Mappemetodikk

1. Mappemetodikk

2. Mappevurdering • Autentisk vurdering • Egen vurdering • Klare kriterier

3. Mappene er et vurderingsredskap som kan anvendes på mange forskjellige måter: Elevene : Selv bedømme hva de har lært, ønsker å lære, hvor de har motivasjon, sine sterke sider, og hva som må forbedres. Læreren : Forberede elevens læring og undervisnings kvalitet. Samle inn informasjon som gir et nyansert og godt grunnlag for vurdering av utvikling, og kvaliteten på undervisningen de har fått. Foreldrene : Bedømme og vurdere hva barna har oppnådd og hva de etterstreber. Skoleledere : Kan få et samlet bilde av hvordan undervisningen fungerer og hva eleven lærer.

4. De amerikanske erfaringene • Bedre vurderingsgrunnlag • Utvikler elevens evne til egenvurdering • Bedre kommunikasjon mellom lærer, elever og foreldre • Større bevissthet om ulike momenter i undervisningen • Lærerens vurderingsgrunnlag blir bedre

5. Autentisk vurdering • Hva er autentisk vurdering? • Mappevurdering • Krav til autentisk vurdering Egenvurdering : Hvorfor egenvurdering?

6. Klare kriterier • En viktig del av mappemetodikken og tenkningen bak er at skolen stiller krav, tydeliggjør sine mål og klargjør hva som forventes av elevene. • En struktur som skal lette elevens arbeid, og gjøre dem mer bevisste på hva de arbeider med. • Elevene må vite hva som kreves på de forskjellige karakternivåene.

8. Bruk av mapper i samarbeid mellom skole og hjem • Utviklingssamtaler • Mapper og utviklingssamtaler • Elevstyrte mappesamtaler

9. Utviklingssamtaler • Elevens sosiale og kunnskapsmessige utvikling. • Hvordan fellesskapet kan bidra med en god utvikling. • Samtalene skal ha ambisiøse mål og viktige mål, som likestilling, gjensidighet og framtidsorientering.

10. Likestilling • Gjensidighet • Fremtidsorientering • Innholdet i samtalen

11. Mapper og utviklingssamtaler

12. Elevstyrte mappesamtaler • Formålet: Skape en atmosfære som støtter samtalen mellom elev og foreldre når det gjelder forskjellige skolespørsmål.

13. Å begynne arbeidet med mapper. Viktige trinn i Oppbygningen av en mappe 1.Bestem formålet før elevene begynner å samle arbeider i mappene. 2.Formålet kan relateres til kurs, fag, læreplanmål, spesifikke prosjekter eller skolens egen profil. 3.Inkluder elevene i mappearbeidet. 4.Lær elevene å ordne mappene, og undersøk hvordan de er organisert – sørg for en klar inndeling av de ulike seksjonene. 5.La elevene ha en egen arbeidsmappe i tillegg til vurderingsmappa.

14. Startfasen Gjør klart hva formålet med mappene er. • Man bør sette opp en liste over hvorfor man ønsker å jobbe med mapper. • Etter at formålet med mappene er klart, bør en ta stilling til form, innhold, organisering og oppbevaring. • Mange har erfaringer fra arbeidsmetoder som kan benyttes i arbeid med mapper. • Den konkrete utformingen av mappen. • Introduksjon til elever og foreldre.

15. Hva skal mappen inneholde? 1.Viser dette at jeg er kommet nærmere noen av målene mine? 2.Forteller dette meg noe som er viktig? 3.Viser dette at jeg har gjort en innsats? 4.Er dette noe som jeg er stolt av? 5.Forteller dette om noe jeg ikke kunne fra før?

16. Skoler som har deltatt i prosjektet ”Lära att lära” har jobbet etter denne strukturen Situasjonen nå Det som har fungert best i mappene Det som har fungert godt Det som ikke har fungert Det som mangler Ønsket situasjon beholdes videreutvikles forandres eller fjernes skapes eller tilføyes

17. Mapper og mappeetikk

18. Mappen: • Personlig preget spesielt på innsiden (personlig preg ved det ytre oppnås kanskje med et navn og et bilde på forsiden) •  Er laget for å leses • Skal være lett tilgjengelig for elev og lærere • Eleven selv har myndigheten over mappen (evnt. Andre voksne etter avtale) • Elevens eindom ikke skolens. • Spesielle regler kan lages for innsyn i mappen (kan angi reglene på tittelsiden)

19. Forts.forrige side: • Mappens ytre: Omslag, en perm eller en cd-rom • Klistremerker, idolportretter og liknende er med på å gi mappen i et useriøst uttrykk • Innholdet i mappen må være gjennomtenkt og arbeidet godt utført (ingen oppbevaringsboks) • Eleven burde være gla i og identifisere seg med sin egen mappe. • Alt som skal bli allment kjent kan få en plass i mappen • Mappene må ikke brukes til dokumentasjon på en elevs svakheter, mangler og problemer innenfor (ingen elevjournal eller rapport i sosialpedagogikk

20. Mappemetodikk i framtiden • Muligheter og begrensninger • Omfattende innsats • Kontinuitet, progresjon og kvalitet • Mappen innbyr til læring

21. Tilpassing : alder motivasjon forutsetninger Prosjektet ” Læra at læra” : barnehagen     grunnskolen   den videregående skole

22. Muligheter • Elevperspektiv • Lærerperspektiv • Forelderperspektiv

23. Begrensninger • Stor innsats fra eleven, læreren og foreldrene. • Læreren må ha stor fagkunnskap på sitt område, støtte fra skoleledelsen, tid til planlegging, tid til møter for å evaluere mappene. • Ekstra plass for oppbevaring • Ekstra utstyr som permer osv. • Ikke glemme at det finnes elever med sosiale og emosjonelle vansker og at det derfor er viktig med nok tid til individuell evaluering og engasjerte lærere • Støtte fra foreldrene er meget viktig

24. Kontinuitet, progresjon og kvalitet Sverige har i dag 3 læreplaner : • førskoleklassen • grunnskolen • videregående Det er snakk om å ta 4-åringene inn i skolen, men det reiser seg mange spørsmål på veien….

25. Mapper innbyr til læring Elevene oppmuntres til å delta aktivt og til å ta i bruk eksisterende kunnskaper på nye problemer og i nye situasjoner. Mappene gir eleven kontroll og de ser seg selv lettere som et lærende individ. Evnen til realistisk egenvurdering utvikles. Mapper baner vei for lærelysten

26. Presentert av: • May Ruth Bøe • Henrik Haugestøl • Marthe Wessel • Linda Engebretsen • Espen Tanggaard • Kristin Læret