Fagutvalg / programråd

2. Fagutvalg / programråd Alleproduksjonerbehandlesifagutvalg / programråd. I fagutvalgene sitter representanterfrabådekultur- ogskolesektorinnenhversjanger. Fremdrift fagutvalg / programråd • Oppstartsmøte ca medio november: • Vurderingsmateriell deles ut til fagutvalgene, og vurderingskriterier gjennomgås • Innen ca medio desember: • Første vurdering – kvalitet på det kunstneriske og på formidling, målgruppe og gjennomførbarhet vektlegges • Frem ca medio januar: • Andre vurdering – godkjente produksjoner fra første vurdering dybdevurderes, og fagutvalg/programråd konkluderer • Kunstnerisk kvalitet og godt formidlingsopplegg er viktigste kriterier, jamfør ønskekvistmodellen (mer om denne mot slutten av denne presentasjonen)

3. Fremdriftprogrammeringsekretariatet Perioden medio januar til medio februar • Sekretariatet utarbeider forslag til program med utgangspunkt i de produksjonene fagutvalgene har anbefalt • Forslag til program utarbeides i henhold til nasjonale og kommunale retningslinjer og prioriteringer • Programforsalget skal inneholde spredning på sjanger, målgruppe og typer produksjoner. Medio februar til ca 1. mars • Forslag til program legges frem for Den kulturelle skolesekkens styringsgruppe. Styringsgruppa består av representanter fra Byrådsavdelingen, Kulturetaten, Oslo musikk og kulturskole og Utdanningsetaten. • Styringsgruppa kommer med eventuelle tilbakemeldinger på programforslaget. Ca 1. Mars til ca medio mars • Byrådsrepresentantene fra styringsgruppa legger endelig programforslag frem for byråd for kunnskap og utdanning. • Byråd for kunnskap og utdanning vedtar program for neste skoleår.

4. Hva vurderes og hvordan Hvavurderesoghvordan Følgende skal vurderes • Kunstnerisk kvalitet • Formidlingskvalitet • Relevans for skolen • Relevans ift målgruppa • Relevans ift kommunale prioriteringer • Ev relevans ift generell del av læreplanene (KL06) Villen Kunnen Ønskekvistmodellen, hvordan vurdere kvalitet på kunstproduksjoner • Villen engasjement • Kunnen  evne • Skullen nødvendighet • Kvalitetsvurdering i henhold til Ønskekvistmodellen utdypes på de neste sidene Skullen

5. Villen Villen Kunnen Skullen Engasjement, kommunikasjon, ambisjoner, originalitet, drøm Engasjement er en uttrykksvilje som kommer innenfra og går ut (fra utøver til elev) Kommunikasjonsviljen er dialogisk (utøver evner å samspille med eleven) Villen handler om kunstnerisk idé Villen utgår fra aktørene, fra scenen, fra talerstolen, fra kunstneren, fra kunstverket

6. Kunnen Villen Kunnen Skullen Evner og ferdigheter, håndverksmessige kunnskaper, profesjonalitet, personlig preg, magi Ferdighetene vil variere mellom de forskjelllige kunstartene, sjangrene, retningene Utdannelse Praksis og erfaring Samtidsorientering

7. Skullen Villen Kunnen Skullen Nødvendighet, samspill med tiden, dialog med publikum, mot, påvirkningskraft Relaterer til eleven Bidrar til å gi estetisk erfaring på en måte skolen ikke selv kan gjøre det Legger til rette for elevens mulighet til innlevelse/ virker tankevekkende Bekrefter og tilfører noe nytt (utvider elevens horisonter/ erfaringsgrunnlag)

8. Eksempler på vurdering iht Ønskekvist modellen Villen Kunnen Skullen • En produksjon kan inneha en glimrende kunstnerisk • idé (villen), og gjennomføres av høyt kvalifiserte • utøvere (kunnen), men ikke treffe målgruppa i forhold • til for eksempel alder eller tema(mangler skullen). Villen Kunnen Skullen Villen Kunnen En produksjon kan bestå av høyt kvalifiserte utøvere (kunnen), og kan treffe solid ift elevenes ståsted og erfaring (skullen), men ikke utføres med overbevisning og engasjement (mangler villen). En produksjon kan ha svært engasjerte utøvere (villen) som treffer veldig godt i forhold til målgruppa (skullen), men der utøverne ikke er profesjonelle (mangler kunnen). Skullen

9. Konklusjon Villen Kunnen Skullen En kvalitativt god produksjon som anbefales til Dks’ program skal ha villlen, kunnen og skullen i omtrent like stort monn Anbefalte produksjoner til Dks’ program er produksjoner som: Vil noe – utøverne har et engasjement, produksjonen kommuniserer Kan noe – utøverne er profesjonelle, de har erfaring Skal noe - produksjonen treffer målgruppa, eleven får en viktig estetisk erfaring