1 / 33

Bruk av lystgass ved forventede prosedyresmerter hos barn

Bruk av lystgass ved forventede prosedyresmerter hos barn. Et prosjekt ved barneortopedisk poliklinikk St. Olavs Hospital May Helen Wennberg Barnesykepleier. Bakgrunn for prosjektet. Ikke narkose om det ikke er nødvendig Færre sengeplasser på avdelingen

newman
Download Presentation

Bruk av lystgass ved forventede prosedyresmerter hos barn

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Bruk av lystgass ved forventede prosedyresmerter hos barn Et prosjekt ved barneortopedisk poliklinikk St. Olavs Hospital May Helen Wennberg Barnesykepleier

  2. Bakgrunn for prosjektet • Ikke narkose om det ikke er nødvendig • Færre sengeplasser på avdelingen • Redusert operasjonstilgang for ”ortopediske barn”

  3. Mål • Minske behov for generell anestesi • Kortere ventetid og behandling for større operasjoner • Øke dagkirurgisk behandlingskapasitet • Øke poliklinisk behandling

  4. Forutsetninger • Tekniske • sentralt beliggende behandlingsrom • anestesiapparat med N2O og O2 • avsug som innfrir krav til godt arbeidsmiljø • Kompetanse • sykepleiere som administrerer lystgass • ortoped som kan utføre det aktuelle inngrepet • sykepleier som assisterer legen

  5. Ansvarlige • Lars Fosse overlege barneortopedisk seksjon • Sigurd Fasting seksjonsoverlege, anestesiavdelingen • Frode Strømman avdelingsykepleier anestesi • Hallgeir Solligård medisinsk-teknisk avdeling • 2 sykepleiere som har fått opplæring

  6. Oppstart • Høst 2007 • Vi startet opp uten ekstra ressurser i form av stillinger • 1. pasient 7/9-07 • Etter 6 måneder: 32 prosedyrer/inngrep utført i lystgassedering

  7. Lystgass (N2O) • Brukt som sedativ siden 1840 • Smertefulle prosedyrer • tannbehandling • under fødsler • Astrid Lindgrens Barnsjukhus, siden 2000

  8. Lystgassedering • Dette er ikke anestesi, det driver de med på operasjonsstua • Sedering kan vi etter opplæring gjøre på avdelingen • Varighet av sedering er max 30 minutter

  9. Lystgass (N2O) • N2O blandes med O2 • N2O-andel < 50 % • fargeløs • søtlig lukt • irriterer ikke luftveiene

  10. Klinisk effekt • Sentrale nervesystem • øker smerteterskel • minsker smerteopplevelse • gir munterhet og forandret persepsjon • Gir lett amnesi • Respirasjon • tidalvolum faller • frekvens øker

  11. Pasientens opplevelser • Kroppslig • varmefølelse i kroppen • ”murring” i føtter og hender • øresus, økt følsomhet for lyder • blir lett trøtt • Kognitive • tyngdeløs • mister begrep om tid • drømmer • amnesi

  12. Bivirkninger • Kvalme, brekninger • Mareritt • Motorisk uro/eksitasjon • Økt trykk i lukkede hulrom • Diffusjonshypoxi ved avslutning. OBS! Alltid 100% O2 i noen minutter ved avslutning

  13. Kontraindikasjoner • Kvalme og oppkast • Kommunikasjonsvansker • Psykisk stresset pasient • Øvre luftveisinfeksjoner • Hjerte- og lungesykdommer • B12-mangel

  14. Sedasjonsgrad • Nivå 1 • pasienten samarbeider, velbefinnende • Nivå 2 • pasienten er rolig og avslappet • Nivå 3 • pasienten har økt muskelspenning og motorisk uro • samarbeider dårlig • mareritt, kvalme og oppkast

  15. Dosering

  16. Prosedyrer/inngrep • Botoxinjeksjoner • Fjerne perkutane pinner • Sårskift, pinnestell ext.fix • Reponere og gipse enkle frakturer • Fjerne ekstern fiksasjonsapparatur • Leddinjeksjoner • Legge inn venflon • Sedere spesielt engstelige pasienter

  17. Forberedelser

  18. Forberedelser • Faste • fast føde: innen 4 timer • drikke: 1 time før • Paracetamol/NSAID gis minst 2 timer før inngrepet

  19. Forberedelser • Gå gjennom hva som skal skje • Demonstrere masken og hvordan den skal ligge over nese og munn • Barnet og familien må få den tiden de trenger for å bli trygge og rolige før behandlingen starter

  20. Kommunikasjon • Administrasjon av lystgass krever et samarbeid mellom barnet og sykepleieren som gir lystgass • Sykepleieren styrer til en viss grad samtalen, for å unngå skremmende drømmer og fantasier • Forsikre barnet om at uønskede tema skal unngås, så de slipper å være redde for å ”dumme” seg ut

  21. Forberedelser • Kirurgisk utstyr forberedes før sedasjon • Kirurg og assiterende sykepleier er tilstede når sedasjon innledes • Ro i rommet under hele prosessen

  22. Oppgaver Sykepleier som gir lystgass: • Gi pasienten positive assosiasjoner • Langsomt øke til lystgassandel til 30-50 % • Få klarsignal for kirurgi fra sedert pasient • Gi 100 % O2 etter inngrepet

  23. Oppgaver Lege og assisterende sykepleier: • Være tilstede ved innledning av sedasjon • Unngå unødvendig støy • Vente på klarsignal fra pasient • Utføre behandlingen effektivt innen 30 min.

  24. Evaluering for hver pasient • Pasientdata (alder, diagnose, kirurgi) • Tid (forberedelse, sedasjon, kirurgi) • Medisinske komplikasjoner • Tekniske problemer • Tilfredshet (pasient, pårørende, personale)

  25. Kommentarer fra pasienter • Alt føltes morsomt • Føltes som om jeg var på månen, artig • Helt greit • Gikk fint • Ok • Drømte om stall og syden • Kult • Kjempefint

  26. Kommentarer fra foreldre • Over all forventning • Veldig greit • Mye bedre enn narkose • Veldig bra. Glad for å slippe narkose • Kjempefint, veldig fornøyd • Supert, glad for muligheten • Positivt, topp

  27. Foreløpige erfaringer • 32 prosedyrer/behandlinger utført i lystgassedering • Bivirkninger: 1 pasient drømte ubehagelig • Fornøyde pasienter og pårørende

  28. Takk for oppmerksomheten

More Related