1 / 45

Bruker den “ gode lærer “ IKT ?

Bruker den “ gode lærer “ IKT ?. Lars Vavik Høgskolen Stord/Haugesund. “Den Gode lærer”. Brukte du IKT ? Tror du de digitale verktøyene var medvirkende årsak til det gode resultatet? Hva har etter din mening mest betydning for læringsresultatet?. Ulike digitale hjelpemidler.

kezia
Download Presentation

Bruker den “ gode lærer “ IKT ?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Bruker den “ godelærer “ IKT ? Lars Vavik Høgskolen Stord/Haugesund

  2. “Den Gode lærer” • Brukte du IKT ? • Tror du de digitale verktøyene var medvirkende årsak til det gode resultatet? • Hva har etter din mening mest betydning for læringsresultatet?

  3. Ulike digitale hjelpemidler • Databasert treningsprogram (CAI) • Databasert veiledningsprogram (ITS) • Pedagogiske verktøy (MindTools) • Sammensatte (multimodale) læremidler • Kommunikasjonssystemer Samarbeid/ Veiledning Instruksjon Aut.Veiledning Ped. verktøy Hypermedier Robert Gagne John S. Brown Seymour Papert V. Bush Timothy Koschman

  4. Facbook, Twitter, SecondLife, Windows Live Messenger

  5. Men så kom DIGITAL DANNELSE “Digital skole hver dag” “Digital i alle fag” ” Den femte grunn kompetanse”

  6. 2004 Lars Vavik HSH

  7. Mange innovative forsøk med ny teknologi Lars Vavik HSH

  8. ..og vi ble best!!! De norske elevene skiller seg ut fra de andre nordiske landene og fra OECD-gjennomsnittet ved at de bruker Internett og programvare relativt mye. De rapporterer også om en svært høy grad av selvtillit, både i forhold til grunnleggende bruk av Internett og mer avansert IKT-bruk. Resultatet er svært høyt i internasjonal sammenheng. Selvtilliten på området er også i absolutt forstand svært høy. Mer enn 80 prosent av de norske elevene rapporterer at de vil mestre disse grunnleggende ferdighetene. Marit Kjærnsli UIO Prosjektleder Prof. Svein Lie Lars Vavik HSH

  9. Situasjonen i Norge: • Norge er på verdenstoppen når det gjelder teknologitetthet I skolene. *) • Elevenes selvrapporterte kompetanse når det gjelder bruk av teknologien er eksepsjonelt høy*) OECD gjennomsnitt *) Kjærnsli, Lie, 2008 ,”Tid for tunge løft”, Universitetsforlaget

  10. ..Ikke den beste skolen i faglig kunnskap ”Resultatene i fagene er så dårlige at de bør tas opp på alle foreldremøter, i alle råd og utvalg, på alle lærerværelser og i alle skolemiljøer.” (Horisont nr. 1 - 2008 Kunnskap og kompetanse) @Lars Vavik HSH

  11. Endring i matematikk:”Forandring og sammenheng” 2000 - 2003 @Lars Vavik HSH

  12. ..det vi vant på ”gungan ”tapte vi på karusellen? ”Det er for oss et tankekors at undervisningsmetoder som anbefales sterkt for tiden (prosjektarbeid, gruppearbeid og bruk av IKT) ser ut til å henge sammen med svake resultater i matematikk” Vi ser altså at omfattende bruk av IKT henger sammen med lavere skåre i både norsk, naturfag og matematikk. Kanskje dette kan lede til en debatt om den sterke troen på IKT i norsk skole? Kanskje er gode lærere og gode lærebøker viktigere? Prof. Svein Lie Prof. Svein Sjøberg @Lars Vavik HSH

  13. Digital dannelse ? Studentenes allmenndanning ? ”Den digitale revolusjonen, med Internett og såkalla sosiale medier ser ut til å føre til ein drastisk reduksjon i kunnskap om litteratur og kulturhistorie blant studentane, ei innsnevring av kulturell smak - og gjev tydelegare klasseskilje.” Prof Gripsrud UIB

  14. HVA LÆRERNE MENER OM EFFEKTEN AV IKT I VIDEREGÅENDE SKOLE NTNU-STUDIE 2007 75 % synes klasseromsledelsen er mer krevende fordi elevene bruker mer tid på ikke faglige aktiviteter 25% mener elevene blir mer motivert 30 % mener elevene blir ikke mer motivert 30 % mer variert undervisning 25 % ikke mer variert undervisning 30 % utvikler kreativitet 25 % utvikler neppe kreativitet 30 % lettere å tilegne seg vanskelig stoff 20% ikke lettere å tilegne seg vanskelig stoff 40 % er nyttig kommunikasjonstrening 20 % ikke nyttig i kommunikasjonstrening Klasseromsledelse: Motivasjon: Variert undervisning: Kreativitet: Vanskelig stoff: Kommunikasjon:

  15. Angela McFarlane 2004

  16. Digital kompetanse og resultat på nasjonale prøver Nasjonale prøver Høy Nasjonale prøver Høy Digitale ferdighet Lars Vavik HSH Egeberg &Pettersen 2007

  17. 1,00 2,00 3,00 4,00 PC intensitet PC støttet skriveopplæring 28,00 26,00 Skriving 24,00 Lesing Kvalitet 22,00 20,00 18,00

  18. 28,00 26,00 24,00 Skrivekvalitet 22,00 20,00 18,00 1,00 2,00 3,00 Lærerkvalitet

  19. Utdanning, Skolefag og Teknologi Prof. Gavriel Salomon Læringsteori Per Fadnes Høgskolelektor Samfunnsfag Per Fadnes Førsteamanuensis Naturfag Prof. Sigmund Ongstad Kjetil Sømoe Høgskolelektor Norsk Kjetil Sømoe Høgskolelektor Kunstfag Gry Tuset Høgskolelektor Matematikk UNDERSØKELSEN om IKT i skolefag Prof. Magne Espeland Musikk Trond Egil Arnesen Høgskolelektor Kroppsøving Førsteamanuensis Steinar Thorvaldsen Informatikk Thomas Arnesen Høgskolelektor Engelsk Førsteamanuensis Lars Vavik Prosjektleder Ingrid Grønsdal Arnesen Stipendiat Musikk Prof. Svein Lie Prof. Svein Sjøberg

  20. Forskningsplan Hva slags forskjeller er det mellom lærere som bruker IKT mye I motsetningen til de som har en begrenset IKT bruk? Hva slags effekt har IKT på elevenes læringsresultater?

  21. Problemstillinger • Hvilke former for IKT brukes, og hva slags erfaringer og kompetanse er det lærerne har som kan knyttes til relativt utstrakt bruk av IKT? • Hvilke pedagogiske praksiser vil det være mulig å beskrive og hvordan brukes IKT i disse praksisene? • Vil utdanning og praksiserfaring ha betydning for hvordan lærerne vurderer nytten av de digitale verktøy for å oppnå et godt læringsresultat? • Vil lærernes bruksmåter og holdninger til IKT som pedagogisk hjelpemiddel være knyttet til bestemte fag eller emner?

  22. Skolefagundersøkelsen Spørreundersøkelsen Et sett spørsmål for hvert fag– både generelle og fagspesifikke spørsmål Strukturen Omkring 220 enkelt spørsmål gruppert i 11 kategorier . En faktoranalyse gir oss muligheten for en gruppering noen samlebegreper (construct) Form Spørreskjema var tilrettelagt på nettet og vi ba hver lærer om å velge det skjema som var lærerens viktigste undervisningsfag Utvalg 1018 lærer på ungdomstrinnet svarte fra et utvalg på 2850. 1018 lærer er omkring 8 % av alle lærerne som har undervisningsstillinger. Spørsmål til lærerne: Lærernes utdanning, erfaring og IKT- kompetanse Lærernes bruksområder for IKT Lærernes mening om IKT i forhold til elevenes læringsresultat Lærenes holdninger til digitale hjelpemidler Lærernes prioritering av undervisningsmål Lærernes prioritering av undervisningsaktiviteter

  23. Egenskaper ved lærere med “høy IKT faktor”

  24. IKT og lærernes praksisteori Tabell 5.5 Konstrukt: Utforsking av egne ideer

  25. Lærernes faglige kompetanse og bruk av IKT

  26. Tro på IKT

  27. Sammenheng mellom IKT bruk og skolefagsprøvene i matematikk Nasjonale prøver Skoler Schools Negativ sammenheng mellom IKT bruk og resultater på skolefagsprøvene

  28. Eleven har ansvaret…. Det er høy musikk, lastet ned fra nettet. Noen har kobla seg opp til hverandre og spiller fotballspill. En fører inn leksa. To stykker er opptatt med å finne en gratis server på nettet. To jenter holder på med prøving og feiling for å få ned klipp fra nye filmer. En gutt legger kabal. En annen surfer, mens naboen chatter…….. (Erstad 2000) Lars Vavik HSH

  29. Eleven har ansvaret…. Det er altså en klar tendens til at en sterk vektlegging av elevenes utforsking av egne ideer henger sammen med lave prestasjoner. Dette budskapet er nokså entydig, selv om disse resultatene på mange kanskje kommer uventet. Slike resultater innebærer i hvert fall en kraftig tankevekker for dem som har argumentert for viktigheten av flest mulig «frihetsgrader» i praktisk arbeid. (Lie, 2008)

  30. Eksempler på bruk av IKT I skolefag SITES rapporten (2008) gir en oversikt over “de beste prosjektene som er beskrevet fra de ulike deltakerlanda. Fra Norge er det beskrevet ett eksempel: Prosjektarbeid i naturfag om sykdommer. Elevene brukte Internet til å samle informasjon, brukte PowerPoint for å lage presentasjoner, tekstbehandling og digital kamera for å lage en skriftlig rapport. (Omsatt fra engelsk etter Voogt, 2008, s. 228) • Pedagogy and ICT Use in Schools Around the World (Ed. By Law, Pelgrun, P lomp, Springer 2008)

  31. Kategorial dannelse • Didaktikk med utgangspunkt i kategorial dannelse legger vekt på tre sentrale utvalgsprinsipper: Det eksemplariske, det elementære og det typiske, (Klafki, 1975): • 1.Det eksemplariske går ut i fra at det er mulig, og pedagogisk sett praktisk og fornuftig, å velge et innhold som kan stå som gode eksempler og som har overføringsverdi til flere områder. En avviser med andre ord å legge vekt på alt på en ukritisk og ureflektert måte. • 2. Det elementære søker inn til et ”kjernestoff” som både representerer noe elementært og enkelt og som inneholder fundamentale ”byggesteiner” i et fag eller et tema. • 3. Det typiske søker å ta utgangspunkt i det som er tidstypisk og aktuelt fremfor vekt på det tradisjonelle. Det typiske kan også ses på som et sett kvalifikasjoner ut fra dagens samfunns- og arbeidsliv.

  32. Analyser av elevenes læringsutbytte Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 mill. elever

  33. Activator or Facilitator ?

  34. Lærernes praksisteori

  35. Utdanning, Skolefag og Teknologi Hvilke felles trekk finner vi mellom lærere som gjentatte ganger har et høyt læringsresultat i sitt fag både gjennom prosjektarbeide og skolefagsprøver? Vil IKT spille en viktig rolle i et slikt læringsmiljø?

  36. IKT bruk i klasser med høyt læringsresultat KappAbel konkurransen • Matematikk konkurranse for de nordiske land • 20 % av skolene i Norge deltar • Basert på teamarbeid der hele klassen deltar. • Prosjektarbeide .: • “Matematikk og musikk”, • “Matematikk og kunstfag” “ • “Matematikk og energi”……..

  37. Mean=4.09 Std.Dev=0.83 N=643 Mean=4.05 Std.Dev=1.03 N=647 Ingen forskjell Høge resultat på skolefagsprøver Høgt resultat på skolefagsprøver Mean=50.10 Std.Dev=5.01 N=38 classes Mean=68,97 Std.Dev=6.81 N=38 classes Stor forskjell Prosjekt evaluering (KappAbel) Prosjekt evaluering (KappAbel) Låg prosjekt utførelse, N=38 Høg prosjekt utførelse, N=38

  38. Egenskaper ved lærere med et høyt læringsresultat

  39. Prosjektskårer i matematikk Lærerhøgskole Universitets bachlers Universitets master Lærernes utdanning

  40. Lærerprofiler • Lærere med “Høg IKT Faktor” • Stor tro på at eleven må ha frihet til utforsking av egne ideer • Høy formell eller uformell IKT kompetanse • Liten faglig formell utdanning • Positiv tro på IKT som en særlig viktig faktor • Lav skåre på nasjonale prøver • Lærere med høg skåre på nasjonale prøver. • Tradisjonell undervisning • Liten formell eller uformell IKT kompetanse • Høy skåre på nasjonale prøver • Lærere med høg skåre på tester og prosjektarbeider. • Meget høy formell utdanning • Bruker fagspesifikke IKT verktøy • Veksling mellom tradisjonell og problem basert • Høg skåre på standariserte prøver

  41. 1.20 1.00 0.80 0.60 0.40 0.20 0.00 • Relasjonen mellom elev og lærer • Tilbakemelding til elevene • Direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd • Bruk av kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og lignende • Lærerens evne til å lede klasser • Utvikling av elevenes læringsstrategier Forskning på effekten av IKT : Antall studier: 4.875 Antall deltakere: 3.990028 Kilde, Hattie,2008, Visible learning

  42. LærerutdanningenLæreryrket er et høystatusyrke i Finland. Grunnskolelærerutdanningen siden 1974 har vært en 5-årig utdanning. Rundt 15 prosent av søkerne kommer inn på grunnskolelærerutdanningen. Lærere på ungdomsskolenivå har hovedfag/mastergrad i sitt undervisningsfag (finsk, svensk, engelsk, tysk, fransk, matematikk, fysikk, kjemi, idrett, musikk, kunstfag, historie eller samfunnsfag) Resultatet er ikke knyttet til teknologi. I Finland er det få elever som svarer at de bruker datamaskin på skolen bare 3 prosent. Lars Vavik HSH

  43. Verdens beste utdanning!!! Bård Vegard Solhjell Sari Sarkomaa

More Related