær av slike suksessfaktorer • La kommunene selv melde seg på nettverk (heller enn å peke ut deltakere, som i GE) • Bygge på etablerte regionale samarbeid (heller enn å lage nettverk på tvers av naturlige geografiske regioner) • Etterstrebe homogene nettverk (heller enn å lage nettverk der kommunene har svært ulike utfordringer) • ”Like barn leker best”?
3: Hva er virkningene av å ta i bruk nettverk som virkemiddel for å stimulere kommunenes arbeid med miljø og samfunnsutvikling? (2) En utfordring for ulike kommuner som ikke har samarbeidet tidligere å komme i gang med nettverksarbeid.
Bygging av nye nettverk * Omfatter grovkategoriene økonomi, informasjon, omsetning i tiltak/varige effekter Kilde: Typologisering av utsagn i LK kommunerapportene 3: Hva er virkningene av å ta i bruk nettverk som virkemiddel for å stimulere kommunenes arbeid med miljø og samfunnsutvikling? (3)
3: Hva er virkningene av å ta i bruk nettverk som virkemiddel for å stimulere kommunenes arbeid med miljø og samfunnsutvikling? (4) • Har det vært et for stort fokus på oppbygging av et nytt offentlig finansiert rådgiversystem? • Kritisk spørsmål: Vil rådgiverkorpset bli lagt ned etter at programmene er avsluttet eller blir de videreført? • Alternative strategier kunne vært å styrke eksisterende systemer (fylkeskommunen og fylkesmannen) • Et annet alternativ kunne vært å bruke en større del av midlene på tiltak eller kapasitetsutvidelse i kommunene