1 / 31

TINNITUS RESUS

H.Arnesen. 2. TINNITUS (

jaden
Download Presentation

TINNITUS RESUS

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

    1. H.Arnesen 1 TINNITUS (ØRESUS) NETMØTE 20.02.03: Haakon Arnesen, ØNH-avd., St.Olavs hospital

    2. H.Arnesen 2

    3. H.Arnesen 3 TINNITUS (ØRESUS) Konstant/periodisk Kontinuerlig(oftest)/pulserende (pulssynkron). Lite spesifikt symptom. Nedsatt hørsel vanligst, men sees også blandt normalthørende.

    4. H.Arnesen 4 TINNITUS (ØRESUS) Organisk karsykdom sjelden årsak til pulserende tinnitus Tinnitus kan være invalidiserende Viktig å skille plagsom og ikke-plagsom tinnitus.

    5. H.Arnesen 5 FOREKOMST -TINNITUS: Funksjonsnivået i hverdagen betydelig påvirket hos ca. 30.000 tinnituspas. i Norge (Birkeland). Langt flere tinnitusplaget i mindre grad. Kontinuerlig tinnitus mye hyppigere enn pulssynkron.  

    6. H.Arnesen 6 ETIOLOGI / PATOGENESE - Hørseltap ofte et viktig grunnlag for utvikling av tinnituslyden ? det kompliserte samspillet mellom afferente og efferente nervesignaler i hørselnerven/sentrale hørebaner kommer i ubalanse. Generelt stress gir nedsatt efferent dempning av afferente lydimpulser langs hørselnerven til auditive cortex ? uønsket lyd når auditive cortex, oppleves som tinnitus. Tanken på tinnituslyden oppfattes som er faresignal i auditive cortex ? flere afferente nervefibre i hørselnerven aktiviseres ? økt følsomhet for tinnituslyden i auditive cortex.

    7. H.Arnesen 7 UTREDNING – PLAGSOM TINNITUS: 1.Legekonsult. med audiogram 2 Teknisk utredning hos audioingeniør 3 ERA i utredning av evt. retrocochleær patologi 4 MR/CT cerebrum/tinningbein 5 Pulssynkron tinnitus ? supplerende undersøkelser.

    8. H.Arnesen 8 1.Legekonsultasjon med audiogram Formål: Utelukke alvorlig bakenforliggende patologi (svært sjelden). Viktig for å fjerne frykt. Grundig generell anamnese / spesifikk tinnitusanamnese (psykososial utredning); Nærhet i tid mellom debut av plagsom tinnitus og mulige utløsende psykosoiale belastninger? Otomikroskopi; Obs glomustumor i mellomøret ved pulssynkron tinnitus, men svært sjelden. Ytterligere klinisk undersøkelse etter symptomer. Audiogram: Asymmetrisk hørseltap? Typisk diskanttap som ved støyskade/presbyacusis?

    9. H.Arnesen 9 2 Teknisk utredning hos audioingeniør bl.a. tinnitusanalyse; Nyttig fortrinnsvis for å evaluere effekt av behandling, men også for å gi et måltall på tinnituslyden. Tinnitusanalyse gir dog lite uttrykk for pasientens plager; utføres per i dag ikke hos oss.

    10. H.Arnesen 10 3 ERA i utredning av evt. retrocochleær patologi; Indisert v/asymmetrisk hørseltap.

    11. H.Arnesen 11 4 MR/CT cerebrum/tinningbein Liberal med billeddiagnostikk, spesielt hvis pas. er engstelig/cancrofob, men normal ERA-us. (med tanke på retrocochleær patologi) reduserer indikasjonen for billeddiagnostikk.

    12. H.Arnesen 12 5 Pulssynkron tinnitus Supplerende utredning som Dopplerus. av halskar, MR angio av cerebrum (ikke invasiv) eller cerebral angiografi (invasiv).

    13. H.Arnesen 13 Ikke-plagsom tinnitus - trenger knapt nok utredes, i alle fall ikke nødvendig med grundig psykosoial utredning)

    14. H.Arnesen 14 BEHANDLING Tverrfaglig oppgave Lege, Audioingeniør, Audiograf, Audiopedagog, Psykolog, Psykomotorisk fysioterapeut, m.fl. Tilvenning til tinnituslyden (habituering) og mestring av tinnitusplagen. Utgangspunktet for denne behandlingsstrategien er Jastebroffs ”TRT” = Tinnitus Retrainig Terapi: Hovedformål å gjennopptrene auditive cortex til normalfunksjon.

    15. H.Arnesen 15 BEHANDLINGSALTERNATIVER: 1. Nevrofysiologisk forklaringsmodell til pas. om hvordan tinnitus/plagsom tinnitus oppstår 2. Jobbing med tankeprosessen 3. Tekniske hjelpemidler 4. Fysisk aktivitet 5. Generell avspenning 6. Lokalisert avspenning 7. Behandling i mestringsgruppe for tinnituspas 8. Endring av livssituasjon 9. Alternative behandlingsformer

    16. H.Arnesen 16 1. Nevrofysiologisk forklaringsmodell til pas. om hvordan tinnitus oppstår. Forklare evt. hørseltap som et grunnlag for tinnituslyden. Manglende nedadgående (efferent) nervehemning av hørselimpulser ved all form for stress. Viktig i utvikling av plagsom tinnitus. Tinnituslyden oppleves av auditive cortex som et faresignal. Stadig tankedreining mot tinnituslyden ? aktivering av økende antall nervefibre i hørselnerven ? økt følsomhet for tinnituslyden i auditive cortex. Som å trå opp en ”sti av nervefibre” rettet mot tinnituslyden. Målsetning at denne stien gror igjen. Unngå stillhet. Økt bakgrunnsstøy reduserer kontrasten mellom intensiteten på tinnituslyden og bakgrunnsstøyen ? redusert tinnitusopplevelse.

    17. H.Arnesen 17 2. Jobbing med tankeprosessen. A.  Tenke seg tinnituslyden som en behagelig lyd; tankeritualer som fjerner tankefokus fra tinnituslyden (kognitiv terapi); Inngår i TRT. B.  Lystbetonte/engasjerende aktiviteter som fjerner tankefokus fra tinnituslyden. C.  ”Ikke sjekk om tinnituslyden er til stede, det vet du at den er”

    18. H.Arnesen 18 3. Tekniske hjelpemidler

    19. H.Arnesen 19 A.    Høreapparat; Bakgrunnsstøyen i høreapparatet ofte gunstig for tinnituspas ? høreapparatutprøving aktuelt ved lettere hørseltap.

    20. H.Arnesen 20 B.   Lydgenerator – tilvenning til tinnituslyden; Inngår i TRT. Lydgeneratoren samme apparatet som maskeren. Lydintensiteten på lydgeneratoren skal (i motsetning til ved maskerbehandling) ligge lavere enn lydintensiteten på tinnituslyden. Behandling flere timer daglig gjennom lang tid (måneder/år) Lydgeneratoren konkurrerer med tinnituslyden om oppmerksomheten i auditive cortex ? Redusert følsomhet for tinnituslyden. Andre lyder aktuelle, for eksempel Gregoriansk kirkemusikk. Men: Lydinntrykkene skal kun registreres i underbevisstheten.

    21. H.Arnesen 21 C.    Kombiapparat høreapparat/lydgenerator; Høreapparat i en del situasjoner, lydgenerator i andre.

    22. H.Arnesen 22 D.    Lydpute; Ved søvnplager grunnet tinnituslyden; Overdøver tinnituslyden ved innsovning. Puten inneholder høyttaler. Til denne kan tilkobles radio, kasettspiller, CD-spiller eller ”bordmasker”. Bordmasker i 3 utgaver, 2 med 6 forskjellige naturlyder, en med 6 forskjellige bylyder. På lydputen kan lydintensitet og varighet varieres etter behov.

    23. H.Arnesen 23 E.    Støybeskyttelse Ved hyperacusis Ved forventet ubehagelig lyd. ”Sov i ro”, silikonpropp eller tilpasse musikerpropper (ER-15/ER-25)

    24. H.Arnesen 24 4.     Fysisk aktivitet A.  Lystbetonte aktiviteter (trening) på eget initiativ. B.  Treningsprogram fra fysioterapeut; gradvis progresjon.

    25. H.Arnesen 25 5.     Generell avspenning Reduserer stressnivået. Sentralt i all tinnitusbehandling. A.  Avspennings-CD B.  Avspenningsøvelser fra (psykomotorisk) fysioterapeut.

    26. H.Arnesen 26 6.     Lokalisert avspenning Ved smerter i nakke - /skulder - /ansiktsmuskulatur eller kjeveledd. A.    Fysioterapi; lokaliserte avspenningsøvelser B.    Kiropraktikk; mekanisk løsning i muskulatur/kjeveledd  

    27. H.Arnesen 27 7. Behandling i mestringsgruppe A.    Tverrfaglig informasjon om tinnitus. B.    Samtale med andre tinnituspas./veiledere. Vektlegge positive mestringserfaringer. Treffer folk med liknende plager.

    28. H.Arnesen 28 8.  Endring av livssituasjon A.    Konfliktløsning privat/på jobb. B.    Redusere utmattende aktiviteter; Uføretrygd? C.    Finne nye livsverdier.

    29. H.Arnesen 29 9.     Alternative behandlingsformer A.    Akupunktur B.    Laser C.    Ginko Biloba; Ofte kombinert med laser. D.    Otopati (vokslys i øret) E.    Tinnex F.     Melatonin

    30. H.Arnesen 30 Valentina klinikken i Tallinn Stor mediaoppmerksomhet i Norge Mange nordmenn til Estland for behandling. Tinnituskonferansen i Oslo, 27.09.02. legene, Jaak Muursepp, og Eduard Latsov foreleste om den ”Estlandske metodikken”. Samme synet på kompleksiteten i tinnitusetiologien og driver derfor en allsidig behandling. Hovedforskjellen fra TRT-basert behandling: Forskjellige medikamenter og fysiske metoder i tillegg. De hadde lite å vise til med hensyn til effekten av denne tilleggsbehandlingen.

    31. H.Arnesen 31 Konklusjon Formålet med tinnitusbeh: Bidra til å gi pas. et bedre liv, ikke nødvendigvis fjerne tinnituslyden. Gi pas. tid, informer om tinnitus og om aktuelle tiltak. Foreslå behandlingsplan.              

More Related