1 / 23

Kapittel 9: Kommunikasjon og kultur i Norge

BOKMÅL. Kapittel 9: Kommunikasjon og kultur i Norge. Elevene skal kunne – gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet

michel
Download Presentation

Kapittel 9: Kommunikasjon og kultur i Norge

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. BOKMÅL Kapittel 9: Kommunikasjon og kultur i Norge Elevene skal kunne – gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet – gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen – gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet og diskutere noen konsekvenser av denne politikken – gjøre rede for hvordan arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønnene har endret seg i Norge fra 1800-tallet og fram til i dag

  2. Hovedtrekk – Bedre kommunikasjon og infrastruktur knyttet menneskene i landet mer sammen. – Sammenbindingen var viktig for utviklingen av et moderne samfunn: økt varebytte økt fellesskap økt samhandling mellom folk

  3. Hovedtrekk – Viktig for utviklingen av et moderne samfunn var også: økt skolegang framveksten av en rekke kulturelle organisasjoner og bevegelser nye kunnskaper

  4. Kommunikasjonsrevolusjonen Kysten – Fyrvesenet ble bygd ut fra 1840-årene. – Ferdselen langs kysten ble tryggere. - En kunne seile om natten og i vintermørket. – Kystleia, hovedvei nummer en, ble nå langt mer effektiv. – Stor betydning for båter med faste ruter, som Hurtigruta og rutebåter til utlandet. - Lettere å bruke dampbåter.

  5. Innlandet – Norges Geografiske Oppmåling ble etablert i 1773. – Kartleggingen av landet ga myndighetene oversikt over veier og naturressurser. – Midt på 1800-tallet var en detaljert kartlegging av hele landet i gang. – De første gode norgeskartene til skolebruk ble laget i 1840- årene. – I årene 1847–1851 ble også det første veikartet over Norge utgitt.

  6. Veier og jernbaner – Postrutene vevde landet og menneskene sammen. Viktig for utveksling av informasjon og ideer. – Frimerker og postkasser innført i 1854. – Felles tidssone for hele landet innført i 1895. - Tidsdisiplin: Punktlig og regelmessig. – Postverket ble pådriver for utviklingen av rutesystemer til sjøs og på veier og jernbane. – 1848: 1 millioner brev sendt, 1900: 44 millioner.

  7. Veier og jernbaner - Utviklingen av veinettet skjøt fart midt på 1800-tallet. – I 1845 åpnet den første jernbanen med damplokomotiv på strekningen Kristiania–Eidsvoll. – Fram til 1914 ble det bygd over 3000 km jernbane. - Både statlig satsing og privat jernbanebygging. – Rundt 1900 hadde landet om lag 10 000 km hovedvei. – Tidlig på 1900-tallet kom den første organiserte biltransporten av post og passasjerer.

  8. Telegraf og telefon – Den første telegraflinja i Norge, mellom Kristiania og Drammen, kom i 1855. – Omkring 1880 var landet knyttet sammen gjennom et nett av telegrafledninger. – De første telefonforeningene og lokale telefonnettene ble opprettet i byene i 1880-årene. - I begynnelsen var det private og kommunene som drev telefonvirksomheten, men staten overtok etter hvert. – I 1914 var det 50 000 telefonapparater i landet.

  9. Kulturell modernisering Endringer i: – opplæring og skolegang – hvordan mennesker praktiserte sin tro – folks organisasjonsvaner; nye former for fellesskap – synet på et nasjonalt fellesskap og på norsk kultur og norsk identitet

  10. Det nye samfunnet – Stadig flere ville forme sitt eget liv, sine egne verdier og omgangsformer. – Mange arbeidet også for å forandre samfunnet. – Verdier og uttrykksformer ble utvekslet mellom bygder og byer, og mellom landsdeler. – Gjensidig kultur- og kunnskapsutveksling mellom Norge og utlandet.

  11. Skolen – Skolereformer bidro sterkt til en videre demokratisering av samfunnet. – Skoleloven fra 1860. – Bygdeskolene med faste skolehus. – Utbygging av skoler. – Lærerseminarer.

  12. Skolen – Nye fag og utvidet skoletid. – Skolen bidro til disiplinering av befolkningen. – Skolen fremmet nasjonsbygging og nasjonal identitet. – Foreldrene mistet sitt oppdragermonopol.

  13. Fornorskingsskole og minoriteter – For samisk og kvensk ungdom ble utvidelsen av skolekunnskapen samtidig også en fornorsking. – En skoleinstruks fra 1880 fastslo at samiske og kvenske barn nå skulle undervises på norsk.

  14. Fornorskingsskole og minoriteter Motivene bak fornorskingspolitikken var delte: – Gi minoritetsbarna samme adgang til norsk kultur, utdanning, samfunnsliv og demokrati som de andre norske barna. – Viske ut minoritetenes kultur og språk, som ble oppfattet som fattig, fremmed og farlig.

  15. Lesing og skriving utvider verden – Flere aviser til byer og bygder. – Lesekunsten gjorde verden større. - Flere ble opptatt av hendelser utenfor lokalsamfunnet.

  16. Troslivet blir mangfoldig – Grunnlovsendring i 1842: Lekfolk fikk lov til å drive kristen forkynnelse. – Folk kunne samles om Guds ord hjemme i stua hos hverandre, grunnlegge frimenigheter og holde religiøse møter. – Bedehusbevegelsen spredte seg til bygder og byer, særlig fra 1870-årene. – Bedehusfolket la vekt på vekkelse og personlig omvendelse.

  17. Troslivet blir mangfoldig – Det vokste også fram en rekke misjonsforeninger, der særlig kvinner var aktive. – I 1890-årene kom det flere jødiske flyktninger til landet. – Særlig i byene og blant kunstnere og akademikere oppsto miljøer som regnet seg som ikke-religiøse og kalte seg fritenkere.

  18. Avholdsbevegelsen – Rundt 1850 var alkoholmisbruk landets største sosiale problem. – Avholdssaken og kampen mot fylla var en av de viktigste sosialpolitiske sakene i Norge. – Totalavholdsbevegelsen ble grunnlagt i 1870 og fikk snart 150 000 medlemmer. – Avholdsbevegelsen var en sosial reformbevegelse.

  19. Kvinner krever rettigheter Kvinner organiserte seg i foreninger. Foreningene var av tre typer: – de som skulle hjelpe andre – de som fremmet egne yrkesinteresser – foreninger som arbeidet for å fremme kvinners rettigheter i samfunnet generelt

  20. Kvinner krever rettigheter - De største organisasjonene blant kvinner hørte til den første gruppa Organisasjoner for misjon, mot alkohol og for frivillig helse- og omsorgsarbeid. – Norsk Kvinnesaksforening ble grunnlagt i 1884 av Gina Krog og Hagbart Emanuel Berner.

  21. Kamp for kvinnelig stemmerett – To foreninger for kvinnelig stemmerett, den ene stiftet i 1886 og den andre i 1898, begge med Gina Krog som leder. – De fleste av landets fremste forfattere ga kvinnene sterk støtte, deriblant Henrik Ibsen, Arne Garborg, Camilla Collett, Amalie Skram og Bjørnstjerne Bjørnson.

  22. Viktige framskritt på området utdanning og yrker – 1882: Kvinner fikk rett til å ta examen artium. – 1884: Kvinner fikk full adgang til universitetet. – 1913: Alle kvinner fikk stemmerett og formell adgang til alle statens embeter, med unntak av presteembeter og militære embeter.

  23. Nasjonal vekkelse – Embetsmennenes praktiske nasjonsbygging. – Venstres nasjonalisme og kampen for demokratisering. – Nasjonalromantikken fikk oppslutning blant kunstnere, akademikere og borgerskap. – Nasjonale bevegelser var i årene før 1905 viktige i arbeidet for å få Norge ut av unionen med Sverige. – Folk engasjerte seg i større nasjonale politiske spørsmål.

More Related