Pensjonsreformen

Pensjonsreformen Vil den få oss til å jobbe mer? v/ Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning

Økonomisk bærekraft gjennom Innsparinger og utgiftskontroll ... ...og økt arbeidstilbud- opptjening proporsjonal med livsinntektstørre arbeidstilbud gjennom hele livsløpet- aktuarisk nøytrale regler for uttak av pensjon+ levealdersjusteringhøyere pensjoneringsalder

Anslag på reformens sysselsettingsvirkninger * NOU 2004:1. s. 128-129, **Fredriksen, Stensnes og Stølen (2007), *** Tallene refererer til utførte timeverk og inkluderer en antatt økning i timeverk per sysselsatt på 1,25%

Proporsjonalt opptjeningssystem Statistisk sentralbyrå har anslått at pensjons-reformen øker sysselsettingen for de yrkesaktive med 4 pst. (St.meld.nr. 5. 2006-2007). Forutsetning: den sterkere og klarere sammenheng mellom lønn og pensjon tilsvarer en allmenn økning i lønnsatsene på 8% (Økonomiske analyser 5/2004)

Justerte anslagStensnes (2007) Simulerer effekten av en lønnsøkning på 10 000 kroner for hele modellbefolkningen i MOSART • Fører til en gjennomsnittlig økning i nåverdien av pensjonsrettighetene på 1 000 kroner med det gamle system og 1600 kroner med nytt system • Tilsvarer en senkning av marginalskatten på om lag 5 prosent • Antas å føre til en økning av arbeidstilbudet på 2,5 prosent ---------------------------------------------------------------------------------------- Forutsetninger: • Diskonteringsrente på 1,5% • Tilpasninger ut fra full informasjon om hvor man til slutt havner opp som pensjonist

Høyere yrkesdeltakelse? • Forenklet bilde av insentiv-strukturen i det nye systemet – sammenhengen mellom lønn og pensjon blir ikke sterk for alle • Garantipensjon • Omsorgspoeng ------------------------- • Økt minstepensjon • Nye skatteregler for pensjonister • Videreføring av brutto-samordning i offentlig sektor • Gevinsten ved økt arbeidsmarkedsdeltakelse uklar underveis – også i det nye systemet • Svak pedagogikk: ingen øremerket pensjonspremie • Tvilsomt om tilvekst i pensjonsrettigheter har samme effekt som høyere nettolønn blant yngre mennesker • Generell usikkerhet om arbeidstilbudets følsomhet for endringer i nettolønn

Ny folketrygd Enslig pensjonist: 40 år med jevn lønnsinntekt

Ny folketrygd Enslig pensjonist: 40 år med jevn lønnsinntekt • Forskjellen mellom høyeste og laveste pensjon i kroner og (prosent) • Uten opptrapping =154 000 (113%) • Med opptrapping =138 000 ( 91%) • Etter skatt = 83 900 ( 55%)

Økonomiske analyser 4/2008

Pensjonsopptjening i prosent av livslønn Ikke garantipensjonister =18,1%Garantipensjonisteretter avkortning = 3,6% GarantipensjonisterEtter skatt = 2,0% Økonomiske analyser 4/2008

Høyere yrkesdeltakelse? • Forenklet bilde av insentiv-strukturen i det nye systemet – sammenhengen mellom lønn og pensjon blir ikke sterk for alle • Garantipensjon og omsorgspoeng • Økt minstepensjon • Nye skatteregler for pensjonister • Videreføring av brutto-samordning i offentlig sektor • Gevinsten ved økt arbeidsmarkedsdeltakelse uklar underveis – også i det nye systemet • Svak pedagogikk: ingen øremerket pensjonspremie • Tvilsomt om tilvekst i pensjonsrettigheter har samme effekt som høyere nettolønn blant yngre mennesker • Generell usikkerhet om arbeidstilbudets følsomhet for endringer i nettolønn

Høyere pensjoneringsalder? • Fjerning av subsidiert tidligpensjon må åpenbart antas å ha effekt, men… • Ikke gjennomført for ansatte i offentlig sektor • Effekten antakelig sterkt konjunkturavhengig • Betydningen av inntektseffekter ikke konsistent vurdert • ingen diskusjon av de mulige effekter av økt velstand • forenklete antakelser om tilpasning til levealdersjusteringen

Pensjonsreformen