1 / 28

Kapittel 1

Kapittel 1. Celler og arv. Mål for timen:. Vite hva som kjennetegner levende organismer Skal kunne beskrive en plante- og dyrecelle og vite forskjellen på disse Vite hvordan fotosyntese og celleånding foregår. Cellen – livets byggestein. Kjennetegn ved levende organismer:

Download Presentation

Kapittel 1

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kapittel 1 Celler og arv

  2. Mål for timen: • Vite hva som kjennetegner levende organismer • Skal kunne beskrive en plante- og dyrecelle og vite forskjellen på disse • Vite hvordan fotosyntese og celleånding foregår

  3. Cellen – livets byggestein • Kjennetegn ved levende organismer: • Skaffe energi fra omgivelsene, vokse og få unger • Regulere indre miljø og reagere på ytre påvirkninger • Inneholder arvestoff som overføres til ungene • Celler er grunnenheten i alle levende organismer, og er så små at vi kan kun se dem ved hjelp av mikroskop

  4. Cellen • Mange levende vesener består av bare en celle, og blir kalt encellede organismer (tøffeldyr, kiselalger, malaria-parasitten) • Flercellede organismer som menneskene, er bygd opp av spesialiserte celler (nerveceller, muskelceller, blodceller, beinceller++) • Celler som har samme form og oppgave, danner vev. • Forskjellige typer vev danner organer som igjen danner organsystemer og hele organismen (deg) • Alle celler har en membran ytterst (cellemembran), innenfor denne finnes en væske (cytoplasma) og alle celler inneholder dessuten arvestoff.

  5. Celler uten cellekjerne • Bakterier tilhører denne gruppen • Minste og enkleste av alle livsformer • Har en tykk og solid cellevegg utenfor membranen • Innenfor membranen finnes cytoplasma, og i det indre finnes arvestoffet • Bakterier finnes overalt, og kan klare seg i nesten alle miljø på jorda.

  6. Celler med cellekjerne – noen fellestrekk • Er 10 ganger så store som bakteriene. • Planter og dyr er bygd opp av celler med cellekjerne. • Cellene har flere fellestrekk: • Cellemembran – hinne som holder alt samlet, og kontrollerer hva som går inn og ut • Cytoplasma – geleaktig væske • Mitokondrier – lager energi til cellen • Ribosomer – produserer proteinet i cellen • Cellekjernen – her er arvestoffet og er cellens kommandosentral

  7. Planteceller • Planter kjennetegnes ved at de har fotosyntese. • Fotosyntesen skjer i kloroplastene (som inneholder klorofyll) • Har en kraftig cellevegg utenfor membranen og bygget opp av cellulose. • Har også noen væskefylte rom som kalles vakuole. Disse holder trykket oppe i cellen og inneholder fargestoffer.

  8. Dyrecelle • Har mange likhetstrekk med plantecellen, men også forskjeller. • Dyrecellen har ikke: • Cellevegg • Kloroplaster • Vakuolene er små eller fins ikke • Kun dyrecellen har: • Lysosom – Renholdsverk som bryter ned avfallsstoff og dreper bakterier.

  9. Stamceller – alle cellers mor • Cellene i kroppen som produserer de fleste av de nye cellene, kalles stamceller • Disse er uspesialiserte celler som kan dele seg flere ganger og lage en kopi av seg selv, samtidig som de gir opphav til muskel-, nerve- og hudceller. • Stamceller kan også kalles morceller, og kan dele seg uendelig mange ganger. • I nyere tid er det gjort mye stamcelleforskning, i håp om å kurere sykdommer og lidelser.

  10. Virus – dead or alive? • Virus er ikke celler, og mangle kjennetegn for levende organismer • De er svært enkelt bygd og består av en DNA-tråd med en proteinkappe rundt • Virus har følgende kjennetegn: • Svært små, 10-100 ganger mindre enn bakterier. • Sykdomsframkallende, er avhengig av levende celler for å formere seg • Virus angriper en celle av at viruset enten trenger seg inn i cellen, eller at arvestoffet sendes inn. • Arvestoffet vil ta over cellen og produsere nye virus (når disse bryter ut, vil cellen dø • Sykdommer: influensa, polio, meslinger, aids, fugleinfluensa, rabies, ebola.

  11. Fotosyntesen • I fotosyntesen utnytter plantene energien i sollyset til å produsere sin egen næring. • I plantene er det kloroplastene hvor fotosyntesen foregår. • Fotosyntesen skjer i flere trinn • 1. Vann spaltes (H2O til H og O) • 2. CO2 og hydrogen brukes til å danne glukose. • Stoffene som blir brukt er altså vann og co2, mens det dannes glukose og oksygengass.

  12. Glukose – godt stoff! • Glukose er det viktigste stoffet for livet på jorda ved siden av vann • Noen av glukosen som dannes under fotosyntesen brukes av cellen i bladet som byggestoff og brennstoff. Overskudd lagres som stivelse eller transporteres til andre deler av planten. • Glukose kan også omdannes til cellulose, som blant annet bygger opp celleveggene

  13. Celleånding • Hvis en celle ikke får energi, vil den dø. • Cellene skaffer seg energi ved å forbrenne glukose. Dette kalles celleånding og skjer i mitokondriene. • Oksygen som er nødvendig for at celleåndingen skal gå, blir tatt opp i lungene hos dyr og mennesker. • Celleåndingen består i å bryte ned glukose til energi. CO2 og vann er avfallsstoffer fra dette og blir skilt ut via pust eller fordøyelse. • Celleånding og fotosyntese er altså motsatt av hverandre.

  14. Celleånding uten oksygen gir melkesyre • Dette skjer hvis det kommer for lite oksygen til musklene mens de arbeider. • Her vil energien komme fra to melkesyremolekyler i stedet for glukose siden det mangler oksygen, og du vil få mindre energi til aktiviteten. • Melkesyre vil også gjøre musklene sure, slik at de etter hvert slutter å fungere. • Når vi da hviler vil etter hvert melkesyren bli til glukose eller andre stoff

  15. Arvens betydning • Det er vanlig at de som er i familie med hverandre, likner • Halvparten av vårt arvestoff kommer fra mor og den andre halvparten fra far. • Hvilke egenskaper vi får er et lotter, og vi kan arve vidt forskjellige ting fra foreldrene våre (sykdommer, øyenfarge++)

  16. Miljøets betydning • Miljøet er det som skjer rundt oss, og som former oss i hvordan vi opptrer og gjerne ser ut. • Vi kan dele inn i 3 deler: • Arv: øyefarge, hårfarge, blodtype • Miljø: språk, frisyre, høflighet • Begge: kroppsstørrelse, intelligens, sportsprestasjoner, sykdommer

  17. Arvestoffet • Det er arvestoffet som overfører informasjon fra en generasjon til den neste • Alle nye celler i kroppen har akkurat de samme kromosonene som fantes i den første cellen (sædcelle + eggcelle) • Kromosom: Et langt DNA-molekyl, inneholder arvestoff. Mennesket har 46 kromosomer i hver celle.

  18. DNA-molekyler • Er selve arvestoffet vårt • DNA-et ligger som en vridd stige (heliks) • Sidene er like hele veien, men trinnene inni er forskjellige. • Hvert trinn er satt sammen av to stoffer, og de blir betegnet med bokstaver. • Det finnes 4 forskjellige: A, C, G, og T. • A+T og C+G kan kombineres og rekkefølgen avgjør informasjonen.

  19. Gen • Gen er en del av et DNA-molekyl • DNA er kokebok, Gen er en oppskrift på en rett. • Det finnes koder i DNA’et (a, c, g og t) Og koden består av 3 bokstaver. Dette kalles en triplett kode. Denne koden har en aminosyre som hører til denne koden. • Aminosyre: Byggestoff til proteiner

  20. Gen til egenskap • Det finnes gener som er skrudd av eller på i en celle, og de bestemmer hvilken celletype man får. • Et eksempel kan være genet som sier at en person har brune øyne. Dette genet finnes i alle cellene, men er bare skrudd på i cellene som finnes i øyet. • Mange egenskaper er regulert av bare et gen, mens f.eks høyde og hudfarge er det flere gener som er involvert.

  21. Gregor Mendel – genetikkens far • Mendel studerte hvordan egenskapene til erteplantene arves (lengde, farge på blomster, frø) • Ved å krysse to planter fant han ut hvordan egenskapene arves. • Dette fant vi ut senere gjaldt for alle organismer som har kjønnet formering (sædcelle+eggcelle=ny organisme) • Mendel fant altså ut hvordan egenskaper går i arv. Og dette er det vi i dag kaller gener/arveanlegg

  22. Viktige ord i genetikk • Allele – 23 kromosompar hos menneskene, en fra mor og far. Genet er en del av kromosomet og finnes hos begge to. Disse to utgavene kalles allele. • Dominante og recessive gener – Når to alleler ikke er helt like, vil den ene bestemme over den andre, slik at den får frem sin egenskap. • Homozygot og heterozygot – Dominant gen får stor bokstav og og recessiv får liten. Et individ med to like genutgaver i et par (AA eller aa er homo, mens Aa er hetero)

  23. Vanlig celledeling – en celle blir til to • Det dannes en kopi av arvestoffet i cellen, før den senere deler seg i to og lager en nøyaktig kopi. Det vil være like mange kromosomer i begge. • Blir kalt for DNA-replikasjon. • Hele prosessen kalles også for mitose.

  24. Reduksjonsdeling – egg og sædceller • I en reduksjonsdeling skjer det 2 delinger: • 1. Deling der kromosontallet halveres • 2. Vanlig celledeling • Resultatet er 4 kjønnsceller med halvparten så mange kromosomer som i morcellen

  25. Hvordan arves egenskapene • Dominante gener får sin egenskap både når cellen er homozygot og heterozygot for dette genet. • Recessive gener får bare sin egenskap hvis cellen er homozygot av de recessive genene. • Dominant (stor bokstav) • Recessiv (liten bokstav) • Dette kan vi sette inn i et krysningsskjema for å se hvilke egenskaper som kan arves.

  26. X og Y – gutt eller jente • Kromosomene som bestemmer kjønn, er kjønnskromosomene X og Y. • I alle kroppens celler er et av de 23 kromosomparene, kjønnskromosomene. • Dette paret kan ha to X-kromosomer, eller en X og en Y. • XX gir jente, XY gir gutt.

  27. Vi kan arve sykdommer • Vi kan arve sykdommer. • En recessiv sykdom forutsetter et recessivt sykdomstegn fra både mor og far. • En dominant sykdom kan utvikles dersom vi har fått et dominant sykdomsgen fra en av foreldrene våre.

  28. Genetisk variasjon • Når det er stor genetisk variasjon, finnes det store forskjeller på planter eller dyr. • Dette skjer når det finnes to eller flere utgaver (alleler) av det samme genet. • Genetisk variasjon er summen av alle de ulike genkombinasjonene som finnes i en bestand. • Dette kan gjøre en bestand mer motstandsdyktig mot miljøpåvirkninger. • Liten genetisk variasjon kan gjøre at recessive sykdomsgener lettere kommer fram ved innavl. Innalv er individer i nær slekt som parer seg med hverandre.

More Related