1 / 31

Begrepslæring i barnehagen Haugalandsløftet 2013

Begrepslæring i barnehagen Haugalandsløftet 2013. Seniorrådgiver Barbro Kristine Vågen Avdeling Tale og Språk. Å lære språket er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Gjennom språket lærer vi å forstå oss selv og verden. Hva er språk?.

Download Presentation

Begrepslæring i barnehagen Haugalandsløftet 2013

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Begrepslæring i barnehagenHaugalandsløftet 2013 Seniorrådgiver Barbro Kristine Vågen Avdeling Tale og Språk

  2. Å lære språket er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Gjennom språket lærer vi å forstå oss selv og verden.

  3. Hva er språk? • Språk er en felles sosial kode som bruker et konvensjonelt system av vilkårlige symboler til å representere idèer om verden som er meningsfull for andre som kjenner den samme koden (Nelson 1993) • Et sammensatt system av symboler som hele tiden endrer seg

  4. Noen aspekter ved språk: • Språk som kommunikasjonsmiddel – dele og utveksle tanker, idèer, behov og følelser med andre mennesker. • Språk som lingvistisk system – inneholder regler for hvordan språklyder, ord og setninger kan settes sammen og danne meningsfulle enheter • Språk som redskap for tanken – tenkningen er avhengig av en eller annen form for symbolbruk

  5. Områder som er knyttet til tale og språk • Taleapparatet - munn, tunge, lepper, nese og pust - hvordan de koordineres og brukes. • Fonologi - språklydene /språklydsystemet • Morfologi - hvordan ord settes sammen/bøyes – grammatikk • Syntaks - hvordan ord kombineres og settes sammen til fraser og setninger • Semantikk - meningsaspektet i ord og setninger • Pragmatikk - hvordan språk brukes og tolkes i ulike situasjoner • Intonasjon/prosodi – trykk, tonelag, ”melodi”

  6. Språklige handlinger/ kommunikasjon for å: • Få oppmerksomhet • Be om ting • Delta • Krangle • Spørre • Hilse, ta kontakt, sosiale ritualer • Skildre • Kommentere • Svare • Forklare • Fortelle • ”Late som om” • Protestere • Kreve • Instruere • Gi utrykk for meninger og følelser • Må ha tilgang til vokabular og begreper for å få til dette

  7. Skisse over språktilegnelsen Språkforståelse: • Snur seg etter stemmer • Forstår enkle instruksjoner • Reagerer på navnet sitt Stimulering: • Snakk, le og syng • Forklar lydene barnet hører • Sett navn på personer og ting • Lek med stemmen • Stimuler forsøk på samspill Språkproduksjon: • Pludrer • Babler • Sier mamma og pappa

  8. Skisse over språktilegnelsen Språkforståelse: • Peker på bilder i bøker • Kan følge enkle språklige oppfordringer • Følger enkle oppfordringer knyttet til situasjonen. • Lytter til lesing og peker på bilder • Mellom 1 ½ og 2 år er forståelsen viktigst. Språkproduksjon: • Lærer flere ord og kombinerer dem • Mestrer flere konsonanter • Sier navnet sitt Stimulering: • Ikke bruk babyspråk • Bøker - biblioteket • Farger og former • Forklar ord • Gjenta feil uttalte ord

  9. Skisse over språktilegnelsen Språkforståelse: • Kan følge to oppfordringer • Forstår meningsmotsetninger som stor - liten • Interesse for rim og regler Stimulering: • Stimuler barnet til å fortelle. • Hjelp det til å gi uttrykk for sine tanker og følelser • Les for sine for barnet. Språkproduksjon: • Deltar i sanglek, rim og regler • Bruker spørreordet ”hva” • Har ord for det meste og begynner å bruke pronomen og preposisjoner • Bruker 3 - ordsetninger • Har ca 1000 aktive ord

  10. Skisse over språktilegnelsen Språkforståelse • Forstår enkle spørsmål og nektende setninger • Forstår enkle sammenhenger (hva gjør du når du er sulten) • Forstår farge-, form-, og størrelsesord Stimulering: • Les for barnet. Viktig å gjenfortelle for hverandre. Det stimulerer utviklingen og gir en positiv innstilling til lesing. Språkproduksjon • Kan bruke språket til å uttrykke meninger, ønsker og følelser • Språket blir en viktig del av leken • Leker og tøyser med språket, interessert i rim • Kan bruke rundt 2000 ord aktivt

  11. Skisse over språktilegnelse Språkforståelse: • Forstår det meste som blir sagt • Følger kompliserte oppfordringer • Forstår gradbøyning av en del adjektiv • Kan klassifisere begreper ( mat, dyr) Stimulering: • Vis barnet skrift i omgivelsene • Bruk nærmiljøet til klassefisering av begreper Språkproduksjon: • Har ordbøyninger, voksen syntaks og uttaler stort sett alle språklydene korrekt • Kan forklare ords mening: ”hva er sove”, og kan fortelle om egne erfaringer i nåtid og fortid på en forståelig måte • Kan bruke ca 5000 ord aktivt • Kan begynne å eksperimentere med skriftspråket

  12. Skisse over språktilegnelsen Språkforståelse: • Forstår abstrakt språk • Følger komplekse instruksjoner. • Forstår dobbeltheter -. Gåter og vitser Stimulering: • Svare på spørsmål om hva bokstavene heter og hvordan de skrive. Slik oppdages sammenheng mellom språklyder og bokstaver, og koden knekkes. Språkproduksjon: • Samtaler på en ganske ”voksen” måte • Stabil mestring av tids- og mengdebegreper • Utvikler skriftspråk

  13. Skisse over språkutviklingen. Målet er å finne barnets språklige alder. Fra Språkveilederen

  14. Tilegnelse av språk Kan sammenlignes med strukturen i et tre. • BLADENE: Tale og artikulasjon • GREINENE: Språkproduksjon, ordforråd og grammatikk. • STAMMEN: Begrepene og ordmeningene. • RØTTENE: Forutsetning for god språktilegnelse.

  15. Målsettinger for tiltak: • At barnet får med seg det som skal lærers og annen språklig informasjon. • At barnet får bygget opp sine språklige ferdigheter, som for eksempel språkforståelse og språklig uttrykksevne. • At barnet kan kommunisere på en adekvat måte med dem han omgås, som har sammenheng med både sosial fungering og læringsutbytte.

  16. Læringsstrategier • Over- og underbegrep. • Tankekart: gruppere opplysninger / kunnskap i et visuelt oppsett.

  17. Semantisk assosiasjonskart Ordet er presentert ved hjelp av bilde og skrift - kjernen i tankekartet. Fra: ”En veileder om begrepslæring… Statped – Bredtvet kompetansesenter • ”En veileder om begrepslæring… Statped – Bredtvet kompetansesenter

  18. Overbegrep (Word tegneprogram) GRIS HUSDYR DYR KATT VILLE DYR ELG

  19. DYR

  20. Tankekart Egenskaper Litt syrlig Hva er det? Matvare meieriprodukt Kremaktig Yoghurt Nesten flytende Mange forskjellige smaker Sitron Jordbær Kirsebær Eks. Fra Santa og Engen: ”Lære å lære”

  21. Yoghurt

  22. Tankekart Ordforklaring/ definisjon Følelse/ sinnstilstand Synonym/ antonym Tilstander i organismen. Omfatter alt fra behag/ubehag til mer intense tilstander som hat/ sorg/kjærlighet emosjon Nytt begrep Assosiasjon/ Tegning/ Formel/ eksempel Under en begravelse viser folk ofte emosjoner som kalles sorg Brukt i setning/ praksis Glede, sinne, sorg, sjalusi, misunnelse, frykt, hat, fortvilelse, Fra ”Elever med lese- og skrivevansker i videregående skole”. Nasjonalt læremiddelsenter

  23. Hvordan sjekke begrepsforståelsen? • Godt synonym / antonym - eks: gløde – skinne • Bruksfunksjon - eks: en paraply beskytter mot regn • God klassifisering – eks: kniv – våpen / bestikk • Sentrale trekk – eks: brev – snakke med noen på papir

  24. Begrepslæring – en strukturert undervisningsmodell Denne veilederen beskriver metodikken som ble brukt, der en arbeider med vanlige ord og begreper med fokus på ordenes innhold, form og bruk. Metoden vektlegger måling av effekten av undervisningen gjennom bruk av ordlister, der en undersøker hvor mange av ordene barnet kan før undervisningen starter og hvor mange ord barnet kan når undervisningen er avsluttet. Forfattere: Ernst Ottem, Fanny Platou,Olaug Sæverud og Bente Ursin Forseth Art. 3205 En veileder om begrepslæring – en strukturert undervisningsmodell for barn og unge med språkvansker. Pris: 150 kroner, porto er inkl. Boken kan bestilles hos Bredtvet kompetansesenter, tlf.: 22 90 28 00 eller bksnettbutikk@statped.no

  25. Strukturert begrepslæring i barnehagenStatpedsør/øst (Bredtvet kompetansesenter) • Kompetanseheving i kommunene – kurs med oppfølging og veiledning. • Øvingsord og kontrollord gjennom historier og tema. • Strukturert = pre- og retest av valgte ord • Anbefales fra 3,5 år. • Vokabular bra for: sosial utvikling, god flyt i språket, god språkforståelse, argumentere og reflektere.

  26. Strukturert begrepslæring • Hvordan snakke / spørre om ord? • Ta stilling til: «lov å leie kjæledyr», «bra å gjøre noen glad» • Evne til å snakke om ord og språk: hva kan vi si om et ord? Formuleringsevnen aktiveres gjennom å måtte forklare: hva er en tulipan? • Alle ord: innhold, form og bruk. Konkreter og erfaringer er viktige stikkord.

  27. Strukturert begrepslæring • Fanger opp barn med spesifikke språkvansker sine uoppdagede ressurser og disse har best framgang pga språklig nysgjerrighet og engasjement. • Jobbe med ordmeninger – mål: forstå mer enn 50 % av ordene i lærebøkene på skolen.

  28. Huskeregler ved kommunikasjon med barn: Bruke korte, entydige setninger. Bruk tydelig kroppsspråk og gester. Påkall barnets oppmerksomhet ved å si navnet først og sørg for å ha øyekontakt når dere snakker sammen. Gi barnets god tid til å gi respons dersom du spør om noe eller gir en beskjed. Gi alternativer dersom barnet har problemer med å huske ord Eks: ”vil ha leverpostei eller prim?”.

  29. Huskeregler fortsetter.. Ikke baser kommunikasjon på spørsmål, men på samspill og dialog. Reduser taletempo og fart på aktiviteter generelt. Snakk langsomt og tydelig. Legg vekt på å tilrettelegge for samspill og lek med andre barn. Lær barnet modellsetninger til bruk i ulike situasjoner. Gi ros og oppmuntrende kommentarer.

  30. www.statped.no

More Related