Industrialisering og internasjonal handel (Del 1)

1. Industrialisering og internasjonal handel (Del 1) Marius VøllestadBøvgs

2. Oversikt over undervisningen Den andre industrielle revolusjonen Ny teknologi og nye produkter Kommunikasjon Kapitalisme Verdensøkonomisk system Befolkningsvekst og flytting Nytt klassesamfunn

3. Kompetansemål • Samfunn og mennesker i tid • Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjør rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet

4. Den andre industrielle revolusjonen Britene dominerte totalt den internasjonale handelen på slutten av 1700-tallet På begynnelsen av 1800-tallet begynte også Frankrike og Belgia å industrialisere etter britisk modell Først etter 1870 fikk Storbritannia reel konkurranse fra andre Både Tyskland og USA oppnådde sterk industrivekst Tiden etter 1870 blir kalt den andre industrielle revolusjonen Ny teknologi, organisering, ledelse og omfang preger denne perioden Noen kaller den stålalderen

5. Ny teknologi og produkter Stål ble nå produsert på en enklere og billigere måte Elektrisitet ble tatt i bruk som energikilde Det ble utviklet nye typer stållegeringer som enklere kunne formes og støpes enn rent jern Jernbaneskinner, tog og maskiner ble forbedret og produsert i stål Stål ble brukt i bygninger som i skyskrapere i USA

6. Elektrisitet gjorde det mulig å lage nye former for kommunikasjonsmidler: telegrafenog senere telefonen ble viktig Elektrisitet ble benyttet som drivkraft i motorer Dette førte til at mange nye oppfinnelser og produkter ble laget Dette førte til samarbeid mellom forskning, produksjon og kapital

7. Kommunikasjon Jernbanen førte til stor utvikling innen varetransport mellom land og kyst Dampskip ble mer benyttet Suezkanalen stod ferdig i 1868 og forkortet reiseavstanden mellom Europa og India med 60 000 km Panamakanalen ble åpnet i 1914 Veiene ble også kraftig utbedret

8. Kapitalisme Kapitalismen under den andre industrielle revolusjonen kalles finanskapitalisme fordi bankene fikk stor innflytelse gjennom finansiering Avstanden mellom kapitalistene og arbeiderne ble enda større enn tidligere, og utnyttelse førte til fremvekst av krav om rettigheter fra arbeiderne

9. Verdensøkonomisk system En sammenhengende verdensøkonomivokset frem på slutten av 1800-tallet London ble økonomiens sentrum Størst var handelen mellom Europa og Nord-Amerika Økt verdenshandel ført til spesialisering av ferdigprodukter På slutten av 1800-tallet skaffet de fleste europeiske land seg kolonierfor å få tilgang til råvarer Slik oppstod skillet mellom i-land og u-land Råvarelandene fikk størst problemer om det oppstod kriser Etter 1870 ønsket flere land å beskytte sin industri og innførte toll og importforbud En slik handel kalles proteksjonisme, der staten bruker virkemidler for å beskytte innenlandsnæringen

10. Befolkningsvekst og flytting Fra 1850 til 1900 steg folketallet i Europa fra 266 mill. til over 400 mill. Dette førte til flyttestrømmer innad i landene De fleste dro fra bygda til byenepga. behov for arbeidskraft Fra 1870-1914 flyttet 40 millioner europeere til Nord-Amerika USA ble sett på landet der folk kunne starte på nytt Politisk og religiøs undertrykking var andre årsaker Noen dro også på grunn av fattigdom, spesielt fra Irland der det var hungersnød på midten av 1800-tallet Mange europeere dro også til Sør-Amerika, Australia og New Zealand Få reiset til Afrika eller Asia Mange asiater dro til ulike steder i verden for å jobbe

11. Klassesamfunn Under den første industrielle revolusjonen fikk man arbeidsklassen og kapitalistene Klassesamfunnet ble enda tydeligere under den andre industrielle revolusjonen En ny middelklasse vokste frem

12. Middelklassen Yrkesgrupper som leger, advokater, ingeniører ble omtalt som øvre middelklasse Fremvekst av funksjonærer i privat og offentlig virksomhet utgjorde den lavere middelklasse Også mange lærere tilhørte denne klassen Flere kvinner fra denne klassen fikk nå lønnet arbeid Middelklassen hadde høyere lønn og mer utdannelse enn de i arbeidsklassen Mange fra middelklassen støttet likevel arbeiderne i sin kamp for rettigheter

13. Arbeidsklassen Arbeidsklassen utgjorde stort sett underklassen, men forholdene varierte Kvinner hadde stort sett dårligere lønn enn menn Boligområder for arbeidsklassen var ofte slumområder Helsetilstanden var dårlig, med mye sykdom som tuberkulose På slutten av 1800-tallet ble forholdene bedret, spesielt i Tyskland, der arbeiderne ble sikret ved ulykker og fikk litt pensjon Årsaken til endringene var hovedsakelig at arbeiderne organiserte seg i fagforeninger og demonstrerte Sosialistpartiene ble grunnlagt og bidro til økt bevissthet Mange industrieiere forhindret arbeider å organisere seg