Forskningsmetoder: Oppsummering og utdypning

1. Forskningsmetoder:Oppsummering og utdypning Frode Svartdal UiTø April 2014

2. Siktemål, dagens forelesning • Gjennomgå sentrale begreper og prinsipper • Svare på ting du lurer på (spørsmål velkomne!)

3. Hva er vitenskap? Validitet Reliabilitet Psykologiske begreper Operasjonalisering Teori Hypotese Data Populasjon, utvalg Kvantitativ vs. kvalitativ metode Korrelasjon (samvariasjon) Kausalitet Korrelasjonelle vs. eksperimentelle studier Eksperimentet: Kjennetegn og varianter Signifikans Effektstørrelse Statistikk Beskrivende statistikk Slutningsstatistikk Verifikasjon av resultater Generalisering av resultater Publikasjon av forskningsfunn Sjekkliste Begreper og prinsipper

4. Forskningsmetoder: Hvorfor? • Man skjønner ikke psykologi før man • vet litt om forskningsmetoder • All kunnskap vi har i psykologien er basert på forskning • Alle diskusjoner i psykologien baseres på forskning • Praksis baseres på forskning • Feilaktig kunnskap (dagligliv, tidligere forskning) avsløres

5. Hva er vitenskap?

6. Hva er vitenskap? • Empirisk basert tenkning for å besvare spørsmål forskningsområdet anser som viktig • Empirisk basert • Logisk og kritisk • Relevant (forskningsmessig, praktisk) • ”Offentlig” (krav om publikasjon)

7. Hva er vitenskap? • Empirisk basert • Vi må observere verden (og psykologiske fenomener er en del av verden!) • Systematisk empirisme • Observasjonene må ha et teoretisk/vitenskapelig siktemål • Ikke forskning: Helsesøster har veid alle 10-åringer i kommunen i mange år • Forskning: Helsesøster har veid alle 10-åringer i kommunen i mange år for å finne ut om det har skjedd en vektøkning

8. Hva er vitenskap? • Logisk og kritisk tenkning • De ideer og teorier vi har må støttes av de observasjonene vi gjør • Vi må tenke logisk og kritisk rundt empiriske observasjoner • Testbarhet • Falsifiserbarhet Falsifiserbarhet (Popper) Ideer og hypoteser vi har må kunne avvises

9. Falsifiserbarhet • Hva slags evidens skal • til for å avvise slike • påstander? • Faresignaler: • Upresis • Henvise til eksempler • Vanskelig testbar • Veldig generell • Uangripelig teori • … Værprofet Hans Storm: ”Jeg spår en kald sommer i Tromsø” Psykolog Heidi Krankenhaus: ”Jeg anbefaler fiolterapi. Mange av mine pasienter har hatt god nytte av denne behandlingen. For eksempel …” Bevis…

10. Hva er vitenskap? • Relevant (forskningsmessig, praktisk) • Grunnforskning: Forskning ”for forskningens egen skyld” • ”Hvordan skjer holdningsendring?” • Anvendt forskning: Forskning for å løse praktisk begrunnede spørsmål • ”Hvordan kan vi endre folks holdning til røyking?”

11. Hvor er forskningsmetoder relevant? • Grunnforskning • Avklare empiriske og teoretiske spørsmål • Anvendt forskning • Besvare praktisk begrunnede spørsmål

12. Design & metode

13. Design vs. metode Strategi for å besvare forskningsspørsmål DESIGN METODE Samme design, Ulike metoder Måte å innhente data på

14. Design  metode Forskningsspørsmål • Er kognitiv terapi effektiv i behandling av angstlidelser? • 30 pasienter fordeles tilfeldig til to betingelser, • kognitiv terapi vs. venteliste; alt annet under kontroll; • måle endring etter intervensjon Eksperimentelt design • Metode: • Hvordan ble terapien gjennomført? • Hvordan ble bedring målt?

15. Design har utgangspunkt i forsknings- spørsmål Kausale spørsmål

16. Vitenskapelig tilnærming • Systematisk, planlagt undersøkelse med utgangspunkt i spørsmålet (DESIGN) • Data (observasjoner) innhentet med anerkjente METODER • KONTROLLfor feil (i måleprosedyrer og slutninger)

17. To tilnærminger • 1. Beskrivende • a) Beskrive, kartlegge • Observere fenomen • b) Korrelasjonell • Observerer relasjoner mellom fenomener • 2. Eksperimentell • Manipulere betingelser for å identifisere kausale relasjoner Kvalitativ el. kvantitativ Kvantitativ

18. Noen eksempler

19. Clever Hans Wilhelm von Osten (ca. 1900): Intelligent hest som von Osten påstod kunne telle, gange, dele, … Kunne den?

20. Clever Hans Kommisjon nedsatt: Philosopher and psychologistCarl Stumpf formed a panel of 13 people, known as the Hans Commission. This commission consisted of a veterinarian, a circus manager, a Cavalry officer, a number of school teachers, and the director of the Berlin zoological gardens. This commission concluded in September 1904 that no tricks were involved in Hans’ performance.

21. Clever Hans • Vitenskapelig undersøkelse: Otto Pfungst (1907) • Pfungst, O. (1911). Clever Hans (The horse of Mr. von Osten): A contribution to experimental animal and human psychology (Trans. C. L. Rahn). New York: Henry Holt. (Originally published in German, 1907). • Sjekket systematisk ulike faktorer av mulig betydning for fenomenet: • Skille hest og spørrer fra hverandre • Bruke andre spørrere enn eieren • Spørrer var synlig for hesten vs. ikke synlig • Introdusere spørsmål der spørrer ikke visste svarene • Sehttp://en.wikipedia.org/wiki/Clever_Hans

22. Placeboeffekten Effekt av medikament = virksomt stoff + forventning Hvordan kan dette avklares?

23. Placeboeffekten 1 Randomisert eksperiment, deltakerne er ”blinde” for betingelsene: Gruppe 1: Virksomt medikament Gruppe 2: Sukkerpille R Kontroll over deltakernes forventning

24. Placeboeffekten 1 Forskjellen = nettoeffekt av stoff Medikament Placebo Problem: Forsøksleders forventning kan påvirke utfallet

25. Placeboeffekten 2 Randomisert, ”dobbelt blindt” eksperiment, deltakerne og forsøksleder ”blinde” for betingelsene: Gruppe 1: Virksomt medikament Gruppe 2: Sukkerpille R Kontroll over deltakernes og forsøksleders forventning

26. Placeboeffekten 2 Forskjellen = effekt av stoff korrigert også for forsøksleders forventninger Medikament Placebo Problem: Men hva betyr egentlig forventningen?

27. Placeboeffekten 3 Randomisert, ”dobbelt blindt” eksperiment, deltakerne og forsøksleder ”blinde” for betingelsene; forventning manipuleres: Gruppe 1: Virksomt medikament + forventning A Gruppe 2: Virksomt medikament + forventning B Gruppe 3: Sukkerpille + forventning A Gruppe 4: Sukkerpille + forventning B R

28. Placeboeffekten 3

29. Placeboeffekten • Flere interessante varianter: • Placebo: Positiv forventning gir positiv effekt • Eksempel: Sukkerpille gir nesten samme effekt som pille med virksomt stoff • Nocebo: Negativ forventning gir negativ effekt • Eksempel: En astmatiker tror det er en katt i rommet og får astmatisk anfall • Reversert placebo: Positiv forventning gir negativ effekt • Eksempel: Person med søvnproblemer får en pille med ”beroligende effekt”, fører til økte vansker med å sove

30. Reversert placebo Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt Placebopiller til folk med søvnproblemer; to forskjellige beskjeder: Gruppe 1: ”Denne pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc." Gruppe 2: ”Pillen virker avslappende” Hvem sovnet raskest?

31. Reversert placebo Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc." Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende” URO KAN ATTRIBUERES TIL EKSTERNE ÅRSAKER (PILLEN): LIGGER I SENGEN  URO SKYLDES PILLEN  KAN SLAPPE AV  SOVNER URO ATTRIBUERES TIL INTERNE ÅRSAKER: LIGGER I SENGEN  URO ER DER, TIL TROSS FOR PILLEN  SOVNER SENERE

32. Vold og egen aggresjon Er det å observere vold (eks. på film/TV) skadelig? Blir man mer voldelig selv? Hvordan kan dette undersøkes?

33. Høy korrelasjon Vold og egen aggresjon Korrelasjonell undersøkelse, barn Variabel 1: Observert vold Variabel 2: Egen aggresjon

34. Vold og egen aggresjon • Men hvordan skal dette tolkes? • Er de mer aggressive fordi de ser mye vold? • Eller: Ser de mye vold fordi de er aggressive og liker å se vold? • Eller: Er det en utenforliggende faktor som gjør at de både ser mye vold på TV og er aggressive Retningsproblemet Tredjevariabelproblemet Hvordan kan dette løses?

35. Noen viktige begreper

36. Validitet • Validitet angår generelt om en slutning om verden er holdbar • Ulike ”kontekster” der begrepet validitet brukes: • Eksperimentell • Indre validitet • Ytre/ekstern validitet • Måling, testing • Test-retest • Kriterievaliditet • Begrepsvaliditet

37. Validitet: Eksperimenter • Indre validitet • Er slutningen om effekt av den uavhengige variabel korrekt? Trues den av alternative forklaringer? • Ekstern validitet • I hvilken grad kan funnet generaliseres (andre situasjoner, andre settinger, andre personer)?

38. Validitet: Eksperimenter • Eksempel: Tilskuereffekten (Darley & Latane) • Indre validitet: Godt dokumentert at det er andre til stede i situasjonen som er den kritiske variabel. • Ekstern validitet: Replikasjoner viser at funnet har stor generalitet (ekstern validitet): • Over personer: Barn, studenter, voksne • Over settinger: Laboratorium, på gaten, i butikk, undergrunnsstasjon • Over situasjoner: Epileptisk anfall, brannalarm, slåsskamp, ulykke, punktering, tyveri

39. Ekstern validitet • Direkte ekstern validitet: • Utprøving av en terapiform: Virker den? • Praktiske intervensjoner (eks. kampanjer for å øke trafikksikkerhet) • Spørreundersøkelser (eks. holdninger til innvandrere) • Ingen direkte ekstern validitet: • Teoretisk avklaring (støtte for teori A eller teori B) • Nyansering av et funn (er det alltid slik at belønning av og til gir en sterkere ekstinksjonsrespons?) • Påvisning av en mulighet (kan læring av nytt materiale skje uten personens bevissthet?)

40. Økologisk validitet • Økologisk validitet angår om studien er gjennomført under betingelser som ligner de ”naturlige” omgivelsene • Mange undersøkelser har liten økologisk validitet (eks. laboratorieeksperimenter) • Realisme i studiesituasjonen • ”Psykologisk realisme”: Situasjonen studerer de samme variabler som er i operasjon i naturlige sammenhenger • ”Overflatisk realisme”: Situasjonen ligner fysisk på den naturlige situasjonen

41. Økologisk validitet 2 • Realisme: Eksempel • Forskeren studerer hvordan en jury vurderer bevismateriale i en rettssak • ”Overflatisk realisme”: Undersøkelsen foregår i en simulert rettssak i en rettssal • ”Psykologisk realisme”: Undersøkelsen foregår med de viktige variabler ivaretatt (eks. at vurdering av skyldspørsmålet faktisk har konsekvenser for den anklagede)

42. Reliabilitet • Konsistens • Eksempel: Viser IQ-testen omtrent samme resultat når personen testes med noen måneders mellomrom? • Konsistens sier ingenting om validitet • En IQ-test kan måle det den måler på en konsistent måte uten å måle intelligens på en god måte • Reliabilitet: Typiske anvendelser • Over tid: Test-retest reliabilitet • Over personer: Inter-rater reliabilitet

43. Reliabilitet og validitet • ”Hva er 2 x 2”? • Reliabilitet? • Hvis svaret er det samme hver gang oppgaven gis, er svaret reliabelt • Validitet? • Spørsmålet inngår i en test om multiplikasjon? JA • Spørsmålet inngår i en test om addisjon? NEI

44. Psykologiske begreper • Basis i forskning og teori • Attribusjon • Dissonans • Deklarativ hukommelse • Noen begreper brukes også i dagliglivet • Læring • Personlighet • Intelligens • …

45. Psykologiske begreper forts. • Psykologisk begrep/variabler: Abstrakt • Måling av begrepet (operasjonalisering): Konkret • Abstrakt: ”Intelligens” • Konkret: Skåre på IQ-test

46. Operasjonalisering Thorndike: • Abstrakt: ”Læring” (instrumentell betinging) • Konkret: ”Tid for å slippe ut av buret”

47. Operasjonalisering forts. Går begge veier: Abstrakt  operasjonalisering FRYKT   flukt, svetting, skjelving NB! Begreper/variabler har alltid flere operasjonaliseringer

48. Teori • Samlet, indre konsistent redegjørelse for en samling data • Generelle teorier: Eks. psykoanalysen • Avgrensede teorier: Eks. tilskuereffekten • Alltid basert på data • MEN: Data kan ofte tolkes på flere måter • Avledning av hypoteser som kan undersøkes • Kriterier: • Vi velger den teori som best forklarer tilgjengelige data • Vi velger den enkleste teorien

49. Teori forts.

50. Hypotese En testbar antakelse, begrunnet (typisk i teori) • Dissonansteori: • GJØR NOE KJEDELIG • LITE BETALT • GJØR NOE KJEDELIG • MYE BETALT DISSONANS ? INGEN DISSONANS ? Hypotese (abstrakt nivå) vs. prediksjon (konkret nivå)