Nasjonale faglige retningslinjer for hjerneslag Behandling og rehabilitering

1. Nasjonale faglige retningslinjer for hjerneslagBehandling og rehabilitering REHAB-2010 Trondheim 19.januar 2010 Dagfinn Thorsvik

2. Hjerneslag � en folkesykdom i Norge 15 000 personer rammes hvert �r Ca 50 % �kning frem mot 2030 ? 3.hyppigste d�ds�rsak Dominerende �rsak til funksjonshemming Behandlingskostnad � ca 600 000 (snitt) Total kostnad: 7-8 mrd/�r

5. Utvikling i behandlingstilbudet Fra passiv omsorg til �bl�lysmedisin� i l�pet av 15-20 �r Slagenheter Ny billeddiagnostikk (CT og MR) Trombeoppl�sende behandling Ny kunnskap om sekund�rforebygging Ny kunnskap om rehabiliteringsmuligheter (hjernens plastisitet) Geografiske variasjoner i behandling og rehabilitering

6. Hva er faglige nasjonale retningslinjer? Systematisk utviklete faglige anbefalinger Nasjonal standard for utredning, behandling og oppf�lging av pasientgrupper-/diagnosegrupper Helhetlige pasientforl�p/samhandling �ke kvalitet og sikre forsvarlighet og bedre prioritering Hjelpemiddel for helsearbeidere, pasienter og p�r�rende, helseforvaltere, politikere, utdanningsinstitusjoner

7. En kunnskapsbasert helsetjeneste

8. Organisering av arbeidet Helsedirektoratet (etter initiativ fra Helse �st) 3 arbeidsgrupper Akutt behandling Sekund�r forebygging Rehabilitering Kunnskapssenteret for helsetjenesten Forskningspublikasjoner Internasjonal metodikk for retningslinjearbeid Andre nasjonale retningslinjer Oppstart mai 2007 � h�ring h�sten 2009 Utgivelse mars 2010 Revisjon hvert 3.�r www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/horinger

9. Redaksjonsgruppe Bent Indredavik, St.Olavs hospital/NTNU (leder) Rolf Salvesen, Nordlandssykehuset/UNN (Leder akuttgruppen) Halvor N�ss, Haukeland universtetssykehus (leder forebyggingsgruppen) Dagfinn Thorsvik, Helse Nord-Tr�ndelag (leder rehabiliteringsgruppen)

10. Struktur i retningslinjen Kort beskrivelse av problemstillingen (ikke l�rebok) Presentasjon av aktuell forskning/annen evidens Anbefalinger Referanser

11. Gradering av anbefalinger

12. Innhold - hovedkapitler Metode, organisering, kunnskapsgrunnlaget, gradering, anbefalinger Organisering av slagbehandlingskjeden Behandling av hjerneslag i akuttfasen Sekund�rprofylakse etter hjerneslag Rehabilitering og rehabiliteringsbehov ved hjerneslag Vedlegg: Referanser

13. Anbefalinger - eksempel Alle pasienter b�r f� behandling i slagenheter som kombinerer akuttbehandling og tidlig rehabilitering, og har en standard p� niv� med slagenhetene i de vitenskapelige studier (Grad A, niv� 1a) Det b�r opprettes spesialiserte slagsentra, minst ett i hver helseregion. (grad D) Pasienter med symptomer p� akutt hjerneinfarkt b�r umiddelbart unders�kes med CT eller MR

14. Rehabilitering av mennesker med hjerneslag � noen momenter ca 15000 nye slagpasienter hvert �r i Norge 1/3 av disse m� leve med en varig funksjonshemming St�rste enkeltgruppe som trenger rehabilitering Ofte komplekse utfall / funksjonshemming Behov for innsats fra mange profesjoner Rehabilitering er personens egen prosess Spesialisthelsetjeneste og kommune Fra dag 1 for alle � og resten av livet for mange Mangelfull forskning

15. Rehabiliteringsgruppen Birgitta Langhammer, fysioterapeut phd/f�rsteamanuensis HiO Brynhild Stensr�d, overlege dr.med, Ullev�l sykehus Brynjar Reberg, allmennlege, Klemetsrud legesenter, Oslo Eli Fossan Rasmussen, slagsykepleier, Sykehuset Buskerud Egil Larsen, spesialpedagog/avd.leder, �verby kompetansesenter Hild Fj�rtoft, fysioterapeut dr.phil, St. Olavs Hospital Ingjerd Haukeland, logoped/forbundsleder Afasiforbundet Iris Brunner, fysioterapeut, Meland kommune Karin M. Liab�, ergoterapeut, avdelingsdirekt�r NAV Unni Sveen, ergoterapeut dr.phil, Ullev�l sykehus Per Ragnar Sollie, Landsforeningen for slagrammede Randi Nesje, Landsforeningen for slagrammede Dagfinn Thorsvik, avd.overlege, Sykehuset Levanger (gruppeleder)

17. Rehabilitering ved hjerneslag - innhold Innledning Om rehabilitering generelt og slagrehabilitering spesielt Organisering av rehabilitering Prosesser i slagrehabilitering Funksjons- og aktivitetskonsekvenser ved hjerneslag Aktivitet og deltakelse (� leve livet etter slaget) Milj�faktorer (Personlige faktorer)

18. Organisering Spesialisthelsetjenesten Slagenhet Rehabiliteringsavdeling Privat rehabiliteringsinstitusjon Tidlig st�ttet utskrivning (ESD/amb.team) Kommunehelsetjenesten Hjem Kommunal rehabiliteringsinstitusjon D�gnplasser Dagtilbud Sykehjem Andre etater (NAV/skole/PPT, Statped) Samhandling sykehus - kommune

19. Organisering - eksempler Pasienter med hjerneslag som har behov for rehabilitering i sykehus i forlengelse av akuttoppholdet, b�r f� tilbud om innleggelse i en rehabiliteringsavdeling. Pasienter i byer og bypregede str�k med mild og moderat funksjonssvikt b�r bli utskrevet direkte fra sykehus til hjemmet med oppf�lging av ambulerende slagteam og eventuelt gis et rehabiliteringstilbud i hjemmet eller i dagavdeling der dette er mulig. Rehabilitering i kommunene b�r skje i n�rt samarbeid med foreg�ende ledd i behandlingskjeden (slagenhet eller rehabiliteringsavdeling) slik at en koordinert oppf�lging og rehabilitering kan tilbys. Hver kommune, ev. samarbeidende kommuner b�r ha et eget rehabiliteringsteam som har ansvaret for hjemmebasert rehabilitering.

20. Prosesser i slagrehabilitering Kartleggingsverkt�y og funksjonsvurdering M�lsetting � rehabiliteringsplan M�ter med bruker, familie, tverrfaglige team Individuell plan Evaluering av tiltak Varighet av rehabilitering og senfasetilbud

21. Prosesser - eksempel Slagpasienter som trenger rehabilitering b�r ha et spesialisert tverrfaglig team som i samarbeid med pasient og p�r�rende utarbeider og gjennomf�rer en plan for rehabiliteringen. Ved slagrehabilitering b�r det benyttes internasjonalt anerkjente og vanlig brukte tester b�de for kartlegging og for evaluering av tiltak. Alle pasienter som har hatt hjerneslag og som vil ha behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester, skal informeres om retten til individuell plan.

22. Sensorimotorisk funksjon Lammelser Sensibilitet Spastisitet, kontrakturer Hemiplegisk skulder, smerter �dem Balanse Kondisjon,utholdenhet Fot-/ankelinstbilitet/dropfot

23. Motoriske vansker - eksempel Personer med gangproblemer etter hjerneslaget b�r tilbys funksjonell oppgaverelatert trening dvs. repeterende forflytning og gangtrening i forbindelse med daglige gj�rem�l gjennom hele d�gnet. Pasienter med pareser b�r f� spesifikk trening av muskelstyrke kombinert med oppgaverelatert trening for � bedre motorisk funksjon. Pasienter som har tilstrekkelig styrke i store muskelgrupper b�r f� rehabilitering som inneholder trening som kan �ke kondisjon og utholdenhet.

24. Kognitive funksjoner Oppmerksomhet og konsentrasjon Hukommelse Eksekutive funksjoner Neglekt Apraksi Agnosi Rom-retningsvansker

25. Kognitive utfall - eksempel Ved kognitive funksjonsutfall anbefales generell stimulering og oppgaverelatert trening fra alt personell involvert i pasientens behandling og rehabilitering For pasienter med oppmerksomhetsvansker anbefales generell stimulering med hyppige pauser. Pasienter med neglekt eller apraksi b�r tilbys generell stimulering og rehabilitering med fokus p� funksjonell oppgaverelatert trening.

26. Andre funksjonsvansker Sansefunksjoner (syn og h�rsel) Kommunikasjon Afasi og tale-apraksi Dysartri Kognitive kommunikasjonsvansker Svelgevansker og ern�ring Bl�re- og tarmfunksjon Depresjon og emosjonell labilitet

27. Spr�k, syn, svelging - eksempel Pasienter med afasi b�r f� logopediske tiltak raskt og i tilstrekkelig mengde og hyppighet Den afasirammede og de p�r�rende b�r f� oppl�ring, hjelp og st�tte rettet mot det � mestre en tilv�relse med spr�k- og kommunikasjonsvansker. Alle slagpasienter b�r f� vurdert synsfunksjonen. Pasienter med vedvarende svelgeproblemer b�r henvises logoped eller annen kompetent fagperson for videre utredning og svelgetrening.

28. Aktivitet og deltakelse(� leve livet etter hjerneslaget) Fysisk aktivitet Daglige aktiviteter Personlig ADL Instrumentell ADL Deltakelse i samfunnet Mestring Bo og leve i eget hjem Arbeid Bilkj�ring Fritidsaktiviteter og sosialt nettverk Samliv og familierelasjoner Seksualitet

29. Deltagelse - eksempler Slagpasienter med begrenset evne til � utf�re personlige daglige gj�rem�l b�r f� hjelp fra et tverrfaglig team inkludert ergoterapeut til trening i tilstrekkelig mengde og intensitet Vurdering av behovet for boligtilrettelegging b�r skje i tidlig fase etter hjerneslaget Personer med hjerneslag som har et arbeidsforhold b�r kartlegges i forhold til arbeidsmuligheter. Der det er aktuelt b�r personen tilbys m�lrettet arbeidsrehabilitering. I samr�d med personen b�r arbeidsgiver involveres tidlig etter hjerneslaget for � starte forberedelsene av tilbakef�ring til arbeid Personer som opplever begrensninger i sosiale aktiviteter etter slag b�r f� ergoterapi i hjemmemilj�et med fokus p� � fremme sosiale aktiviteter og fritidsaktiviteter

30. Milj�faktorer Universell utforming Brukerorganisasjoner og likemannsarbeid P�r�rendeoppf�lging L�rings- og mestringsenter

31. Milj�faktorer - eksempler P�r�rende til personer som har hatt hjerneslag b�r f� god og realistisk informasjon og eventuelt oppl�ring. Mennesker som rammes av slag og deres p�r�rende b�r f� informasjon om aktuelle brukerorganisasjoner og deres likemannsarbeid Alle helseforetak b�r ha relevante l�rings og mestringstilbud til slagrammede og deres p�r�rende

32. H�ringsrunde h�sten 09 H�ringsfrist 15.oktober 2009 Ca 50 h�ringssvar Mange gode og omfattende kommentarer Organisering av retningslinjearbeidet Utforming Innhold Generell tilbakemelding: Forventninger om et nyttig redskap/kvalitetsforbedring

33. Publisering Utgivelse i mars 2010 Hoveddokument Papirversjon/Nettversjon Elektronisk versjon (m/s�kefunksjoner) Kortversjon Brukerversjon? Opplysningskampanje?