1 / 76

SAK- Samarbeid, Arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i ingeniørutdanning

SAK- Samarbeid, Arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i ingeniørutdanning. Dr.ing Mette Mo Jakobsen, UHR. Visjon. Ingeniøren – Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer!. SAK i årets tildelingsbrev.

Download Presentation

SAK- Samarbeid, Arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i ingeniørutdanning

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. SAK- Samarbeid, Arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i ingeniørutdanning Dr.ing Mette Mo Jakobsen, UHR

  2. Visjon • Ingeniøren – Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer!

  3. SAK i årets tildelingsbrev I årets tildelingsbrev til de høyere utdanningsinstitusjoner står: • ”Innenfor de langsiktige sektormålene legger regjeringen i 2012 særskilt vekt på at sektoren prioriterer: • Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Universitets- og høyskolesektoren skal være profilert, robust og mangfoldig. Dette forutsetter at den enkelte institusjon forsterker det faglige og administrative samarbeidet for å oppnå tydeligere arbeidsdeling og faglig konsentrasjon på områder som kan bidra til økt kvalitet og/eller effektivitet ved virksomheten.”

  4. Orientering fra KD ifm. statsbudsjettet -Foreløpig tildelingsbrev for 2013 • «Målstrukturen gir institusjonene nye muligheter og samtidig et større ansvar for å utvikle sine egne virksomhetsmål og styringsparametre som gir et tydeligere bilde av profil, satsinger og utfordringer som institusjonene har.» • «Innenfor sektormålene legger regjeringen i 2013 særskilt vekt på at sektoren prioriterer: • Økt kapasitet i høyere utdanning, særlig i profesjonsfagene • Økt forskingsinnsats i realfag, teknologifag og profesjonsfag • Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon» • «Den enkelte institusjon må selv vurdere i hvilken grad den benytter de nasjonale insentivene for utdanning og forskning i den interne fordelingen av midler, og om den har egne, supplerende insentiver for å støtte opp under egne strategier.»

  5. SAK-Ingeniørutanning

  6. Fra brev til UHR om tildeling av SAK-midler av 28.09.11 • Kunnskapsdepartementet tildeler UHR 4. mill. kroner til arbeidet med å koordinere og gjennomføre en nasjonal aktivitetsplan for SAK i ingeniørutdanning. • ”Vi ser det som hensiktsmessig at dette arbeidet bygger videre på de nasjonale prosesser som allerede er etablert gjennom NRT, jf rundskriv F-02/2011”. • Departementet ber om at UHR ved NRT tar en aktiv rolle i det videre arbeidet med SAK i ingeniørutdanning.

  7. Målsetning (fra brevet) • SAK-prosessene skal bidra til å heve den faglige kvaliteten og legge til rette for fremtidsrettede ingeniørutdanninger med robuste fagmiljøer og profilering av utdanninger i samsvar med regionale og nasjonale behov.

  8. Rapportering (fra brevet) • Det utarbeides en rapport av arbeidet som gir en samlet og helhetlig vurdering av det arbeidet NRT har koordinert for å legge til rette for SAK og innføring av ny rammeplan i ingeniørutdanningen. • UiO har fått støtte til å bidra til arbeidet med beregningsperspektivet i ingeniørutdanning – arbeidet koordineres med NRT – SAK og implementeringsprosessen. • Det skal utarbeides en felles rapport om resultatene innen 1. juni 2013

  9. SAK-tildelingen • Ledere av arbeidsgrupper/fagmøter i implementeringsarbeidet kom tilbake med ideskisser basert på arbeid og diskusjon i relasjon til SAK på fagmøtene. • NRTs medlemmer ble på NRT 2-11 gitt anledning til å komme med forslag. • Møte med 15 fagmøteledere som presenterte og diskuterte sine forslag. • NRT-AU og sekretariatet ferdigstilte en plan med aktiviteter og tildelinger som ble sendt NRTs medlemmer den 12. mars 2012. • En tydelig tilbakemelding som er fulgt opp i planen er at fagmøtene, det å kjenne hverandre, og hverandres studieprogrammer og emner, er en grunnstein i det videre arbeidet med SAK.

  10. Forventninger til institusjonene • SAK-midlene er støtte til faktiske utgifter i en prosess som hver enkelt institusjon er pålagt å gjøre gjennom sitt tildelingsbrev. • Departementet presiserer i tildelingen at det forventes at institusjonene gjør grundige strategiske vurderinger og gjennomgår studieporteføljen og profileringen av ingeniørutdanningen ut fra fremtidige regionale og nasjonale behov, og at implementering av ny rammeplan og SAK-arbeidet vil følges opp i styringsdialogen med institusjonene. • Institusjonene selv er sentrale i å fremskaffe underlagsmateriale til fagmøtene og rapportens ulike deler. • Rapporten fra arbeidet vil være en støtte til institusjonene for deres videre beslutninger.

  11. SAK på NRT-1-12 Vedtak: • Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for innledningene. • NRT ser det som viktig at de nevnte prosjekter blir gjennomført etter planene. NRT ser viktigheten av at SAK-arbeidet har god forankring i ledelsen på alle aktuelle avdelinger/fakulteter. NRTs medlemmer bidrar aktivt for å forankre SAK-aktivitetene på sin institusjon, og bidrar med nødvendig underlagsinformasjon og forberedte deltakere til aktivitetene. NRT-AU tar et større koordinerende ansvar i prosessen.

  12. SAK-aktiviteter • Målsetning og rapporteringskrav setter rammer for hvilke aktiviteter som bør gjennomføres, og hvordan dette skal gjøres. • Må resultere i styrket ingeniørutdanning, faglig robusthet, relevante og fremtidsrettede studietilbud. • Dokumentere at det nå reelt sett skjer en kvalitetsheving, samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon. • Bidra til at ny ingeniørutdanning er på plass – fremtidsrettet, forskningsbasert og med bærekraft og systemtenkning som gjennomgående mål.

  13. NRT-AU satt opp følgene kriterier for bruk av midlene • Aktiviteter må forventes å bidra til å nå resultater i henhold til krav i tildelingen fra KD. • Aktiviteter må forventes å resultere i konkrete forslag til Arbeidsdeling og Konsentrasjon. • Dette er støtte til arbeid institusjonene i sine tildelingsbrev er pålagt å gjøre, og det er en forutsetning at institusjonenes egeninnsats er synliggjort. • For enkeltaktiviteter dekkes ikke lønnsutgifter. • Studenter skal involveres og kan honoreres for sitt arbeid. • Representanter fra næringslivet forventes å være representert. • Liknende søknader samordnes.

  14. Kriterier forts. • De kommende fagmøtene er viktige i prosessen mot arbeidsdeling og konsentrasjon, og arbeid i disse støttes videre. Samarbeid er et steg på veien mot arbeidsdeling som igjen er et steg på veien til konsentrasjon. • Aktivitetene må være forankret inn mot de institusjonene som deltar.

  15. SAK-Aktiviteter (1) • FAG-SAK • Fagfeltene -950.000 fordeles på fagfelt • UiA: Maskin, Kjell G. Robbersmyr 225.000 • HiST: Bygg: Rolf E. Petersen 200.000 • HiVE: Elektro: Roy Rasmussen 225.000 (7.-8.feb. og 7.8. mai) • HiST: Kjemi: Hallstein Hemmer 100.000 • HiB: Data: Carsten Helgesen 175.000 • Fellesmøter 25.000 • Forskningsbasert utdanning UiT: Inger Johanne Lurås 150.000 • Samfunnsfag HiOA: Tale Skjølsvik 150.000 • Internasjonalisering (3.4. des) HiVe: Anne-Kari Botnmark 100.000 • Studiepoenggivende praksis HiÅ: Terje Tvedt 150.000

  16. SAK-Aktiviteter (2) • FAGDIDAKTIKK • Pedagogikk/didaktikk i matematikk og realfag • Beregningsorientert utdanning. • HiB: Aasmund Kvamme Fagmøter for matematikk, • UiS: Fagmøter for realfag • 250.000 Fordeles:100.000+100.000+Evt. 50.000 til felles-aktivitet • Felles nettressurser HiB utvikling og drift 300.000 • Fagdidaktisk kurs NRT/HiST, Mette Mo Jakobsen 125.000 • Bedre gjennomstrømning basert på arbeid med fagdidaktikk HiG, Liv Torjussen (HiB, UiT, NTNU,HiVe, RENATEsenteret) 300.000

  17. SAK-Aktiviteter (3) • UTDANNINGSKVALITET • Nye elementer i utdanningen HiB, HiST, HiBu– Ingeniørfaglig systemtenkning (200.000) • Evaluering og utvikling av Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoderHiG, UiA, OFA(300.000) • Alternative opptaksveier NRT-AU, v. Ole Bernt Thorvaldsen, 400.000 (oppnevnte arbeidsgrupper) • Forkurs til høyere teknologisk utdanning, realfagskurs og TRESS, Y-Vei, Fagskoleutdanning • Overgangsordninger NRT-AU, v. Mads Nygård 150.000 • FREMTIDENS TEKNOLOGIUTDANNING • Scenarioutvikling NRT/AU v. Mette Mo Jakobsen, NITO, RENATE, Studentene, 100.000 (workshop med rektorer 20. nov) • NØDVENDIGE/ STØTTE AKTIVITETER

  18. En åpen prosess • SAK-prosjektene er åpne for alle som vil involvere seg • Prosjektet dekker i utgangspunktet deltagelsen på SAK-møter for 1-2 deltakere innenfor hvert fagfelt/ aktivitet • Det er mulig å få dekket flere deltakere i spesielle tilfeller • Kontakt den ansvarlige for aktiviteten om det er noe du ønsker informasjon om, eller du ønsker å delta i.

  19. Sjekkliste for å spesifisere resultatkrav for aktiviteter • Generelt beslutningsgrunnlag for Arbeidsdeling, men også i relasjon til Samarbeid og faglig Konsentrasjon • Krav til deltagerne/deltagelse på fagmøter som vil inngå i prosjektet • Relatert til beslutningsgrunnlag som institusjonene kan bruke i sine SAK- eller strategiske vedtak • Relatert til NRTs arbeid med retningslinjene, implementeringen av rammeplanen eller NRTs SAK-arbeid (dvs NRT kan beslutte eller NRT har et ansvar)

  20. Videre gjennomføring • Diskusjonen på NRT-1-12 viste at det var behov for mer koordinerende aktivitet fra UHRs sekretariat. • Interessen for SAK er tilstede, men det er tydelig behov for bedre kommunikasjon både innad på institusjonene, og mellom disse. • Til hjelp for institusjonene skal NRT gjennom sine SAK-aktiviteter frembringe et nasjonalt beslutningsgrunnlag for arbeidsdeling og konsentrasjon. • Rapporten – beslutningsgrunnlaget utarbeides basert på institusjonenes og aktivitetenes innspill og resultater • Institusjonenes styrer må ta beslutningene.

  21. Jfr. Integrert produktutvikling

  22. MNT-SAK

  23. MNT-SAK • Felles søknad fra arbeidsutvalgene i NRT og NFmR angående MNT-SAK • Informatikk er valgt som pilot for MNT-SAK. Dette er ikke like utstyrskrevende som andre fagfelt. • Matematikkdidaktikk er valgt fordi dette er utfordringen alle studenter møter med en gang de begynner sine studier. • Utfordringer ble tatt opp på siste rådsmøte: Privatiseringen - hvordan få fagpersoner til å gi slipp på sine fag for at spesialiseringen skal flyttes til et annet sted? Hvordan få flyttet studenter? • Departementet ser MNT-området som viktig: 2,5 mill er tildelt MNT-SAK

  24. Overordnede mål for MNT-SAK • Arbeidsdeling av spesialiseringen i undervisnings-tilbudene på master-nivå innenfor MNT-fagene • Konsentrasjon av avansert utstyr som brukes i undervisning på master- og ph.d.-nivå og i forskning • Samarbeid om å styrke realfagsdidaktikk med spesiell vekt på basisfag og å utvikle bedre sammenheng i undervisnings- og læringsmetodene i overgangen fra videregående skole til universitet og høgskole innenfor MNT-fagene.

  25. Arbeidsgruppe IKT

  26. Arbeidsgruppe Matematikkdidaktikk

  27. Videre gjennomføring • Det er innkalt til møte i arbeidsgruppene (30. nov/12.des) • På møtet diskuteres opplegg for arbeidet: • Gjennomgå søknaden/ mandatet • Kompetanse i arbeidsgruppen • Arbeidsgruppens rolle • Avklare hvordan gruppen skal jobbe • Avklare hva slags informasjon og delaktiviteter vi har behov • Behov for støtte til kartlegging • UHRs rolle • Den enkelte medlem dokumenterer og legger frem relevant grunnlagsinformasjon;

  28. Eksempel Fagdidaktikk

  29. FAGDIDAKTIKK • Arbeid med fagdidaktikk ble pekt på som viktig fra mange av fagmøtene og er derfor en SAK-aktivitet som fikk støtte. • Etter gjennomført kurs har alle deltakere, mentorer og andre interesserte vært invitert til et fagmøte, der hensikten var evaluering og innspill til videre arbeid med fagdidaktikk i høyere teknologisk utdanning. • Resultatet av fagmøtet er mange konkrete anbefalinger til oppfølging og videreutvikling av pedagogikk, didaktikk og didaktisk refleksjon i teknologiske fag. Disse ble diskutert på NRTs Rådsmøte.

  30. Anbefalinger for videre arbeid: Innspill fra samling ved HiST, Trondheim, 05.10.12 -1 1. Alle som underviser må ha noe generell pedagogikk. 2. Det bør være fagmøter der noe av programmet er didaktisk, slik at man får noe som er direkte rettet mot det enkelte fagfelt. 3. Man bør gjennomføre kollegaveiledning ved hver institusjon, men ikke med fritt valg av partner. 4. Det bør opprettholdes et nasjonalt, generelt, ingeniørdidaktikkurs. 5. Noen reiser rundt og forklarer hvordan for eksempel kollegaveiledning kan gjennomføres. 6. Nybegynneguide for nye tilsatte. 7. Nytten av formell kompetanse for undervisning må synliggjøres for den enkelte, ledelsen kan ikke bare ”sende noen på kurs”. 8. Grunnleggende kvalifisering i universtets- /høgskolepedagogikk bør være obligatorisk, men med mulighet til ingeniørdidaktisk påbygging, for eksempel som et samarbeid mellom to-tre institusjoner.

  31. Anbefalinger for videre arbeid: Innspill fra samling ved HiST, Trondheim, 05.10.12 -2 9. Sørge for erfaringsutveksling på tvers av institusjoner for samme disiplin. 10. Lage strategi for utvikling av læremetoder, stille krav til institusjonene. 11. Tilbud om utviklingsprogram i ingeniørdidaktikk bør videreføres. 12. Skaffe incentiver for ansatte og institusjoner for pedagogisk utvikling. 13. Arrangere årlig konferanse med fokus på erfaringsutveksling mellom institusjonene (men må ta hensyn til undervisningsperiodene). 14. Måle institusjonene på læring. 15. Se til hva som skjer i andre land. 16. Det bør gis incentivmidler til enkeltfaglærere og emner, ikke alt i regi av institusjoner.

  32. Videre gjennomføring • NTNU jobber med planer for nytt kurs. Fortrinnsvis start mai/juni 2013, NÅR? • MNT-konferanse med fokus på didaktikk • ”Realfag passer for mange, mange flere” • 12-13. mars 2013 • Fokus på didaktikk på fagmøter • Publisering basert på utdanning? – SEFI • (jfr. forventninger om økt forskingsinnsats i realfag, teknologifag og profesjonsfag) • Basert på innspill på NRTs rådsmøte velges videre satsninger og aktiviteter • Fagdidaktikk foreslått som område under publiseringskanaler • Hvilke aktiviteter ønsker dere?

  33. Noen resultater fra gjennomført SAK-undersøkelse

  34. NB: 0-1

  35. 7. Hvordan er studenttilgangen på områdene SAK ingeniørutdanning

  36. 8. Antall planlagte tilbud av valgbare emner Tilbud som planlegges gitt etter innføring av ny rammeplan SAK ingeniørutdanning

  37. 13.1 Fortrinnsvis forelesninger og øvinger SAK ingeniørutdanning

  38. 13.2 Aktivt arbeid med variasjon av undervisningsformer SAK ingeniørutdanning

  39. 13.3 Fagmiljøet er opptatt av felles didaktisk refleksjon SAK ingeniørutdanning

  40. 14.1 Ønsker å sende deltakere på kurs i ingeniørdidaktikk SAK ingeniørutdanning

  41. 14.2 Ønsker bistand til interne didaktikksamlinger SAK ingeniørutdanning

  42. 14.3 Ønsker regelmessige nasjonale didaktikksamlinger SAK ingeniørutdanning

  43. 16.1 I hvilket omfang planlegges studiepoenggivende praksis på studietilbudene? SAK ingeniørutdanning

  44. 16.2 Erfaring med studiepoenggivende praksis? SAK ingeniørutdanning

  45. 16.3 Gode avtaler med arbeidslivet om studiepoenggivende praksis SAK ingeniørutdanning

  46. 17.1 Antall ansatte på fagfeltet totalt SAK ingeniørutdanning

  47. 17.2 Ansatte med 1. kompetanse SAK ingeniørutdanning

  48. 17.3 Ansatte med yrkeserfaring SAK ingeniørutdanning

  49. 17.4 Ansatte med IIer stilling ved annen inst. NB: 0-1 SAK ingeniørutdanning

  50. 17.5 Ansatte i IIer stilling NB: 0-1 SAK ingeniørutdanning

More Related