Modellkommunene Hva er unikt?

1. ModellkommuneneHva er unikt? • Trepartssamarbeid • Medarbeiderinitiert omstilling • Utvikling av intern kompetanse

2. Trepartssamarbeid • Prinsippet om konsensus • Dialogpreget kommunikasjon • Kollektivt ansvar • Likeverdighet mellom partene

3. Trepartssamarbeid • Felles, gjensidig forpliktelse for å skape suksess for prosjekter • Felles anstrengelse for å skape gjensidig tillit både internt og eksternt • Forsøk på å forene målet om jobbtrygghet med fleksibilitet • Kompetanseutviklingstiltak • Informasjonsdeling og felles problemløsning med politikere, ledelse og ansatte i fellesskap, formelt og/eller uformelt

4. Hva kan trepartssamarbeid bety for ansatte og fagbevegelsen? • Større jobbsikkerhet • Mer deltakelse i beslutninger • Større forståelse og innblikk i den kommunale virkelighet • Mer kvalitet i arbeidet • Større investeringer i ferdigheter og trening • Større innflytelse på organisasjon, ledelse og styring • Større anerkjennelse, flere og dyktigere medlemmer • Større forståelse for de andre parters virkelighet

5. Hva kan trepartssamarbeid bety for den administrative ledelsen? • Mindre tid brukt på klager, misnøye og konflikter • Bedre beslutningsprosesser • Bedre kvalifiserte medarbeidere • Større forståelse og innblikk i den kommunale virkelighet • Medarbeiderne føler større forpliktelse for arbeidet • Bedre moral • Større grad av fleksibilitet i forhold til arbeidsorganisering. • Større effektivitet og bedret kvalitet • Større forståelse for de andre parters virkelighet

6. Hva kan trepartssamarbeid bety for politikere? • Større forståelse og innblikk i den kommunale virkelighet • Bedre beslutningsgrunnlag i de politiske organer • Større forståelse for de andre parters virkelighet • Styrker politikernes ombudsrolle • Bedret tjenestekvalitet

7. Likeverd • Lik tilgang til informasjon • Reelle vedtak • Respekt for hverandre • Interesse for andres ståsted og oppfatninger • Gjennom likeverd skapes synergieffekt

8. Konsensus • Konsensus defineres som en generell enighet mellom medlemmer av en gitt gruppe eller fellesskap, og forutsetter en indre fortrolighet i forhold til hvordan man blir enige, og i forhold til hva som videre må gjøres.

9. Konsensus • Å utvikle gjensidig tillit mellom partene • Å ha både et eksternt og internt fokus • Å utvikle uformelle møteplasser • Å være lyttende og deltakende • Enighet som kompromiss eller overskridelse • Delaktighet og eierforhold til konklusjoner/vedtak

10. Dialogpreget kommunikasjon • At dialogen er en form for utveksling, der poenger og argumenter går fram og tilbake mellom deltakerne • At alle involverte parter må ha mulighet til å delta. Men muligheten for å delta er imidlertid ikke nok; alle må involveres aktivt • At alle deltakere stiller på like fot • At arbeidserfaring er grunnlaget for deltakelse; i det minste må deler av den erfaring den enkelte deltaker har, oppfattes som legitim • At det må være mulig for alle å utvikle en forståelse for det som er temaet for diskusjonen • At alle argumentene som har med saken å gjøre, i utgangspunktet er legitime • At det i dialogen kontinuerlig må oppnås enighet som kan gi en plattform for enten undersøkelser eller praktisk samhandling B. Gustavsen

11. Dialogpreget kommunikasjon • Lære en ny rolle • Alle deltagere er involvert • Dialog krever tid • Være godt forberedt

12. Kollektivt ansvar • Motivasjon for deltagelse • Ansvar for vedtak, men også oppfølging • Stabilitet i gruppa • Skape et ekte eierskap • Ekstern profilering • Skape legitimitet i egne rekker

13. Noen erfaringer • ”Når for eksempel rådmannen, etatssjefer, sentrale folkevalgte og fagforeningsrepresentanter sammen har diskutert prosjektene i forsøket, har dette ført til at den kommunale virkelighet i alt sitt mangfold har kommet tydeligere fram.” • ”Styringsgruppas bidrag til å styrke kommunens interne offentlighet kan tenkes å være betydelig, selv om dette er vanskelig å måle. I våre tidligere arbeid i norske kommuner,….., har vi erfart at arenaer som kan ”oversette” mellom ulike erfaringer i organisasjonshierarkiet ofte mangler, eller at de ikke er robuste nok.” • ”Styringsgruppa styrket organisasjonens evne til å gjøre intern misnøye offentlig og tilgjengelig.” Telemarksforskning

14. Noen erfaringer • ”Noe av det mest positive ved arbeidet i styringsgruppa har vært et felles ønske om å sette i gang gode utviklingsprosjekter til beste for borgerne i bydelen. Vi har lagt igjen motsetningene utenfor idet vi har gått inn til møtene, og brukt den tiden som har vært nødvendig for å komme til enighet. Det at vi har forskjellig bakgrunn og ulike oppfatninger har vi brukt som en ressurs i samtalene og diskusjonene. Dette har vært en god erfaring som jeg gjerne bringer videre.” (FrP-politiker)

15. Sentrale elementer og gode råd • Kommunen som samfunnsutvikler • Styrket lokaldemokrati • Bedre endringsledelse • Lederstøtte svært viktig • Ansvar/tillit/trivsel/lavere sykefravær • Bedret gjennomføringsdyktighet når utviklingsarbeidet skjer i et samarbeid