Nevrofibromatose type 1 (NF1) og Nevrofibromatose type 2 (NF2)

1. Nevrofibromatose type 1 (NF1) og Nevrofibromatose type 2 (NF2) Arvid Heiberg Avdeling for medisinsk genetikk Rikshospitalet februar 2005

2. Hvorfor skal dere vite noe om NF1 og NF2? • Nevrokirugiske komplikasjoner ved begge tilstander • NF1 og NF2 kan debutere med en isolert svulst (i CNS eller perifert)

3. Hva skal dere vite om NF1 og NF2? • Kjennskap til: • diagnostiske kriterier • mindre synlige handicap • forløp • arvelighet

4. NF1 versus NF2 • NF1 • Autosomal dominant arvelig • 50% nymutasjoner (ca.1/10.000) • Tidlig debut • Mye hud tegn • 10% malignitetsrisiko • Perifere manifestasjoner • NF1 gen på kromosom 17 • 1/3000 levendefødte • Ca. 20% har alvorlige medisinske komplikasjoner i løp av livet • NF2 • Autosomal dominant arvelig • 50% nymutasjoner • Sen debut vanlig • Ingen eller sparsomme hud tegn • 5% lavgradig malignitetsrisiko • Sentrale manifestasjoner • NF2 gen på kromosom 22 • 1/35.000 levendefødte • Som regel medisinsk alvorlig

5. NF1 diagnostiske kriterier: • Café-au-lait flekker (6 eller flere over 5 millimeter i diameter hos barn, over 15 millimeter i diameter hos voksne) • 2 eller flere nevrofibromer • Fregner i lysken eller aksillen • Optikus gliom • Lisch knuter • Karakteristiske ben forandringer • En eller flere førsteledds slektninger med NF1 • For å stille diagnosen: minst 2 av 7 kriterier oppfylt

6. Diagnostiske kriterier Café-au-lait flekker

7. Nevrofibromer

8. Plexiformt nevrofibrom Potensiale for malignitets utvikling: Malignant peripheral nerve sheath tumor (MPNS)

9. Fregner

10. Lisch knuter

11. Karakteristiske skjelett forandringer • kilebensvinge mangel • tynn cortex av lange rør knokler evt med dannelse av falsk ledd

12. Opticus gliom • oftest fremre del av pathway (n. opticus, chiasma) • kan være bilaterale • symptom debut før 6 års alderen men ofte asymptomatiske • vokser vanligvis langsomt

13. Første grads slektning med NF1

14. Mindre synlige handicap, NF1 • lærevansker hos flere enn 50% • sosial og motorisk ”klønethet” • annerledes utseende • usikkerhet i prognose for seg selv og barn • ”trøtthet” • flere affiserte i samme familie • You need a fighting mother.

15. Forløp, NF1 • Barn vokser inn i diagnosen • Kronisk og progressiv tilstand • Usikkerhet for framtiden -- ingen får alle komplikasjoner • For mange er dagliglivets bekymringer tyngre enn medisinske komplikasjoner gjennom et langt liv

16. Forløp, NF1, fortsatt • Andre CNS svulster • hjerne stamme gliomer (obs pilocytisk astrocytomer), • relativt benigne sammenlignet med ikke-NF1 gliomer • andre benigne og maligne CNS svulster forekommer mer • sjeldent • differensial diagnose: UBO’s (uidentified bright objects) • stabil størrelse, går tilbake, mangler masse-effekt, • tar ikke opp kontrast

18. Hva skal dere vite om NF1 og NF2? • Kjennskap til: • diagnostiske kriterier • mindre synlige handicap • forløp • arvelighet

19. Referanser og lenker • Norsk forening for nevrofibromatose: http://www.nevrofibromatose.com/ • Frambu: http://www.frambu.no • Oversiktsartikkel fritt tilgjengelig på nettet: http://www.genetests.org • Intracranial neoplasms in children with Neurofibromatosis 1, Tena Rosser og Roger J Packer, J of Child Neur 2002;17:630-637 • Frambus informasjonshefte om NF1