1 / 33

Hvor er norskfagets røtter?

Hvor er norskfagets røtter?. Johannes Flintoe: Den hellige Bjerk Ved Gaarden Slinde. Levning fra Balders Lunde, 1820-årene. Nasjonale særtrekk finnes i de mest avsidesliggende daler Malemåte og stil er saklig, registrerende, men motivet røper romantikkens innflytelse.

rhonda
Download Presentation

Hvor er norskfagets røtter?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Hvor er norskfagets røtter?

  2. Johannes Flintoe: Den hellige Bjerk Ved Gaarden Slinde. Levning fra Balders Lunde, 1820-årene. • Nasjonale særtrekk finnes i de mest avsidesliggende daler • Malemåte og stil er saklig, registrerende, men motivet røper romantikkens innflytelse

  3. Thomas Fearnley (1802-1842): Slindebirken (1839) • Små mennesker i storslått natur • Forbindelse til fortida symbolisert ved den overdimensjonerte gravhaugen som bjørka har sine røtter i

  4. Nasjonalromantikken (forts.) Adolph Tidemann (1814-1876): Husandakt 1859 • Nasjonalromantisk folkelivsskildring • Hvilke verdier utstråler bildet?

  5. Nasjonalromantikk  realisme/naturalisme

  6. Erik Werenskiold (1855-1939): En bondebegravelse (1885) • Nøktern og saklig • Klart dagslys • Usentimental verdighet • Fattigslig kirkegård • Naturalistisk motstykke til nasjonalromantikkens ”søndagsbønder”

  7. Fagepoker i norskfaget(Fra Inge Moslet: Norskdidaktikk 1999) • Vakkernorsken på 50/60-tallet • Praktisknorsken fra 60/70-tallet • Kritisknorsken fra 70/80-tallet • Kreativnorsken fra 80/90-tallet • Her-og-nå-norsken fra 90-tallet og framover

  8. Vakkernorsken • Lærerrolle: Skoleautoritet, kulturbærer og språkeier. Autoritativt mandat til å skille mellom vakkert og stygt, rett og galt når det gjaldt språk og tekst • Fagplanens språkideal: ”klar, logisk og riktig språkbruk” - ”vakker og levende språkform” • I språkdelen dominerer systemforståelsen av språk på ord- og setningsnivå

  9. Vakkernorsken (forts.) Skrivetekstene bar innholdsmessig fremdeles preg av nasjonsbygging: • Skoleskrivinga i folkeskolen skjedde ut fra ”riksoppgaver” som tematiserte norske barns friske utfoldelse i storslagen norsk natur eller idyllisert heimemiljø: • ”Da snøen kom” • ”Sommerferien min” • ”Et dyr jeg er glad i”

  10. Vakkernorsken (forts.) • Oppover i klassetrinnene fikk den ”resonnerende” stilen mer og mer prestisje. • Den erfaringsnære litterært prega skrivingen ble trinnvis nedgradert, mens den ofte erfaringsfjerne artikkelprega skrivingen ble trinnvis oppgradert. • Målet var å dyrke fram skribenter med evne til utredning, resonnement og argumentasjon

  11. Vakkernorsken (forts.) • Sjangerfaste stilskrivingskonvensjoner med uskrevne lover for temavalg, oppbygging og format • Stram klasseromsdramaturgi for tilbakelevering og ”gjennomgåing” • Rettingstradisjonen var sterkt korrigerende

  12. Vakkernorsken (forts.) • Rollebilde: Den myndige norsklæreren som vandrer omkring på den opphøyde kateterplatten eller paraderer mellom pultrekkene

  13. Praktisknorsken • Fra utvalgsskole til enhetsskole (Innføring av niårig grunnskole) • Samfunnsutvikling prega av vekstoptimisme og teknologisering • Forsøksrådet for skoleverket: ” elevene (skal) først og fremst innøve en rekke ferdigheter, og pensum må være konsentrert om disse ferdighetene” (Forsøk og reform i skolen nr. 12 1966)

  14. Praktisknorsken (forts.) • Lærerrolle: Fagspesialist og pedagogisk arbeidsformann • Faget norsk skal nå fungere som redskap for elevene. • Den tradisjonelle undervisningen med høytlesning, stilskriving og formell grammatikkdrill skal avløses av friere arbeidsformer

  15. Praktisknorsken (forts.) • Elevene skal gjøres funksjonsdyktige i organisasjons- og yrkesliv • Møte- og diskusjonsteknikk vektlegges • Studieteknikk innføres som emne i norsken

  16. Praktisknorsken (forts.) • Stilen blir langsvarsoppgave og suppleres med en rekke nye sjangrer: • referat • rapport • intervju • diskusjonsopplegg • brev • søknad osv.

  17. Praktisknorsken (forts.) • Rollebilde: Bort med kvitskjorta og kalosjene og på med lagerfrakken! ”Fra å være borgerligjorte formidlere av vakkernorsken ikledde vi oss rollen som pedagogiske arbeidsformenn for praktisknorsken” (Inge Moslet)

  18. Kritisknorsken • Antiautoritære strømninger ved inngangen til 1970-åra: • Studentopprør • Kvinnebevegelse • Miljøbevegelse • Kamp mot EF

  19. Kritisknorsken (forts.) • Lærerrolle: Nyhumanisert og nyradikalisert klasselærer • Ideen om korrektiver og motforestillinger –kritisk lesning etter ”Gull og glitter- metoden” • Språket i bruk blir et like viktig studiefelt som språket i system (språksosiologi, språkbruksanalyse) • Rollebilde: Den diskusjonsvennlige, dialoginnstilte læreren som la bort lagerfrakken og tok på dongeribuksa og buserullen

  20. Kreativnorsken • Lærerrolle: Språklig-kulturell støttekontakt, med ansvar for stimulering, mild rettleiing og terapi • LTG og ”kreativ skriving” • Gjennom skriveoppgavene skulle det skapende språkpotensiale til barna løses ut • I stedet for ”å gi oppgaver” skulle man ”skape skrivesituasjoner” • Læreren var ikke lenger enemottaker av elevtekstene; elevene skapte noe for noen

  21. Kreativnorsken (forts.) • Kreativ skriving innbar en sjangerprofilering over mot personlige, skjønnlitterære skrivemønstre • Større spillerom for subjektiv innlevelse, følelser, fabulering, fantasi • Eksperimentering med språk, form og virkemidler • Småskriving – ofte med poetisk tilsnitt

  22. Her-og-nå-norsken • Svært vanskelig å karakterisere den perioden en selv står midt oppe i • Det finnes mange merkelapper på det samfunnet vi nå lever i: • Det postmoderne samfunnet • Det flerkulturelle samfunnet • Det markedsstyrte samfunnet • Konkurransesamfunnet • Medie- og informasjonssamfunnet

  23. Her-og-nå-norsken (forts.) • Læreren er (for)blitt en ”nærere” person: • Gruppedeltaker • Samtalepartner • Konsulent • Veileder • Samhandling er blitt selve nøkkelbegrepet i L97 og læreren er tiltenkt regissør-rollen • Barn av i dag er innstilt på behovstilfredstillelse og selvbekreftelse her og nå

  24. Her-og-nå-norsken (forts.) • Prosessorientert skriving med rask respons • En ”her-og-nå-sjanger” som samtalen er kraftig oppgradert • Framvekst av en rekke elektroniske ”her- og nå- sjangrer • SMS-meldinger • Chat • E-post • Norsketimer er ikke lenger ”ventetid”, men ”væretid”

  25. Periodekritikk • Hvilken periode passer bildet best til? • Det er viktig å huske på at periodeinndelinger aldri er absolutte. • Elementer fra tidligere perioder vil som regel være med på lasset hele tida. Slik dette bildet fra innledningen til norskkapitlet i L97 viser. Ved et vinduHelene Gundersen 1886

  26. Hvordan vil framtidsnorsken se ut? • Svært usikkert hvor, hvordan og hvorfor 2000-årsnorsken vil bevege seg • Fornyingsimpulser kommer fra små og store skolemiljø og fra et bredt fagvitenskaplig miljø • Faget og undervisningen er hele tiden under påvirkning av kulturelle og politiske omskiftninger – både nasjonalt og internasjonalt

  27. Hva med ”Slindebirken”? ” I skrivende stund er det krig på Balkan og uro i Europa. Vi blir dramatisk konfrontert med menneskelige basisverdier, vi virvles inn i folkeforflytninger, nye ideologier og nye kulturstrømninger. Akkurat nå er det vanskelig å forestille seg et norskfag som stabilt og ensidig er basert på det å være norsk i Norge.” (Inge Moslet 1999)

  28. Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium: • Språklære • Grunnleggende innsikt i det norske språksystemet, både som skriftspråk og talespråk • Fonologi, ortografi, morfologi, syntaks, semantikk • Arbeide med språket i et kontrastivt perspektiv

  29. Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium: • Tekstlære • Kommunikasjonsteori • Sjangerlære • Tekstlingvistikk • Arbeide med tekster i ulike sjangrer: • Muntlige tekster • Elevtekster • læreboktekster • elektroniske tekster

  30. Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium: • Språkleg norm og variasjon • Dette emnet er svært nedtonet: • ”Noko kjennskap til sentrale trekk ved norsk talemål og nyare språkhistorie” • ”Kunnskap om språkvariasjon, språkendring, språkrøkt og språkplanlegging”

  31. Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium: • Barnespråk • Kunnskap om muntlig og skriftlig språklæring og språkutvikling • Utvikling av språklig bevissthet som grunnlag for lese- og skriveinnlæringa • Innsyn i innlæringssituasjonen og språklæringa for barn som har norsk som andrespråk

  32. Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium: • Lese og skriveopplæring • Sette seg grundig inn i ulike teorier om lese- og skriveprosessene • Arbeide med problematikken knyttet til lese- og skrivevansker

  33. Språklige målområder, Norsk 2 De språklige emnene i Norsk 2 avspeiler i stor grad tradisjonen: e) Språkhistorie f) Norrønt g) Talemål og språksosiologi h) Nabospråk • Nytt emne: d) Multimediale tekster

More Related