Omdømme bedehus

1. Omdømme bedehus Indremisjonsforbundet

2. Om undersøkelsen • Denne undersøkelsen er foretatt på vegne av Indremisjonsforbundet, som ønsker å bli kjent med hvilket inntrykk «folk flest» har av Indremisjonsforbundet, bedehusene og folkene som går der og hvilket omdømme de har. • Karen Voldsund og Haakon Korsgaard har skrevet rapporten. • Undersøkelsen gikk i fylkene der Indremisjonsforbundet har aktivitet: Finnmark, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder. • Utvalget er et representativt utvalg i de nevnte fylker mellom 15 og 87 år. • TNS Gallups webpanel er brukt til datainnsamling. • Panelet består av folk som er rekruttert av TNS Gallup og representerer et tverrsnitt av befolkningen. Det er ingen selvrekrutterte deltakere. • Feilmarginer på denne typen undersøkelser gjør at man bør være varsom med å trekke konklusjoner på grunnlag av forskjeller i tabellene som utgjør mindre enn 3-5 prosentpoeng. • Metode: Internettpanel • Dato for feltarbeid: 08.02.12 til 15.02.12 • Antall respondenter. 506 • Målgruppe: "Bygdenorge" etter hva vi har i panelet • Ansvarlig i TNS Gallup: Karen Voldsund 2

3. Tilbakemeldinger på undersøkelsen: • ”En annerledes undersøkelse. På tide å sette fokus på kristendom i et kristent land!” • ”Viktig å belyse folks oppfatning. Dette vil kunne forme framtiden for kristenfolket på en konstruktiv måte for å nå flere.” • ”Interessant og ”uvanlig” tema i en undersøkelse – stå på! • ”Dette var på tide!” • ”Grei, men merkelig.” • ”Spennende! Spent på hva statistikken kommer til å si. Denne likte jeg å trykke meg gjennom, skapte personlig interesse og ettertanke.” • ”Poengløs!” • ”Grei fokusering på en kristen organisasjon som er på vikande front.” • ”Det var hyggeleg å få forteljakorleis eg ser på bedehuset, kor godt det er å vera der.” • ”Det ser ut til at kristenfolket mobiliserer. Det er bra med en motkultur selv om jeg personlig ikke er interessert i denne. Jo flere, jo bedre.” • ” Tankevekkende. Hvordan tenkes den brukt? Etter å ha undervist i 40 år i skolen og måtte sette seg inn i hva Bibelen sier, er jeg overrasket over hvordan bokstavtro kan forme adferd i utvalgte områder, mens andre felt blir neglisjert. ” • ”Spesiell. Har aldri vært borti en sånn undersøkelse før.” • ”Sjølv om eg er negativ er temaet viktig og interessant.” 3

4. Folk sier: La bedehuskulturen leve! Hovedfunn: • Undersøkelsen har avdekket at store deler av befolkningen vil bedehusene vel, mange sier også at de betyr mye for dem personlig; • Fordi de er symboler på bygdekulturen. • Fordi man har gode barndomsminner derfra og de derfor er en del av ens egen historie. • Fordi man opplever at folk som går der er positive og hyggelige. • Fordi man opplever at det der drives mye godt arbeid lokalt. • Fordi det kan være et naturlig samlingssted i bygda. • Mange har hatt noe kontakt med bedehuset i forbindelse med juletrefester, barnekor og lignende, og de har gode opplevelser derfra. • En liten, men likevel tydelig gruppe kunne godt tenke seg å bli bedre kjent med bedehuset og de som går der. • De fleste er, uavhengig av egen bakgrunn og sitt eget forhold til religion, åpne for å sende barna sine på bedehuset. • Mange er åpne for å være med på bedehuset hvis arrangementet er attraktivt og de fikk en personlig invitasjon, men over halvparten av de spurte har aldri fått en slik invitasjon. 4

5. Folk sier: La bedehuskulturen leve! (2) • Store deler av befolkningen ”leverer en bestilling” på at bedehusenes hovedoppgave skal være å forkynne Jesus, så det ligger i dette en aksept av å holde på kjernefunksjonen. Oppgaven er ikke å drive underholdning eller politikk fra talerstolen. • Indremisjonsforbundet driver med mye viktig og godt arbeid som folk ikke assosierer med forbundet eller vet det er forbundet som står bak. Den kjennskapen som finnes er sentrert til egne rekker. 5

6. Men bedehusene gir mange negative assosiasjoner! • Bedehusene er beheftet med er rekke negative assosiasjoner; • Pekefinger, trangsynt, lukket, ekskluderende og gammeldags • Entydig positive assosiasjoner havner på bunn av listen; • Viktig, livsnær, synlig, inspirerende • Ordet ”indremisjon” møter samme skjebne, med flest negative assosiasjoner festet ved seg: • Trangsynt, konservativ, gammeldags og fordømmende, • Men også basar, Jesus og forkynnelse. • Det er likevel mis-match mellom de negative åpne assosiasjonene og den positive opplevelsen folk faktisk har av å komme på åpne arrangementer; type juletrefest eller barnekorkonsert. 6

7. Folk etterspør en nødvendig modernisering • Bedehusene og arbeidet der oppleves som gammeldags og arrangementer oppfattes som for lite relevante. Dagens aktiviteter på bedehuset har ikke nok appell/attraktivitet for mange. Folk ser gjerne at man er mer åpne for allmenne og kulturelle arrangementer.  • Dette kommer ikke i konflikt med det å forkynne Jesus, men vil skape et positivt inntrykk av et bedehusmiljø som bryr seg om bredden i livet og gjør seg selv mer relevante. • Dette samsvarer med en av de andre hovedbestillingene som folk leverer: bedehuset skal være et samlingspunkt i bygda. Ved å bli et ”brukshus” kan folk bli varme i trøya og bli fristet til å komme på andre arrangementer. • For nykomlinger er det lettest å nærme seg de store samlingene der man får være en av mengden før man selv deltar aktivt. • Folk beskriver de kristne de kjenner som hyggelige og rause mennesker, men over 70 % av de spurte sier at kristne ikke er opptatt av å fortelle om troen sin. Har bedehusfolket lagt misjonsbefalingen på is? • Det er veldig liten tillit til forkynnere som en jeg vil kontakte for personlige problemer. Da foretrekker jeg noen jeg kjenner. 7

8. Gjør døren høy og porten vid! Gjør terskelen lav! For å få dem innenfor døra… ALT påvirker omdømme… Bryt fordommen om at bedehusfolk holder seg for seg selv! Kanskje ikke så fordømmende likevel? Noen utfordringer til ImF fra TNS Gallup: • Bedehusene har en gedigen utfordring i å snu assosiasjonspyramiden, slik at de positive assosiasjonene kommer på topp og ikke bunn. • Hvor veier å gå kan være: • Å ta folks etterspørsel på alvor og åpne bedehuset for en større bredde av allmenne temakvelder. De venter bare på en invitasjon. • Tydeliggjøre for alt fotfolket at de er ambassadører (enten de vil eller ikke).  Alt de står for, sier, gjør og  skriver er med på å forme bedehusenes omdømme. Så er det en stor strategisk lederutfordring å la alt dette peke i en entydig og ønsket retning. • Åpne miljøet og ha et aktivt bedehusfolk også i andre miljøer, kan påvirke bildet av et lukket folk og hus. • Avlive noen myter om alt man er imot og la stemmevolumet i mengde og styrke være rettet mot det man er for (Jesusforkynnelsen). Og; der det er nødvendig, være tydeligere på hvorfor man sier nei. 8

9. Folk venter på at du ber dem bli med- men betingelsen er at arrangementet er attraktivt Det er grobunn for å gjøre seg selv mye mer attraktiv enn man er i dag! Hvis folk blir husvarme, så kommer de kanskje igjen? Segmentering på dagsorden Forkynneren må gjøres mer tilgjengelig for å vinne tillit • I undersøkelsen har folket levert et positivt grunnlag for kontakt med bedehusene. Utfordringen er å gripe tak i den utstrakte hånd og fornye arbeidet til glede og nytte for lokalbefolkningen! • Tiltak kan være: • Modernisere formen på møtene • Større bredde i temaer, også verdslige temaer • Større bredde i type arrangementer, avlive myten om huset med mørkemenn • Tenke målgruppe, arrangementer for de helt yngste og de eldste er ofte ivaretatt, men hva med de midt på, de unge voksne? • Når dette er ivaretatt: bli mer frimodig til å invitere! De fleste sier de vil svare ja. • Forkynneren møter laber tillit her og bærer bud om at forkynnerens rolle må på dagsordenen som samtalepartner i livet, og ikke bare en som ”gjemmer seg bak talestolen” når han er på besøk. Forkynneren må gjøres mer tilgjengelig. 9

10. Fungerer to-trinns raketten? Er det slik vi tror det er? Mens det i virkeligheten er slik? 10

11. Hvordan skapes et omdømme? Et omdømme er summen av inntrykk folk får fra forskjellige kilder. Organisasjoner med sterkt omdømme etterlater seg et konsistent inntrykk der ”alt” fra ”alle” peker i samme retning. 11

12. Resultater fra undersøkelsen

13. Om tabellene • Videre kommer alle spørsmålene kronologisk slik respondentene svarte på dem. • Spørsmålene er brutt ned på flere variabler, for å undersøke om vi finner interessante funn og sammenhenger. • Vi har brutt ned på disse variablene for å se om de har betydning for hvordan respondentene svarer: • Geografi: alle spørsmålene er brutt ned på de 7 fylkene. • Alder: her har vi delt inn i aldersgrupper, etter hvilke grupper som har mest felles. Derfor har vi delt inn i: under 20, 21-35, 36-60, og 60 + • Kjønn • (Q5) Hvor deres inntrykk av bedehuset stammer fra. • (Q26) Forhold til kristentro/religiøsitet • (Q8) Hvor ofte de går på bedehuset • (Q13) Forhold til bedehuset • (Q21) Kjennskap til ImF • I siste del kommer en oversikt over hvert fylke, der du kan se hvordan hvert fylke har svart på de ulike spørsmålene, sammenlignet med totatlfordelingen. 13

14. Lesing av tabellene Q1.Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor?(n=502) i prosent • Øverst finner du spørsmålet. Q står for Question (spørsmål) og tallet referer til nummeret spørsmålet hadde i undersøkelsen. Vi går gjennom undersøkelsen kronologisk. • Tallet i parentesen referer til hvor mange som har svart på spørsmålet. De fleste spørsmålene svarer alle på, noen har det blitt lagt inn filter på, og da vil dette tallet bli redusert. • Til venstre ser du selve tabellen. Svaralternativene står til venstre. Øverst står tallskalaen bortover. Tallene oppgis i prosent. • I bolken her på høyresiden kommenterer vi funnene. 14

15. De fleste har et bedehus i nærheten Q1.Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor?(n=502) i prosent • De aller fleste av målgruppen ser ut til å ha tilgang til et bedehus eller kristelig forsamlingshus med hele 83 %. 15

16. Flest søringer har bedehus i nærheten Q1.Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor?(n=502) i prosent • Geografisk fordeling: • Vest-Agder har høyest ja-prosent med hele 93, tett fulgt av Rogaland og Møre og Romsdal. • I Hordaland og Finnmark er det bare 73 % som svarer ja. 16

17. De fleste har kjennskap til kristelig organisasjonsarbeid Q2. Kjenner du til noe frivillig kristelig organisasjonsarbeid der du bor (ikke den offisielle norske kirkes arbeid)?(n=502) i prosent • Totalfordeling: • 64 % svarer ja på at de kjenner til noe frivillig kristelig organisasjonsarbeid der de bor. • Alder: • De yngste og de eldste har mest kjennskap, begge over 70 %. Det betyr at den yngste generasjonen har stor kjennskap – da gjenstår det bare å få dem med. 17

18. Størst kjennskap til kristelig organisasjonsarbeid i Vest-Agder, minst i Hordaland Q2. Kjenner du til noe frivillig kristelig organisasjonsarbeid der du bor (ikke den offisielle norske kirkes arbeid)?(n=502) i prosent • Langt mer kjennskap i Vest-Agder enn i Hordaland. Til og med Finnmark går forbi. • Stor forskjell på Aust vs Vest-Agder, over 20 % flere i Vest enn i Aust svarer at de kjenner til frivillig kristelig organisasjonsarbeid. • Hordaland nederst med 44 %. Nesten like stor prosent svarer nei i Hordaland, mens færre skriver vet ikke, de har altså tatt stilling. 18

19. 19

20. Assosiasjoner til bedehus, åpent spørsmål Q3. Skriv ned tre ord som du kommer på når du hører ordet ”bedehuset.”(n=502) i prosent 20

21. Assosiasjoner til bedehus, åpent spørsmål Q3. Skriv ned tre ord som du kommer på når du hører ordet ”bedehuset.”(n=502) i prosent • Det er mange negative assosiasjoner som kommer fram, men også positive. • De som går hyppigst igjen (nevnes over 50 ganger hver) er nøytrale ord knyttet til aktiviteter for barn: barnekor og søndagsskole, og basar. Videre følger ord som sang, Jesus, kristen, indremisjon og konservativ. • Ordene som kommer fram er mye knyttet til: • Aktiviteter på bedehuset: det nevnes i fleng; juletrefest, møter, misjon/misjonering, forkynnelse, andakt, barne- og ungdomsarbeid og bønn sammen med kaffe, kake og vafler osv. • Selve huset: forsamlingshus, samlingssted, møtested. • Oppfatning av menneskene og/eller miljøet: her er det mye negativt som kommer fram, men ikke i så store ”kvanta” som på aktivitetene. Disse er mye knyttet til: • Alder: mange varianter av gamle mennesker og folk nevnes. Det samme gjør gammeldags, gamle og eldre. • Holdningen til menneskene og/eller miljøet: fanatisk, fordømmelse, intoleranse, kjedelig, lukket miljø, trangsyn, strenghet, hyklere, mørkemenn, intoleranse, men også positive ord som glede, kjærlighet, fellesskap, sosialt og koselig. 21

22. Bedehuset er gammeldags, med en dunst av kaffe og Jesus Q4. Hvilke av ordene nedenfor synes du passer som beskrivelse av Bedehuset og menneskene som går der? (kryss av for minst 4, maks 6) (n=501) i prosent • Totalfordeling • Jesus topper scoringlista, mens noen negative assosiasjoner følger hakk i hæl: gammeldags, moral, pekefinger og trangsynt. • Noen positive beskrivelser gjør også utslag høyt på lista: omsorg og glede, mens kaffe også er høyt oppe. • Nederst finner vi moderne, synlig og utadvendt. 22

23. Bedehuset er gammeldags, med en dunst av kaffe og Jesus Q4Hvilke av ordene nedenfor synes du passer som beskrivelse av Bedehuset og menneskene som går der?(n=501) i prosent • Det er ikke mange geografiske forskjeller, men noen små interessante ulikheter: • Glede får 38 % i Rogaland vs 16 % i Finnmark • Jesus får 58% i Finnmark vs 80 % i Rogaland • Svartsynt øker i prosent fra sør til nord. • Respekt får 4 % i Aust Agder vs 21 % i Rogaland • Livsglad får 18 % i Rogaland vs 4 % i Møre og Romsdal • Det kan se ut som de negative assosiasjonene får større oppslutning jo lenger nord man kommer. 23

24. Folk flest har erfaring med bedehuset Q5. Ditt inntrykk av bedehuset, hvor vil du si det stammer fra?(Mulighet for å krysse på flere alternativer) (n=501) i prosent • Total fordeling. • Over 50% av respondentene oppgir at de har egen erfaring fra bedehuset. • Bare 8 % oppgir media som opphavskilde. 24

25. Folk flest har erfaring med bedehusetFlest Vest-Agder, færrest Finnmark Q5. Ditt inntrykk av bedehuset, hvor vil du si det stammer fra?(Mulighet for å krysse på flere alternativer) (n=501) i prosent • Relativt jevn spredning på geografi. • Men et par ting som er verdt å nevne: • Finnmark og Vest-Agder står i kontrast til hverandre når det kommer til hvor inntrykket stammer fra: • I Finnmark svarer 39 % at inntrykket stammer fra egen erfaring, mens i Vest-Agder svarer 74 % det samme. • De samme fylkene har like stor kontrast på svaralternativet ”generelt inntrykk uten konkrete kilder”, der Finnmark har 49 %, mens Vest-Agder har 28 %. 25

26. De fleste har barndomsminner fra bedehuset Q6. Har du minner fra barndommen forbundet med bedehuset?(n=501) i prosent • Totalfordeling. • 73 % har minner fra barndommen forbundet med bedehuset. • 61 % har positive barndomsminner, 39 % har negative barndomsminner. Det er altså langt flere med positive enn negative barndomsminner. • Prosenten med mest negative barndomsminner er også relativt lav: 12 %. • Det er også mange som ikke har barndomsminner fra bedehuset: 27 %. 26

27. Flest gode barndomsminner i sørvest Q6. Har du minner fra barndommen forbundet med bedehuset?(n=501) i prosent • I Finnmark har 48 % ingen barndomsminner forbundet med bedehuset, mens i Rogaland er det 15 % som ikke har barndomsminner fra bedehuset. • De samme fylkene går igjen på spørsmålet om for det meste positive barndomsminner. Rogaland har 41 %, mens Finnmark har 24 %. • Jevn fordeling på ”mest negative barndomsminner”, men færrest i Rogaland og Hordaland. 27

28. De yngste har flest positive barndomsminner fra bedehuset Q6 Har du minner fra barndommen forbundet med bedehuset?(n=501) i prosent • Aldersfordeling på svaralternativene • De yngste har mest positive og minst negative barndomsminner, også minst ”både-og” og mest ”ingen” med 36 %. • Jevn fordeling på resten av aldersgruppene. • Dette viser at den oppvoksende generasjonen har et positivt forhold til bedehuset, mens også mange av dem har et ikke-eksisterende forhold – altså finnes det et stort potensial i denn gruppen. 28

29. De fleste kjenner noen som går på bedehuset Q7. Kjenner du noen som går på bedehuset/er med i bedehusmiljøet?(n=501) i prosent • Totalfordeling. • Flest kjenner noen få, færre kjenner mange. • 76 % kjenner noen som går på bedehuset/er med i bedehusmiljøet. • Dette viser at det finnes mange mennesker innenfor radaren til bedehusfolket. 29

30. De fleste kjenner noen som går på bedehuset Q7. Kjenner du noen som går på bedehuset/er med i bedehusmiljøet?(n=501) i prosent • Ingen store geografiske forskjeller, men et par verdt å merke seg: • I Finnmark kjenner 9 % mange, i Hordaland 12 %, mens Vest-Agder har 46 % som svarer mange. • 42 % i Finnmark svarer ”Nei, ingen..”, mens 7 % i Vest-Agder svarer det samme. 30

31. De har også selv vært på bedehuset Q8. Har du noen gang selv vært på et bedehus eller kristent forsamlingshus (ikke kirke)?(n=501) i prosent • Totalfordeling: • 73 % har vært innom bedehuset en eller annen gang. • Over 50 % har ”vært innom en eller noen få ganger”. • 18 % oppgir at de verken har besøkt bedehus eller andre kristne forsamlingshus. • De fleste har altså besøkt bedehuset i løpet av livet. • Aldersfordeling: • Ingen under 20 svarer det første alternativet, «går der vanligvis en gang i mnd eller oftere.» • Ellers relativt jevn spredning på alder 31

32. Rogalendinger går oftest på bedehuset Q8. Har du noen gang selv vært på et bedehus eller kristent forsamlingshus (ikke kirke)?(n=501) i prosent • ”En gang i mnd eller oftere”: Flest i Rogaland (13%), færrest i Finnmark (1%). • ”Vanligvis en gang i året..”: Flest i Vest-Agder (19%), færrest i Finnmark (3%). • ”Har vært innom en eller noen få..”: Møre og Romsdal har høyest med 70 %, de andre fylkene sprer seg jevnt på rundt 50 %. • ”Nei, ikke bedehus, men..”: Finnmark 17%, Aust Agder 15%, de andre fra 9 og nedover. • ”Nei, verken bh eller andre”: Hordaland og Finnmark svarer 27 %, Aust Agder 18 %, de andre fra 12 % og nedover. • Betyr dette at finnmarkingene tyr til andre typer kristne forsamlingshus? 32

33. Bedehusgjengerne/Kjennerne er positive Q9. Hvordan opplevde du da møtet med bedehusfolket/taleren?(Kryss av på for minst ett, maks 3 ord) (n=82) i prosent • Har svart alternativ a eller b på forrige spm, NB: lite utvalg! • Geografisk fordeling: • De samme fylkene er mest representert på de positive alternativene: Hordaland, Møre og Romsdal og Finnmark • Flest svar på kjedelig (33%) og lukket (25%) i Aust-Agder • Flest svar på nært fra Møre og Romsdal (78%) • Nyttig: flest fra Rogaland (31%) og Finnmark (33%) • Kjønn: • Flere kvinner enn menn har svart varmt (48 vs 63%) • Flere kvinner enn menn har svart inkluderende (31 vs 45 %) • Flere menn enn kvinner krysser av på nyttig. (21 vs 10%) • Ingen store forskjeller på alder, bortsett fra at det er færre av de over 60 som har krysset på givende og nyttig enn de som er under. 33

34. Aktivitetene appellerer ikke Q10. Hva er de viktigste grunnene til at du ikke går på bedehuset?(Lov å krysse av på flere alternativer) (n=418) i prosent • Har svart c, d eller e på Q8 • Totalfordeling • ”Aktivitetene appellerer ikke” er det alternativet som får størst oppslutning på tvers av kjønn, geografi og alder. • Aldersmessig fordeling: • De under 20 trekker opp prosenten på ”aktivitetene appellerer ikke.” 56 % av de under 20 har svart dette • Tidspunktet passer ikke: 22 % av de under 20 har svart her • Aktivitetene og tidspunktet appellerer minst til de yngste – viktig for rekrutteringen? 34

35. Aktivitetene appellerer ikke Q10 Hva er de viktigste grunnene til at du ikke går på bedehuset?(n=418) i prosent • Har svart c, d eller e på Q8 • Relativt jevn spredning på geografi, men det er flere i Vest-Agder som har krysset på at aktivitetene ikke interesserer (46 %) vs færrest i Hordaland, 32 %. 35

36. De viktigste grunnene til at du ikke går på bedehuset, svar på åpent spørsmål: De som har svart ”annet”, har kommet med grunner som kan kategoriseres på denne måten: • ”Har bare ikke lyst/interesserer meg ikke.” De oppgir at enten har andre aktiviteter som de er mer interessert i å bruke tiden på, eller at de rett og slett ikke har lyst. • ”Har ikke tid”, flere oppgir at de har nok aktiviteter og ikke ønsker flere i timeplanen. • ”Er ikke kristen/er humanetiker”: flere oppgir dette som grunn. • Tilhører andre menigheter: det er også noen som er tilhører andre menigheter. • Et par stykker har oppgitt at de som går der/miljøet er trangsynt og ekskluderende. • Et par kjenner heller ikke til hvilke aktiviteter som er der. • ”Vet ikke hva det står for i dag, og har ikke behov for egentlig å finne det ut.” • ”Går når det passer meg.” • ”Vet ikke, har ikke lyst.” • ”Annet livssyn.” • ”Finner det lite åpent, falskt og svært ekskluderende.” Q10 Hva er de viktigste grunnene til at du ikke går på bedehuset?(n=418) i prosent 36

37. «Ja, jeg vil være med hvis du inviterer!» Q11. Hvis du hadde fått invitasjon til et arrangement på bedehuset du synes hørtes interessant ut - ville du da vært interessert i å bli med?(n=501) i prosent • Totalfordeling • 57% ville sannsynligvis blitt med på bedehuset hvis de fikk en invitasjon til noe de fant interessant. • Bare 14% sier helt sikkert ikke, 25 % er på vippen. • Det vil si at en ganske stor andel av befolkningen blir med hvis de får en personlig invitasjon. 37

38. «Ja, jeg vil være med hvis du inviterer!» Q11. Hvis du hadde fått invitasjon til et arrangement på bedehuset du synes hørtes interessant ut - ville du da vært interessert i å bli med?(n=501) i prosent • Geografi: • Helt sikkert: Rogaland har 31 %, Sogn og Fjordane 6% • Kanskje: Sogn og Fjordane har 56%, Finnmark 30 % • Nei, antagelig ikke: relativt jevn spredning • Helt sikkert ikke: Finnmark 31 %, de andre sprer seg fra 15 % og nedover. • Andelen på ”ja, kanskje” er størst i Sogn og Fjordane. 38

39. Ønske om modernisering og mer allmenngyldige aktiviteter Q12. Hvilke av de følgende alternativene kunne gitt deg økt interesse for å gå på bedehuset?(n=501) i prosent • Totalfordeling: • Mer allmenne temakvelder er alternativet som slår best an, uansett fylke, alder eller kjønn 39

40. Ønske om modernisering og mer allmenngyldige aktiviteter Q12Hvilke av de følgende alternativene kunne gitt deg økt interesse for å gå på bedehuset?(n=501) i prosent • Geografi: • Mer allmenne temakvelder: Sogn og Fjordane flest med 47 % • Tilpasning til moderne samfunn: Sogn og Fjordane flest med 38 % • Modernisere aktivitetstilbudet: Hordaland flest med 27 % • Vil bli invitert med: Vest-Agder flest med 28 % • Tydeligere motvekt til samfunnsutviklingen: jevn fordeling • Mer innbydende lokaler: jevn fordeling • Beliggenhet : Rogaland flest med 15 % 40

41. Ønske om modernisering og mer allmenngyldige aktiviteter svar på åpent spørsmål: • 8 % har svart ”annet” på spørsmålet, og flere oppgir her grunnen til at de ikke går på bedehuset på nytt, med at de mangler tid, interesse eller ikke er religiøse eller går i annen menighet. ”har bare ikke lyst/interesserer meg ikke.” De oppgir at enten har andre aktiviteter som de er mer interessert i å bruke tiden på, eller at de rett og slett ikke har lyst. • Konstruktive forslag som kommer fram er for det meste enkeltstående: • Bredere tilbud til voksne og barn • Endring i holdninger - mindre fordømmelse • Mer forkynnelse, mer lovsang • Åpne opp, miljøet føles for lukket. • Åpne opp for andre trosretninger… • Være mer synlige, mer markedsføring. • Si fra i god tid før arrangementene, så man kan planlegge. • Temakvelder med kristent budskap i ny tid. Sitater: • ”Godta homofili” • ”MARKEDSFØRING av aktiviteter.” • ”Se når de taler i tunger.” (kuriøse opplevelser) Q12. Hvilke av de følgende alternativene kunne gitt deg økt interesse for å gå på bedehuset?(n=501) i prosent 41

42. Bedehuset - en viktig del av bygdekulturen Q13. Hvilke påstander passer best til å beskrive ditt forhold til bedehuset?(Flere svar mulig) (n=501) i prosent • Totalfordeling: • Vi ser at 37 % har krysset på at det ikke hadde gjort noe hvis bedehuset forsvant. Samtidig er det mange som har krysset i favør av bedehusets framtid. 42

43. Bedehuset - en viktig del av bygdekulturen Q13 Hvilke påstander passer best til å beskrive ditt forhold til bedehuset?(n=501) i prosent • Geografi: • ”Det hadde ikke gjort meg noe hvis bedehuset forsvant”, • Finnmark, M&R og S&F med høyest, ca 45 %. De andre fra 35 % og nedover • ”Bedehusene er en viktig del av den norske bygdekulturen • Rogaland på 46 %, de andre fra 36 % nedover til 25%. Møre og Romsdal og Finnmark nederst. • ”Det hadde vært leit hvis bedehuset forsvant” • Fylkene plasserer seg relativt likt, med Finnmark og Sogn og Fjordane med lavest oppslutning • ”Bedehuset er et viktig samlingssted i bygda” • Rogaland og Vest-Agder øverst med ca 30 %, de andre fra 18 % og nedover. • ”Bedehuset betyr mye for meg personlig” • Flest i Rogaland som velger dette med 16 %, de andre fylkene fordeler seg fra 7% og nedover. 43

44. Har man den kjennskapen man trenger? Q14. Kunne du tenkt deg å bli bedre kjent med bedehuset, hva det står for og aktivitetene der?(n=501) i prosent • Totalfordeling 44

45. Har man den kjennskapen man trenger? Q14. Kunne du tenkt deg å bli bedre kjent med bedehuset, hva det står for og aktivitetene der?(n=501) i prosent • Geografiske forskjeller: • Ja: relativt jevn spredning • Nei: Flest nei i Finnmark 62 %, færrest i Rogaland med 23 % og Sogn og Fjordane og Hordaland. • ”Allerede god kjennskap”: Flest i Vest-Agder 47%, færrest i Finnmark med 18%. 45

46. Hvorfor/hvorfor ikke? Q15. Kunne du tenkt deg å bli bedre kjent med bedehuset, hva det står for og aktivitetene der?Åpent oppfølgingsspørsmål (n=501) i prosent Hvorfor? • Bedehuset er en viktig del av lokalsamfunnet • Inspirerende miljø • Trivsel, positivt miljø • De tilbyr aktiviteter for barn • ”Verdslige” arrangementer lokker folk innenfor dørene (Tupperwaremøter (!)) • Hvorfor ikke? • Behovet dekkes andre steder - foretrekker andre møtesteder • Ikke kristen • Manglende interesse • Mangel på tid (prioritering?) • Negative erfaringer • Holdningene i miljøet (det nevnes konservatisme ift kvinnesyn og homofili) • Folket sier: • ”Det handler om prioriteringer i ein travel kvardag, per i dag har eg ikkje tid til å vere med på meir enn eg allerede er, i så fall må det vereeit/ein GODT, INTERESSANT OG ENGASJERENDE AKTIVITET. • ”Jeg er så til de grader antikristen, så ellers takk.” • ”Det (les: bedehuset) står der og det får holde.” • ”Mine interesser, mitt livssyn er på kollisjonskurs med bedehustradisjonene.” • ”Fordi det er en plass jeg kunne tenkt å engasjere meg. Samtidig kan veien dit føles litt lang hvis ikke noen jeg allerede kjenner drar meg med.” 46

47. Halvparten av oss har aldri blitt invitert med på bedehuset Q16. Har du noen ganger fått personlig invitasjon om å bli med på et bedehus?(n=501) i prosent • Totalfordeling • 55 % har aldri fått en personlig invitasjon til å bli med på bedehuset = stort markedspotensial. 47

48. Halvparten har aldri blitt invitert med på bedehuset Q16. Har du noen ganger fått personlig invitasjon om å bli med på et bedehus?(n=501) i prosent • Geografisk fordeling: • Lik fordeling på «Ja, én gang.» • De på Sørlandet og i Rogaland har flest folk i gruppen som har fått flere invitasjoner, de i Sogn og Fjordane og Hordaland har færrest. • Hordaland og Sogn og Fjordane har flest folk i gruppen som aldri har fått invitasjon om å bli med på bedehus. De fra Vest-Agder er færrest. 48

49. Folk sender gjerne barna sine til bedehuset Q17. Uavhengig om du har barn eller ei, ville du sendt barna dine til en aktivitet på et bedehus?(n=501) i prosent • Total fordeling: • Uavhengig av andre faktorer, er det hele 56% som ville sendt barna sine på bedehuset. Siden det er 21 % som svarer nei, er det også 24 % som sier vet ikke, og som er potensielle i denne målgruppen. • Alder: • Stort sett jevn spredning. Men de under 20 utgjør den minste delen av de som svarer ja og utgjør også den største delen av ”vet ikke”, sikkert fordi at dette med barn blir en for fjern problemstilling for dem. 49

50. Folk sender gjerne barna sine til bedehuset Q17. Uavhengig om du har barn eller ei, ville du sendt barna dine til en aktivitet på et bedehus?(n=501) i prosent • Geografisk fordeling: • Størst oppslutning om ja i Rogaland og Vest-Agder med ca 70 %, deretter synker det litt til rundt 50 % i de fleste fylkene, utenom Finnmark der 27 % svarer ja. • På nei blir det omvendt, størst oppslutning om nei i Finnmark med 49%, de andre varierer mellom 10 og 20 %. 50