1 / 10

Hva er Oppvarming? Treningslære Jim-Cato Johnsen 06/07

Hva er Oppvarming? Treningslære Jim-Cato Johnsen 06/07. 11IDA Pensum: Treningslære boken som kommer medio oktober. Elektronisk bok, internett Info vil komme fra faglærer . Hva er oppvarming?.

gilead
Download Presentation

Hva er Oppvarming? Treningslære Jim-Cato Johnsen 06/07

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Hva er Oppvarming?TreningslæreJim-Cato Johnsen06/07 11IDA Pensum: Treningslære boken som kommer medio oktober. Elektronisk bok, internett Info vil komme fra faglærer

  2. Hva er oppvarming? • … mener vi aktiviteter som går forut for trening eller konkurranser i den hensikt å øke prestasjonsevnen og forebygge skader. (Asbjørn Gjerset, nih, side 172)

  3. Fort. oppvarming • Lang tradisjon i idrett. • De fleste driver en eller annen form for oppvarming. • Innledende fase (mentalt innstilt). • Gjennomføre den – fleste tilfeller en positiv opplevelse både fysisk og psykisk. • Vanlig å bruke fysisk aktivitet.

  4. Hvordan gjennomføre? • Tar i bruk de store muskelgruppene. • Holder på i noe tid. • Stigende og individuelt tilpasset intensitet. • Dette kjennetegner den AKTIVE oppvarmingen. • Noen sammenheng – Passiv oppvarming. • Varmt bad, dusj og badstue er noen ytre varmekilder som kan gi en god temperaturøkning.

  5. Betydning for prestasjonsevnen • Oppvarming har en klart effekt som igjen øker den fysiske og psykiske prestasjonsevnen, styrker motivasjonen og forebygger skader.

  6. Fysiologiske faktorer som blir påvirket av en forhøyet kroppstempertur • Kjemiske reaksjoner går raskere. • Nervefibrens evne til å lede blir forbedret, nerveimpulser går raskere. • Blodet og vevsvæskene flyter lettere. Transporten av næringsstoffer og oksygen ut til de musklene som arbeider går dermed fortere. • Vevet blir mer ettergivende (får større plastisitet). • Oksygenet avis lettere fra hemoglobinet. • Diffusjonen går lettere (oksygen, næringsstoffer, væske). Overføringen av oksygen og næringsstoffer fra blodet til muskelcellene lettere når kroppen er varm. • Den viskøse motstaden i muskler, bindevev, sener og ledd blir redusert. Den indre motstand i bevegelsesapparater blir derved mindre. Mekaniske prosessene går lettere. • Koordinasjonen av bevegelser blir bedre.

  7. Psykologiske faktorer som kan bli påvirket • Virkningene av den mentale forberedelsen. • Konsentrasjonsgraden i forhold til oppgaven kan bli hensiktsmessig. • En kan bli mer motivert for oppgaven. • Et gunstig spenningsnivå kan oppnåes. Det å tro at oppvarming har en positiv effekt kan ha en gunstig innvirkning på resultatet.

  8. Retningslinjer for oppvarming • Aktiv oppvarming foretrekkes framfor passiv. • Store muskelgrupper først – rundt bena og hofta. • 5-6 min rolig. • Tempoet økes – fra generell til spesiell. • Unngå for store leddutslag i starten. • Bør inneholde uttøyning. • Ulike idretter stiller ulike krav til oppvarming. • Oppvarming før konkurranse bør være lengre en til trening…

  9. Fort. Retningslinjer… • Godt trente ca. 25-45 min. • Gi optimal kroppstemp. 37,5 38 grader. • Utøvere med dårlig treningstilstand må varme opp kortere enn de godt trente. • Ta på tøy/bekledning ( Vind, temp ute osv) holde på varmen. • Eldre utøvere har behov for lengre oppvarming enn yngre. • Fysisk aktivitet vil normalt virke spenningsdempende.

  10. Ref. undersøkelse idrett med kortvarig stor kraftutfoldelse. (Kule, Sprint, vektløfting og høyde) • Først gjennomføres en ganske hard fysisk oppvarming. • Deretter tørkes svetten av kroppen, og det innerste tøylaget skiftes. Redusere varmetapet. • Videre gjennomføres ca. 20 min autogen trening. Siste 5 min gjennomgåelse av konkurranseøvelsen. • Rolig reoppvarming. • Siste 5 min før start benytter en til mental konsentrasjon om konkurransen. Hovedvekt på teknikk og en fokuserer på betydningen av en god utførelse av øvelsen.

More Related