Å planlegge god helse..?

1. Å planlegge god helse..? Ålesund 27.04.05 Roar Amdam Høgskulen i Volda ram@hivolda.no

2. Kommuneomgrepet Viktig å skille mellom kommunen som eit samfunn (commune, fellesskap, sokn m.m.) og kommunen som ein organisasjon (produsent av velferdsstatoppgåver) Velferdssamfunn versus velferdsstat

3. Folkehelsa og profesjonalisering Per Nyhus (1975) ”- langsomt men sikkert, har fagfolk innenfor sosial- og helsevesenet overbevist seg selv om at de har ansvar for intet mindre enn folks fysiske, psykiske og sosiale velvære. Disse sentrale livsområder kan ikke overlates til folk selv eller amatører. Det vil simelthen være faglig uforsvarlig!”

4. Ekspertmåten å arbeide på Den instrumentelle fornuften skaper klientar Forsking: Finne årsaker til verknader Objektiv kausalkunnskap Årsak Verknad Ekspertmakt Planlegging: Finne middel som fremmar måla Middel Mål

5. Føresetnader for instrumentell planlegging At planleggaren har full kunnskap om: • situasjonen • måla • alternativa/midla • konsekvensane Skiller mellom politikk og administrasjon og reknar administrasjonen som eit nøytralt reiskap for dei folkevalde

6. Dialogmåten å arbeide på Den kommunikative fornuften inkluderer folk Kunnskap Strategiar Ny erkjenning Endra praksis Handlingar Visjonar

7. Føresetnader for kommunikativ planlegging Ved å innføre maktlikevekt og grunngivingstvang kan den kommunikative rasjonaliteten styrke fellesskap både i samfunn og organisasjonar. Målet er å styrke individa/borgarane sin eigen handlingskapasitet (empowerment)

8. Korleis endre eller gripe inn i ei pågåande utvikling? Basert på erfaring og forsking kan vi snakke om ein prosessleiarkompetanse som gjeld endringsarbeid både i samfunn og organisasjonar

9. Makt i den politiske prosessen handlar om å • Oppnå aksept og legitimitet for arbeidt • Sette noko på den politiske dagsorden • Organisere produksjonen • Gjennomføre tiltak • Evaluere og lære

10. Verktøy i plan- og utviklingsarbeid

11. Variablar i plan- og utviklingsarbeid

12. Folkehelsa og partnerskapHelsedepartementet Pressemelding 83. 2003 “Arbeid for å fremme folkehelsen er avhengig av at mange aktører deltar og bidrar aktivt – både offentlig og privat virksomhet, det frivillige Norge og ikke minst befolkningen selv, og det må derfor forankres i demokratiske institusjoner med nærhet til befolkningen.”

13. Dei fem F-ane i partnerskap Forvaltning Folkevalde Frivillige Folk elles Foretak

14. Organisasjonar i partnerskap FOLKEVALD KONTROLL Fylkeskommunen Andre Frivillige lag og organisasjonar Fylkesmannen PENGAR Kommunar Mobiliserande, forpliktande og gjennomsiktig arena Nærings-organisasjonar Skular, universitet, forsking Bedrifter TILLIT Departement og direktorat Politi HANDLING Bankar m.m. Sjukehus m.m

15. Planlegging på ulike nivå Ideologisk/institusjonell planlegging Strategisk planlegging Ideologisk/ institusjonell planlegging Taktisk planlegging Operativ planlegging

16. Ideologisk/institusjonell planlegging • Gjeld utvikling og synleggjering av dei grunnleggande verdiane som gjennomsyrer og rettferdiggjer samfunn og organisasjonar sin eksistens • Kjem mellom anna til syne i foretakside, misjon, visjon, menneskesyn, leiarfilosofi, målsettingar, kultur

17. Planlegging på ulike nivåStrategisk planlegging Strategisk planlegging Institu- sjonell planlegging Taktisk planlegging Operativ planlegging

18. Strategisk planlegging • Gjeld tilpassing av samfunnet eller organisasjonen til omgivnaden og/eller påverking av denne • Kjem til syne i dei vala samfunnet eller organisasjonen gjer med omsyn til tjenseter, produkt, kundegruppe, marknadsføring, produksjonsmåte, alliansar m.m.

19. Planlegging på ulike nivåTaktisk planlegging Strategisk planlegging Institu- sjonell planlegging Taktisk planlegging Operativ planlegging

20. Taktisk planlegging, også kalla administrativ planlegging • Gjeld den formelle styringa av samfunn og organisasjonar sine ressursar gjennom handlingsprogram, budsjett, rekneskap, reglar m.m. • Kjem tilsyne i design av organisasjonar, dvs hierarki, avdelingar, stillingar, delegering, koordinering, samarbeid m.m.

21. Planlegging på ulike nivåOperativ planlegging Strategisk planlegging Institu- sjonell planlegging Taktisk planlegging Operativ planlegging

22. Operativ planlegging • Gjeld den daglege planlegginga av menneske som iverkset samfunn og organisasjonen sine handlingar i form av prosjekt, tiltak, dagleg drift, vaktplanar m.m. • Kjem til syne i teambygging inkludert målsettingar, delegering, ros og ris, system for tilbakemeldingar, konflikthandtering.

23. Institusjonelle: godkjenning av plan, prosjekt Strategiske: utfordringar, mål, strategiar Taktiske: prioritering og samordning av tiltak Operative: gjennomføring av prosjekt, tiltak Typer oppgåver i partnerskap Partnerskapsavtale i form av intensjonsavtale, forplikting Kommuneplanen Kommunen som område/samfunn Kommunen som organisasjon Areal og naturressursforvaltning Handlingsplan for kommunen eller lokalt utviklingsprogram Kommunens 4 års budsjett/årsbudsjett Program – prosjekt - tiltak

24. Planlegging og læring på ulike nivå Strategisk planlegging ogdjuplæring Institusjonell planlegging ogmetalæring Taktisk planlegging ogerfaringslæring Operativ planlegging ogrutinelæring

25. Heilskapleg folkehelsearbeid som planprosess Samordning mellom sektorar og organisasjonar kan (berre) oppnåast ved at den samfunnsplanlegginga skaper motmakt og stiller krav til og spelar på lag med den sektordominerte og fragmenterte samfunnsstyringa

26. Råd til koordinatorane i kommunane, 1/3 • Hugs at folkehelsearbeidet skal gå vidare utan ekstrahjelp etter avtale-/ eller prosjektperioden • Målet for koordinatoren bør vere å gjere seg sjølv ”overflødig” i løpet av perioden • Sørg for at arbeidet er underlagt folkevald styring, forankra i toppleiinga og at du får ei partnersamansett arbeidsgruppe rundt deg • Bruk i størt muleg grad eksisterande organisasjonar og (plan-)prosessar

27. Råd til koordinatorane i kommunane, 2/3 • Mobilisering av forvaltning, foretak, folkevalde, frivillige og folk flest er ei kontinuerleg oppgåve, og den er tvingande nødvendig for å skape nødvendig endringstrykk og -vilje • Ikkje krev sektorsamarbeid eller endra sektorpolitikk før du har mobilisert ein tilstrekkeleg maktbase i dei fem f-ane

28. Råd til koordinatorane i kommunane, 3/3 • Pass på å få andre til å gjere ting. Du kan ikkje gjere alt sjølv! • Kommuniser og marker resultat. Få gjerne medieomtale av det som blir gjennomført, men pass på å dele æra med dei som fortener det • Trekk lærdom av både det som går bra og dårleg. • Hugsa at ting tek tid, og at det umulege ofte berre tek noko lengre tid!