1 / 18

Moderne makrososiologi

Moderne makrososiologi. Samfunnsmessig strukturendring: Kritisk teori om kulturindustrien og postfordisme. Kulturindustrien. Film, radio og senere TV blir en viktig samfunnsfaktor, drevet på samme premisser som resten av økonomien

savanna
Download Presentation

Moderne makrososiologi

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Moderne makrososiologi Samfunnsmessig strukturendring: Kritisk teori om kulturindustrien og postfordisme

  2. Kulturindustrien • Film, radio og senere TV blir en viktig samfunnsfaktor, drevet på samme premisser som resten av økonomien • Massekultur – kulturelle uttrykk som appellerer til store deler av befolkningen • Kulturindustrien er en form for sosial kontroll – oppmerksomheten dras i andre retninger enn de politiske • Massekulturen blir en viktig felles referanseramme for folk

  3. Teknologi og teknokratiet • Teknologi tenderer i kapitalismen mot å kontrollere mennesket i stedet for at mennesket kontrollerer den • Teknokrati – Vektlegging av en allestedsnærværende formålsrasjonalitet: Å bruke spesialisert kunnskap til å avklare mål

  4. Fordisme og postfordisme • Kjennetegn ved fordismen: • - Masseproduksjon av varer med gjensidig utskiftbare deler • - samlebåndet som produksjonsprinsipp; lite fleksibilitet • - Standardiserte arbeidsrutiner • - Økt produksjon som hovedmål – akt antall identiske produkter innenfor en gitt ramme • - Byråkratisert styringsstruktur - Homogene forbruksmønstre – tilsvarer produksjonen

  5. Kjennetegn ved postfordismen • Produksjon av en rekke ulike spesialiserte produkter • Fleksibel produksjonsstruktur • Fleksible arbeidstakere • Krever normalt mer kompetanse hos arbeidstakerne – dog ikke entydig • Mindre byråkratiske strukturer • ”Sneakerisering” – i stedet for å fokusere på mengde, fokuseres det på spesialiserte funksjoner.

  6. Elias: Siviliseringsprosessen • Studier av hverdagsliv – ofte historisk – som utgangspunkt for teorier om makronivået • Siviliseringsprosessen er en langsiktig endring av vestlige manerer • Hovedtrekk: Det som før foregikk i offentligheten vil i økende grad foregå i private rom • Utviklingen og spredningen av skam knyttet til flere typer adferd • Elias studerte ”skikk og bruk”-dokumenter fra de ulike århundrene for å undersøke hva man trengte skikk og bruk-bøker om. At slike bøker eksisterte var en indikasjon på at aktiviteten foregikk

  7. Avhengighetskjeder • En avhengighetskjede er nettverket av relasjoner som involverer både de du er avhengig av, og de som avhenger av deg. • Elias hevder at disse kjedene gradvis ble lengre • Med statsmaktens fremvekst ble kongens tjenestemenn avhengig av lange kjeder. Dette siviliserte volden, og gjorde at man ble sensitive overfor behovene til stadig flere individer

  8. Habermas: Livsverden og system • Livsverden er hos Schutz verden slik vi kjenner den, hverdagsvirkeligheten. Habermas vektlegger kommunikasjon som et kjennetegn, intersubjektivitet • System-verden har sin bakgrunn i livsverden, men utvikler andre strukturer for å redusere kompleksiteten (jfr. Luhmann).

  9. Rasjonalisering • Rasjonalisering av livsverden: Kommunikasjon leder til økt gjensidig forståelse og at misoppfatninger korrigeres eller forkastes • Rasjonalisering av systemverden: Fremveksten av formålsrasjonaliteten (Weber). • Kolonisering av livsverden: Økt differensiering i systemverden fører til at dets logikk infiltrerer livsverdens funksjonsmåte – ødelegger vilkårene for kommunikasjon

  10. Rasjonell kommunikasjon • For Habermas må livsverden og systemverden rasjonaliseres (moderniseres) i samsvar med sine egne logikker • I livsverden innebærer dette å bedre betingelsene for herredømmefri kommunikasjon • Habermas taler derfor om ”det moderne” som et ufullendt prosjekt, i opposisjon til tenkere som mener det moderne er delegitimert i og med formålsrasjonaliteten.

  11. Giddens: Refleksivitet i risikosamfunnet • Teoretisk er Giddens strukturasjonsteori vel så viktig, plassert i en annen forelesning • Et sentralt trekk ved senmoderniteten for Giddens er komprimeringen av tid og rom • Dette leder til at tillit får endret karakter: Vi må ha tillit til ekspertsystemer snarere enn til enkeltpersoner vi kjenner. Og eksperter tiltror vi først og fremst i egenskap at de representerer et system vi stoler på

  12. Refleksivitet • Økt bevissthet knyttet til omgivelsene • Fra praktisk til diskursiv bevissthet • Refleksivitet er følelsen av uro med hensyn til omgivelsene

  13. Risiko • Med refleksivitet følger risiko • Titanic og Tsjernobyl som type-eksempler på moderne risikoerfaringer • De som designer verden gjør feil • De som bruker verdens innretninger gjør feil • Konsekvensene av senmoderniteten er uoversiktlige – utilsiktede konsekvenser kan være store

  14. McDonaldiseringsdebatten • Ritzers hovedtese: Fast food-restauranten har erstattet byråkratiet som fremste symbol på det moderne samfunns organisasjonsprinsipp • Motsier eller modererer forestillingen om fleksibilisering og post-fordisme • Dimensjoner: Effektivitet, Kalkulerbarhet, forutsigbarhet og kontroll

  15. McDonaldiseringens ekspansjon • Spredning av merkevarebutikker som er organisert som fast food-restauranter over hele verden • McDonaldisering av utdanning, sykdom og arbeid

  16. Foucault: Hersketeknikker og kontroll • Foucalut skiller seg fra annen makrososiologi på flere måter: • - Annen makrososiologi ser historiske prosesser som lineære (modernisering eller rasjonalisering), Foucault legger liten vekt på kontinuitet • Foucault er mer interessert i å stille spørsmålene enn å finne ”svarene” • Mer interessert i motsetninger og diskontinuitet enn i sammenheng og kontinuitet

  17. ”Governmentalities” • Praksiser og teknikker som utøver kontroll over mennesker • Eksempel: Kriminalitet og straff • - Fra torturbasert til regelbasert fengselssystem • For Foucault er dette et eksempel på en mer virkningsfull, men mer subtil, form for straff • Regelbasert straff innebærer økt kontroll før lovbrudd begås • Regelbasert straff er mer byråkratisk og effektivt • Regler kan gjelde for en hel befolkning, bare noen få kan tortureres

  18. Kontrollmekanismer • Hierarkisk observasjon (panoptikon) • Å dømme om normalitet • Eksaminasjoner

More Related