Økonomiske klynger

1. Økonomiske klynger • Er der hvor mesteparten av den globale verdiskapningen foregår • Kan være områder for spesialisert næringsvirksomhet (St. Martin’s Court, Silicon Valley, Detroit, Sunnmøre) • Mer sammensatte vidtfavnende agglomerasjoner (”Landene rundt Nordsjøen”=20% av verdens verdiskapning; ”OECD-landene”=2/3 all produksjon) • Byer: 2,5 ganger mer konkurransedyktige enn gjennomsnittet for landene de ligger i (Cooke). SGO 4016

2. Michael Porter • Bedriftsøkonom (Harvard Business School) • Bakgrunn i studier om foretaksstrategi • Teoribygging med utgangspunkt i omfattende empirisk materiale • ”The Competitive Advantage of Nations” (1990): Overføring av internasjonal konkurranseevne fra bedriftsnivå til nasjonalt nivå SGO 4016

3. Porter om nasjonal spesialisering • Hvorfor er Tyskland ledende på luksusbiler, kjemiske produkter og trykkerimaskiner; lille Sveits verdensledende på farmasøytisk industri og sjokolade; Sverige verdensledende på tunge lastebiler og gruvemaskiner • Forklaringer ut fra makroøkonomiske variable holder ikke • Forklaringer bygget på faktortilgang holder heller ikke • Forklaringer ut fra offentlige satsningsområder holder heller ikke SGO 4016

4. Konkurransefortrinn • Adam Smith: Absolute advantage – et land eksporterer de produktene de produserer billigst • David Ricardo: Comparative advantage - land allokerer ressurser til de næringer der landet er mest produktiv relativt sett. • Hecksher-Ohlin: Land har lik teknologi men spesialiser seg iht faktortilgang • Porter: Competitive advantage – innsatsfaktorer er ikke gitte størrelser men gjenstand for kontinuerlig oppgradering gjennom effektivisering og innovasjoner SGO 4016

5. Porter om økonomiske og geonomiske rom • Porters ”cluster”-begrep var i utgangspuktet definert som abstrakte, økonomiske rom, altså en relasjonell romforståelse basert på de økonomiske relasjonene mellom aktører • Men i en artikkel fra 1998: ”Clusters are geographic concentrations of interconnected companies and institutions in a particular field. Clusters encompass an array of linked industries and other entities important to competition” (Porter, M.E., 1998:78) SGO 4016

6. Porter om konkurranse og samarbeid • Porter tidlig ute til å betone betydningen av samarbeid, altså i motsetning til nyklassisk økonomisk teori der det utelukkende er konkurranse som rår og samarbeid bare forstås som en konspirasjon for å øke prisene (A. Smith) • Porter betoner allikevel også betydningen av konkurranse som transformativ kraft, noe som i betydelig grad synes å ha blitt borte i senere teorier om ”lærende regioner” der samarbeidsaspektet er gitt sterkere betoning • Porter hevder konkurranse og samarbeid kan forekomme samtidig fordi det forekommer mellom ulike aktører og langs ulike dimensjoner SGO 4016

7. Porter om produktivitet • Hevdet i 1990 at produktivitetsøkning er viktig for å delta i internasjonal konkurranse, noe som medfører stordriftsfordeler i eksportindustriene og muligheter for spesialisering (litt Ricardo på slutten her) • Hevder i 1998 at ”Productivity, not exports or natural resources, determines the prosperity of any state or nation” (1998:89). • Endret holdning skyldes muligens grov kjeftbruk fra Paul Krugmans side SGO 4016

8. Porter: 3 effekter av klynger • Produktivitetsvekst • Bedre tilgang til arbeidskraft og leverandører • Tilgang til spesialisert informasjon • Komplementaritet • Tilgang til institusjoner og offentlige goder • Høyere grad av motivasjon og bedre sammenlikningsgrunnlag • Innovasjon • Knoppskyting SGO 4016

9. Porters diamant SGO 4016

10. Paul Krugman • Handelsøkonom (MIT, Princeton) • Avviser ”constant returns to scale” og perfekt konkurranse, men • beholder forutsetningene om profitt- og nyttemaksimering samt ekvilibrium • Konsekvens: mens tradisjonell handelsteori anser at land spesialiserer seg på det de er gode til (”factor endowments”) anser Krugman at land blir gode til det de spesialiserer seg på (”increasing returns to scale”) SGO 4016

11. Krugmans klynger • Lokalisering har historiske årsaker utenfor modellen (”factor endowments”) • Får selvforsterkende utvikling pga eksternaliteter: virkninger av et foretaks aktiviteter som foretaket ikke selv tar hensyn til i sine kalkyler • Dette må ikke misforstås med varekryssløp, men er effekter som spiller tilbake på foretaket selv SGO 4016

12. ”The linkage story” • Vareproduserende bedrifter vil lokalisere seg der tilgangen på innsatsfaktorer er god • Samtidig vil produksjonen av innsatsfaktorer være mer lønnsom jo flere kjøpere det finnes i området • Altså: lønnsomheten til den enkelte bedrift avhenger (via markedene for innsatsvarer og/eller sluttprodukter) positivt av hvor mange andre bedrifter som er lokalisert samme sted SGO 4016

13. Eksternaliteter • Tilskrives gjerne Alfred Marshall: ”Principles of Economics”, 1890 • Marshall opererer med 3 typer eksternaliteter: • Kunnskapsoverføringer (”knowledge spillovers”) • God tilgang på spesialisert arbeidskraft ”(Thick markets for specialized skills”) • Eksterne koplinger mellom foretak (”Backward and forward linkages”) • Krugman begrenser seg til det siste punktet; ikke fordi det er det eneste eller det viktigste, men fordi det lettest kan gjøres til gjenstand for matematisk modellering SGO 4016

14. Monopolistisk konkurranse 1 • Hvis det finnes økende skalautbytte er ikke konkurransen ”perfekt” • Da må markedsstruktur, konkurranseforhold og prissetting forklares • Teorier om monopolistisk konkurranse bygger på • Joan Robinson(1933): ”The Economics of Imperfect Competition” • Edward Chamberlin (1933): ”The Theory of Monopolistic Competition” • A.Dixit og J. Stiglitz (1977): ”Monopolistic competition and optimum product diversity” SGO 4016

15. Monopolistisk konkurranse 2 • Produsenter diversifiserer produktspektret for å oppnå begrenset monopol på hvert ”spesial”-produkt • Gir ikke monopolprofitt da kjøperne kan bytte til nesten-like produkter • Den positive, eksterne virkningen følger av at bedriftene får bedre tilgang til spesialiserte innsatsfaktorer • Den samfunnsøkonomiske gevinsten blir høyere avlønning av innsatsfaktorene (arbeidskraft og kapital) SGO 4016

16. Det territorielle aspektet • Handelsteori er stort sett en anglo-amerikansk teoritradisjon som har abstrahert fra fysisk avstand siden David Ricardo • Tysk teoritradisjon tok avstand alvorlig: • J.H. von Thünen (1826): Lokalisering som avveining mellom transportkostnader og avkastning på jordbruksland • Alfred Weber (1909): Lokalisering som avveining mellom • For det første arbeidskraftskostnader og transportkostnader • For det andre agglomerasjonskostnader (altså negative eksternaliteter) og transportkostnader • Walter Christaller (1933): Lokalisering som avveining mellom markedsstørrelse (stordriftsfordeler) og transportkostnader SGO 4016

17. Krugman og avstand • ”New economic geography”: Lokalisering som avveining mellom positive eksternaliteter, faktormobilitet og transportkostnader • Når Krugman snakker om transportkostnader er det egentlig avstandsrelaterte transaksjonskostnader det er snakk om: ”The costs of not being there” • Krugman benytter seg av ”the iceberg assumption” for allokering av transportkostnader (P.Samuelson, 1952) SGO 4016

18. Krugman utvikler 3 typer modeller: • regionale modeller • Industriproduksjon er mobil men ikke jordbruksproduksjon • urbane modeller • alt unntatt land er mobilt • internasjonale modeller • ingen av faktorene er mobile, men handel med mellomprodukter skaper koplinger allikevel. Dette gir opphav til klynger og stordriftsfordeler • pluss diverse kombinasjoner av disse SGO 4016

19. Betydningen av tilfeldigheter SGO 4016

20. Klyngebedrifter og økt internasjonalisering SGO 4016

21. Kritikk av Porter/”competitiveness school” • For lite teoretisk eksplisitt (Reve) • Begår ”fallacy of composition”: overfører mikro-mekanismer til makroforhold (Krugman) • Setter likhetstegn mellom suksess og innovasjonstakt i alt for stor grad (Norman) • En ”Business man’s guide to success”, men hvor er taperne? (Pavitt) • ”A blaze of amateur sociology” (Solow) SGO 4016

22. Kritikk av Krugman/”new economic geography” • Vitenskapsteoretisk nivå • Bygger på logisk positivisme, noe økonomisk geografi forlot for 30 år siden • Teoretisk nivå • 3 variable forklarer ikke økonomisk utvikling i et geografisk perspektiv, spesielt ikke de samme 3 variablene på alle geografiske nivåer • Metodisk nivå • Alt legges til rette for å gjøre modellene matematisk håndterbare, hvormed ”barnet kastes ut med badevannet” • Empirisk nivå • Hele metodikken er for abstrakt og stilisert. Kan ikke testes mot data og har ingen forklaringskraft SGO 4016