1 / 29

JUS100

JUS100. Dag 2 17.09.12. Dagens program. Praktiske oppgaver 2 og 3 Kort om skjønnsutøvelse Regeltyper Rettssystematikk Rettskildelære. Skjønnsutøvelse. Kort om skjønnsutøvelse. Noen regler gir en viss frihet til beslutningstageren Forvaltningen trenger fleksibilitet Forvaltningsskjønn

ike
Download Presentation

JUS100

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. JUS100 Dag 2 17.09.12

  2. Dagens program • Praktiske oppgaver 2 og 3 • Kort om skjønnsutøvelse • Regeltyper • Rettssystematikk • Rettskildelære

  3. Skjønnsutøvelse

  4. Kort om skjønnsutøvelse • Noen regler gir en viss frihet til beslutningstageren • Forvaltningen trenger fleksibilitet • Forvaltningsskjønn • Tilpassning til raskt skiftende samfunnsforhold • Tilpassning til politiske og økonomiske rammer • Domstolene trenger fleksibilitet • Domstolsskjønn • Eks: utmåling av straff i forhold til lovbryters personlige forhold • Eks: justering av erstatningssum på grunn av spesielle forhold

  5. ENTEN HVIS ... SÅ KAN ELLER Kort om skjønnsutøvelse • Skjønnsfriheten er kombinert med vanlig regelanvendelse (vilkår - virkning) • Visse vilkår for at friheten kan brukes • Grenser for hvordan friheten kan brukes • Stort tema i forvaltningsretten i JUS201 HVIS ... SÅ SKAL ALLTID

  6. Kort om skjønnsutøvelse • Skjønnsutøvelse eller subsumsjonsskjønn? • Prinsipielt ulike ting • Skjønnsutøvelse = frihet til ”synsing” • For eksempel dommerskjønn eller forvaltningsskjønn • Subsumsjonsskjønn = tolkning/bruk av uklar regel • Også kalt rettsanvendelsesskjønn = lovskjønn = lovbundet skjønn • Gir egentlig ingen frihet, men er et forsøk på å avklare om vilkåret er oppfylt. • Noe helt annet: ”skjønn” er også navnet på dom etter skjønnsloven

  7. Regeltyper

  8. Lovfestet og ulovfestet rett • Lovregel • Vedtatt etter reglene i Grl. § 76 flg. • NB: Forandring i systemet fra 1.oktober 2009 • Ulovfestet regel • Bygger på andre kilder • Som regel høyesterettsdommer • Spiller mye større rolle i engelsk/amerikansk rett • Utfyller ”de lovtomme rom” • Eks: erstatningsrettens område

  9. Ulovfestet rett • Grenser for hva som kan besluttes på ulovfestet grunnlag • Dommerne kan ikke straffe • Stat og kommune kan ikke gjøre byrdefulle inngrep mot individene • Hensynet til demokratiet • Borgerne har overgitt noe av sin handlefrihet til Staten, og skal ha folkevalgt kontroll med hvordan denne brukes

  10. Ulovfestet rett • Legalitetsprinsippet • = Lovsprinsippet • For straff: Grl. § 96 • Telefonsjikanedommen: ”forstyrrer den alminnelige fred og orden”? • Skimming-dom: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7354042 • http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-14-l-20102011.html?id=622678 • For forvaltningen: Prinsipp av grunnlovs rang • Jo mer inngripende tiltaket er, jo strengere krav til at Stortinget har vurdert muligheten • Boe: ”Jo-Jo- prinsippet”

  11. Rettsreglers trinnhøyde:Lex superior-prinsippet • Grunnloven • Formelle lover (Grl. § 76 flg.) • Stortingets plenarvedtak • Regjeringens beslutninger (kgl.res.) • Forvaltningens forskrifter • Departement, kommunestyre m.m.

  12. Lex superior–prinsippet:Virkninger • Høyeste regel går foran ved konflikt • Regel på et nivå kan ikke endres på lavere nivå • Lavere regelnivåer kan ikke innføre noen unntaksregler

  13. Lex specialis og Lex posterior • Spesialregler går foran generelle regler • Ligner en del på hovedregel og unntak • Demokratihensynet • Stortinget har tenkt og stemt over spesialtilfellet • Vanskeligere å se konsekvensene av svært generelle regler • Nye regler går foran gamle • Posterior = etter • Gamle regler skal oppheves, men det glipper av og til • Den nyere regel er som regel bedre tilpasset dagens forhold • De nyere folkevalgte har ment å gi en ny regel

  14. Rettssystematikk

  15. Rettssystematikk • Jus deles i rettsområder gruppert etter reglenes innhold • Eks: Erstatningsrett, arverett, opphavsrett, strafferett • Privatrett og offentlig rett • Et hovedskille • Privatrett • angår forholdet mellom private • Inkluderer både enkeltpersoner og bedrifter • Eks: Kjøpsrett, arverett, familierett, pengekravsrett

  16. Rettssystematikk • Offentlig rett • angår forholdet mellom myndighetene og de private • Eks: Strafferett, skatterett, miljørett • angår forholdet mellom forskjellige myndighetsorganer • Eks: Statsforfatningsrett • Folkeretten • Avtaler mellom flere stater • Eks: FN, Nato, Europarådet

  17. Rettssystematikk • Internasjonal rett • Ikke det samme som folkerett • Hver stat har sitt eget rettssystem • Lager egne lover • Dømmer etter egne lover • EU-retten • Eget rettssystem med egne lovgivere og dommere • Påvirker strekt de nasjonale systemene i EU/EØS

  18. Rettskildelære

  19. Rettskildelære:Regler om hvordan man tolker regler • Hvor kommer disse reglene fra? • Ikke vedtatt av Storting eller regjering • Ikke en logisk følge av naturretten • Deskriptive normer • Hvordan pleier Høyesterett å gå fram? • Analysere deres dommer • ”Vi gjør det slik som de flinkeste…”

  20. Rettskildelære:Hovedtrekk • Relevans • Hvilke kilder og argumenter er det lovlig å legge vekt på? • Eks: Loven er OK – ikke avisen • Slutning • Hva er meningsinnholdet i denne kilden? • Eks: Hva betyr egentlig ”multebærland i Tromsø Stift”? • Vekt • Hvor mye vekt kan vi legge på denne kilden? • Eks: En dom fra Høyesterett teller som regel mer enn Stortingsmelding

  21. Relevans Slutning vekt Rettskildelære:Relevante rettskilder • Vanlig gruppering: • Lovtekst • Forarbeider • Rettspraksis • Andre myndigheters praksis • Privates praksis • Juridisk teori • Reelle hensyn Lovgivers formål

  22. Behovet for tolkning

  23. Behovet for tolkning av lovtekst • Språklig uklarhet • Flytende ordgrense, fast kjerne • Hva er et ”skip”? 10 fot, 30 fot, 100 fot... • ”By”? Oslo, Bodø, Alvdal, Ås, Hemsedal • Tvetydighet • ”sats” – Er det noe man bruker på hoppkanten, trykkeriet eller i hjemmebrentproduksjonen? • Grammatisk uklarhet • Hva når regelen gjelder ”hest og hund som går løs” ?

  24. Behovet for tolkning av lovtekst • Loven skal dekke et stort antall tilfeller • Kan ikke spesifisere reglene i minste detalj • Vegtrafikkloven 18.juni 1965 nr. 4 § 3 • Loven skal gjelde i lang tid • Må ha en utviklingsdyktig form • LOV 1996-12-20 nr 106: Lov om tomtefeste: ”Krav i lova her om at ei avtale skal settast opp skriftleg, er ikkje til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon dersom partane er samde om det.” • mail, webskjema, chat, sms, fb ++

  25. Behovet for tolkning av lovtekst- skille mellom tolkning og skjønn • Lovgiver kan bevisst overlate en skjønnsfrihet til dommeren eller forvaltningen • Kompliserte rettsområder • Eks: erstatningsrett, avtalerett • Forvaltningens styringsfrihet • Eks: asylsøknader, byggesaker • Rettslige standarder • Normens innhold skal kunne forandre seg • Markedsføringsloven 9. januar 2009 nr. 2 § 2 • (Før: Markedsføringsloven 16. juni 1972 nr. 47 § 1 )

  26. Bruk av lovtekstens ordlyd i tolkningen

  27. Relevans Slutning vekt Slutning fra lovens ordlyd • Utgangspunkt: Vanlig språklig forståelse • Alminnelig språkbruk • Forutberegnelighet for vanlige borgere • Konteksten påvirker • Fagterminologi tolkes av fagfolk • Gamle lover må leses med oldefars briller • Grl. § 100 og § 105 • Teksten må leses i sammenheng • Overskrifter, definisjonsregler

  28. Språklig forståelse i faglig kontekst • Vannressursloven § 44 (2): • ”en grunnvannsforekomst” • Tolkningsmuligheter basert på fagterminologi: • Hydrologisk begrep • Norsk standard for kartlegging (SOSI) • Definisjon i EUs vanndirektiv • Økonomisk lønnsomt å drive • Influensområde ved uttaksbrønn

  29. Hvordan analysere en domfra Høyesterett • Sammendrag • Fakta • Tingrettens resultat • Lagmannsrettens resultat • Anførsler fra partene • Høyesteretts vurdering • ”Jeg er kommet til … ” • Førstvoterendes syn • Evt. dissenterende syn • Avstemning • Domskonklusjon Rt. 1997 s. 1341 (Hønsehaukdommen) Les denne dommen på fagsidene

More Related