1 / 18

Forholdet mellom læring, motivasjon og IKT

Forholdet mellom læring, motivasjon og IKT. Noen tanker fra Yngve Nordkvelle 11.2.2010. Motivasjon og IKT. EDB er svaret – hva var spørsmålet? Hvor motiverende er IKT? Hvor motiverende er de når det brukes godt tilrettelagt. Lærer vi mer?. Skoletiden har økt

Download Presentation

Forholdet mellom læring, motivasjon og IKT

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Forholdet mellom læring, motivasjon og IKT Noen tanker fra Yngve Nordkvelle 11.2.2010

  2. Motivasjon og IKT • EDB er svaret – hva var spørsmålet? • Hvor motiverende er IKT? • Hvor motiverende er de når det brukes godt tilrettelagt

  3. Lærer vi mer? • Skoletiden har økt • Mengden av formalisert læring har økt • Men får vi plass til mer i hodet? • Eller lærer vi på andre måter?

  4. Ny teknologi løser alle problemer • It is important for the English teacher to understand the possibilities and the problems presented by the use of the (...) by children. Hundreds of thousands of parents have provided (….) for the use of their children. Other thousands in the months to come will buy machines for their children. These purchases are beyond the control of the educational authorities but the effects of this increased use of the (...) by children are bound to be felt in the schools. • (Elementary English Review sitert etter Miller & Olson 1994, s.123-124).

  5. Om menneskets læring • I det behavioristiske og kognitive perspektivet er teknologi forstått som å være utenfor individet, noe som skal skape en effekt. I det sosiokulturelle perspektivet er ikke IKT generelt sett noe utenfor det menneskelige. Det er tvert i mot et helt grunnleggende trekk ved menneskehetens utvikling, vår evne til stadig å utvikle nye teknologier. IKT kan da ikke forstås endimensjonalt som et verktøy, men må forståes som mulige modeller for handlinger og som en manifestert ide som kan endre menneskers muligheter. Dette perspektivet gir en mer kompleks og rikholdig forståelse av relasjonen mellom mennesket og bruk av ulike teknologier.Det sosiokulturelle perspektivet gir et perspektiv der mening og dermed relevans trer i forgrunnen. Vi kan da forstå hvordan historiske, sosiale og kulturelle forhold ikke er noe som er ’utenfor’ ’læringen’, men en del av den. (Sten R.Ludvigsen)

  6. IKT og læringsmiljø • Hvordan skape et bedre læringsmiljø? • Hver lærende skaper sin egen kunnskap • den lærende har behov for å bli engasjert i sin egen læring • alle lærende har sin egen læringsstil og lærer ikke i samme takt • lærende som føler kontroll over egen læring har større sjans for å bli motivert, de ser relevansen for det de lærer bedre og tar kraftigere tak i egen læring

  7. Skiftende ideologier for IKT/skole • Tradisjonellt • Konstruktivistisk • læringsfellesskap

  8. IKT i det tradisjonelle klasserom • Pensum styrer formidling av informasjon • Oppgaver dikteres fra lærebøker og læreren styrer • Bred faglig orientering, men søken etter rette svar • Individuelt arbeid dominerer og testes med prøver • PC: drill og øvelser

  9. Konstruktivistiske klasserom • Forkunnskapene gir innspill til å utvikle tanker, problemer etc. • Primærkilder og manipulerbart materiale bearbeides aktivt • Dybde og integrasjon, resonnering med begreper • Individuelt arbeid dominerer og testes på resonnement og modenhet • PC:støtte for individuell konstruksjon av kunnskap

  10. Læringsfellesskapet • Forkunnskapene og sosiokulturell bakgrunn gir innspill til utvikle tanker, problemer etc. • Primærkilder og manipulerbart materiale bearbeides aktivt, problembasert undervisning • Dybde og integrasjon, resonnering med begreper i ulike læringsfellesskap • Systematisk arbeid i grupper, prosjektframlegging, portefølje • PC: tilgang til informasjon som må omformes med hjelp av refleksjon i læringsfellesskapet

  11. Lærer-elev relasjoner Lærerstyrt oppgave • Jobb med det her, • og gjør slik 2. Gjør som du vil, men løs oppgaven Lærerstyrt arbeidsmåte Elevstyrt arbeidsmåte 3. Gjør hva du vil, men jobb slik 4. Velg en oppgave, gjør som du vil (Jedeskog 1998) Elevstyrt oppgave

  12. Lærer og IT-styring Lærer/IT-styrt oppgave • PC-en spør, • eleven svarer 3. Med eller uten IT Lærer/IT-styrt arbeidsmåte Elevstyrt arbeidsmåte 2. Målet: å bruke IT 4. Fri forskning, surfing (Jedeskog 1998) Elevstyrt oppgave

  13. Individualistisk vs. Kollektiv • Størsteparten av elevene arbeider alene • elevers læring er fortsatt fokusert på fakta, ferdigheter og kunnskaper, - ikke forståelse • Det kollektive samtalenivået er på vei ut • “De flesta frågor om vad som sker med elevers lärande vid interaktion med informationstekniken återstår att besvara”

  14. Å sprenge skolen innafra • Endringer kommer fra endra praksis • Endra praksis oppstår som resultat av anerkjennelse av hva som er en ”bedre” praksis • Hva utgjør en bedre praksis? • For lærere • For elever • For foreldre • Er IKT en trojansk hest?

  15. Risky promises - promising risks • …reflections upon new information technologies must proceed with a profound modesty and caution. They are, literally, dangerous. Yet they are dangerous precisely because they hold such tremendous potential – a potential that goes beyond our capacity to imagine it fully.

  16. Didaktiske spørsmål • Hvilke mål skal jeg/vi ha til bruk av IKT i undervisningen? • Hvilke forandringer innebærer IKT-anvendelse jamført med tradisjonen? • Hvordan skal jeg og mine elever arbeide med hensyn til elevenes skiftende kunnskaper og ferdigheter? • Hvilke av modellens felt passer best i ulike sammenhenger? • Hvordan skal en elev/grupper arbeide for at ulike typer kunnskaper, dvs. fakta, forståelse, ferdighet, fortrolighet utvikles?

  17. Mishra & Koehlers modell

  18. Hvor er vi?

More Related