Regelstyring - oversikt

1. Regelstyring - oversikt Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Okt. 09 FRODE SVARTDAL

2. Regelstyrt atferd: oversikt • Plan: • Hva er regelstyrt atferd? • Regelstyrt vs. kontingensformet atferd • Ulike former for regelstyrt atferd • Sentrale forskningstemaer FRODE SVARTDAL

3. Premisser • Forskning (mindre anvendelse) • Integrerende (atferdspsykologi + andre relevante bidrag) • Vurderende (feltet er komplekst; vi må være åpne ulike typer forskning) • Egne forutsetninger • Forskning – regelstyring og kontingensforming siden ca. 1985 • Interesse for atferdspsykologi (hovedoppgave om Skinner; dr.grad om regelstyring og kontingensforming; div. artikler og bøker) • Interesser: Spesielt grunnforskning FRODE SVARTDAL

4. Hva er regelstyring? • Atferd under kontroll av en verbalt formulert regel • Motsetning: Atferd under kontroll av kontingenser som ikke er verbalisert • Hva kan en regel spesifisere? • De forutgående stimulusbetingelsene • Responsen • Konsekvensene FRODE SVARTDAL

5. Regelstyring ... • En regel er en kontingensspesifiserende stimulus • Under hvilke betingelser gjelder regelen? • “Når telefonen ringer...” • Hva slags respons spesifiserer regelen? • “...løfter du opp telefonrøret...” • Hva slags konsekvenser spesifiserer regelen? • “…og du får svar”. FRODE SVARTDAL

6. Regelstyring ... • Catania: ”Regler er diskriminanter” • Regler ikke alltid rimelig å kalle diskriminanter (Schlinger, 1990) • Tidsgap mellom regel og veiskilt: ”Når du kommer til skiltet ”Lørenskog”, ta til høyre.” • Skiltet er en en diskriminant, men regelen spesifiserer diskriminantens funksjon • Regler kan endre forsterkerverdi • ”Du vil få utgiftene på denne turen refundert”  kvitteringene får umiddelbart forsterkningsverdi FRODE SVARTDAL

7. Regelstyring... • En komplett regel angir SD, R og SR • Regler behøver ikke være komplette: • “Slapp av!” (angir verken kontekst eller konsekvens) • “Når du er stresset, slapp av!” (angir kontekst, men ikke konsekvens) • “Når du er stresset, slapp av, så unngår du hodepine.” (komplett regel) FRODE SVARTDAL

8. Regelstyring... • Mange ulike regler, formelle (eksplisitte) og uformelle (implisitte) • Lover, regler, forskrifter... • Instruksjoner, råd, oppskrifter… • Leveregler, ordtak, overtro… • Normer, sosiale forventninger, tabuer… • Selvformulerte regler... FRODE SVARTDAL

9. Dimensjoner ved regler (eksempler) • Spesifikk vs. uspesifikk ”SMIL!” ----- ”TA DEG SAMMEN!” • Negativ vs. positiv ”DU SKAL IKKE BANNE!” ---- ”SÅ FLINK DU ER!” • Eksplisitt vs. implisitt PERSONEN FORMULERER REGEL ----- REGEL FORMULERES IKKE • Stabil vs. ustabil REGEL VISER TIL NOE STABILT VS. USTABILT • Kontrollerbar vs. ukontrollerbar REGEL VISER TIL NOE KONTROLLERBART VS. UKONTROLLERBART FRODE SVARTDAL

10. To former for regler • Regel - spesifikk til en kontingens • ”Hvis du trykker på denne knappen, slås lyset på.” • Regel – metaregel • ”Typisk meg! Jeg kan ikke med tekniske ting, altså!” FRODE SVARTDAL

11. Regelstyring... • Skinner (1966): To typer regler, … • Kommando: En person krever en bestemt handling av en annen • Råd: En person gir informasjon om kontingenser FRODE SVARTDAL

12. Regelstyring • Atferdsanalyse og regelbegrepet • Kontingensforming: Grunnleggende prinsipp for atferdskontroll ut fra funksjonell analyse. Lang historie, omfattende dokumentasjon i forskning • Regelstyring: Relativt nytt begrep, introdusert av Skinner i 1966. Mye mindre dokumentasjon foreligger • Regelstyring - usikkert og nytt farvann (1966…). Verbal behavior (1957) • Definisjoner, eksempler, hypoteser, men vi ingen dokumentert kunnskap • Uhyre komplekst tema - kanskje det mest komplekse vi kan tenke oss å studere • Konkurranse med alternative forskningsområder (hvor atskillig mer forskning foreligger) FRODE SVARTDAL

13. Regelstyring Relevant bakgrunn for hvorfor Skinners regelbegrep ble formulert: • Tolman – kognitive kart • Sosial-kognitiv bølge (sterkt kognitivt orientert) • 60-tallet: ”Kognitive revolusjon” • … FRODE SVARTDAL

14. Regelstyring • Lite relevant erfaring – ”prøving og feiling” • THORNDIKE • Mye relevant erfaring – ”innsikt” • KÖHLER KOMPROMISS: Harlow (1949): ”Learning set” FRODE SVARTDAL

15. Regelstyring • Harlow (1949): Learning set (å ”lære å lære”) • Aper fikk en rekke diskriminasjonsoppgaver (344 til sammen), med flere trials på hver oppgave • Spesifikk læring innenfor hver oppgave • Generalisert læring over oppgaver: Etter hvert som en apen fikk trening med oppgavene, løste den hver oppgave raskere FRODE SVARTDAL

16. Harlow (1949): Learning set Mye erfaring: ”Innsikt” Lite erfaring: ”Prøving og feiling” FRODE SVARTDAL

17. Learning set avhenger av biologiske forutsetninger (fra Passingham, 1982) FRODE SVARTDAL

18. Regelfølging: Kommando vs. informasjon • Hayes et al (1989): • Pliance (fra ”compliance”): Regel som kommando • Regelen er opprettholdt av sosiale kontingenser • Lite direkte forskning innenfor atferdspsykologi • Stort felt innen sosialpsykologien • Eks.: Gjentatte anmodninger: • Door-in-the-face: Be om mye, så lite -> føyelighet • Foot-in-the-door: Be om litt, så mye mer -> føyelighet • Tracking: Regel som ”oppskrift” • Regelen er direkte kontingensspesifiserende FRODE SVARTDAL

19. Verbalt styrt atferd (Catania) • Instruksjonskontroll • Insensitivitet overfor kontingenser • Ytre vs. iboende konsekvenser • Spiller piano • Ytre konsekvenser: Musikklærerens ris & ros • Iboende konsekvenser: Gleden ved å kunne spille • Relasjon verbalisering – ikke-verbale kontingenser • Forming av regelstyrt atferd FRODE SVARTDAL

20. Regelstyring... Malott (1986): To former for regelstyring: • Regelen har direktevirkende konsekvenser • “Hvis du spiser denne soppen, blir du syk.” • Regelen har konsekvenser som ikke behøver å være merkbare på individnivå; regelen er basert på forskning, generell erfaring, etc. • “Hvis du spiser fet mat, øker dette sjansen for å få hjerteinfarkt.” • “Bruk bilbelte. Det sparer liv.” • “Bruk mindre strøm, så tar vi vare på miljøet.” FRODE SVARTDAL

21. Regelstyring... • Regler - direktevirkende konsekvenser • Relativt lett å få folk til å følge dem, fordi de underbygges av konsekvenser som kan erfares av den enkelte • Regler - indirekte konsekvenser • Vanskeligere å få folk til å følge (av tilsvarende grunner), men likevel viktige. Regelfølging kan oppmuntres av arrangerte konsekvenser (eks. returpant). • Problem: Vårt samfunn innfører ofte straff for å følge slike regler (eks. økte strømpriser hvis vi bruker for mye strøm) FRODE SVARTDAL

22. Regelstyring FRODE SVARTDAL

23. Regelstyring Type kontingens Aversive: Trussel, advarsel Positive: Løfte, råd Hvor ligger kontrollen ”Jeg har kontroll over forsterkningebetingelsene”: Løfte, trussel ”Jeg har ikke kontroll over forsterkningsbetingelsene”: Råd, advarsel FRODE SVARTDAL

24. Regelstyrt vs. kontingensformet atferd Skinner (1966): • Kontingensformet atferd: Atferd som er direkte formet av forsterkningsbetingelser, og som ikke er styrt av eksplisitte regler • Intuitiv, personlig, naturlig, “ubevisst”, ... • Kan demonstrere hvordan … (kan lage gode vafler) • Regelstyrt atferd: Atferd styrt av regler • Planmessig, kalkulert, logisk, ... • Kan fortelle hvordan … (kan en oppskrift på gode vafler) FRODE SVARTDAL

25. Regelstyring vs. kontingensforming • Atferd er ofte både regelstyrt og formet • Forelesers atferd instrueres av studentene ved instruksen "Snakk raskere”. Regelstyring foreligger når foreleseren følger regelen og snakker raskere • Raskere tale er kontingensformet hvis studentene viser økt oppmerksomhet til tale som foregår med et visst minimumstempo og mindre oppmerksomhet til langsom tale, og gjennom differensiell forsterkning øker foreleserens tempo FRODE SVARTDAL

26. Regelstyring vs. kontingensforming • Blandingstilfeller: • Foreleseren i eksemplet husker en tidligere formulert regel gjennom studentenes forsøk på differensiell forsterkning av talehastighet • En lege bruker sin lange erfaring og slår opp i en håndbok for å verifisere en diagnose • En person lærer å svømme delvis ved instruksjon og delvis ved egenerfaring FRODE SVARTDAL

27. Regelstyring vs. kontingensforming • Regelfølging kan selv være kontingensformet: • I tidligere situasjoner: Regelfølging er blitt forsterket • I denne situasjonen: En gitt regel følges fordi personen fra tidligere erfaring vet at regelfølging er funksjonelt • Mao: Regelfølging er en atferdsklassesom kan forsterkes • ”Gjør som mamma sier!” (mamma til lille Per) • ”Selg IT-aksjene nå!” (megleren til sin kunde) FRODE SVARTDAL

28. Regelstyrt atferd Læring skjer raskt Responsen er ofte ikke så sensitiv til sine konsekvenser Læring forutsetter språk Regelen bestemmer hva du skal gjøre, dominerer over situasjonell informasjon Kontingensformet atferd Læring skjer gradvis Responsen er typisk sensitiv til konsekvenser Læring skjer uavhengig av språk Direkte erfaring du gjør i situasjonen er avgjørende for funksjonell atferd Regelstyring vs. kontingensforming FRODE SVARTDAL

29. Regelstyring vs. kontingensforming • Overveid vs. spontan • Langsiktig vs. kortsiktig • Kulturbestemt vs. personlig • Overflatisk vs. dyp • Konstruert vs. naturlig • Kognitiv vs. emosjonell • Logisk vs. intuitiv • Bevisst vs. ubevisst FRODE SVARTDAL

30. Regelstyring vs. kontingensforming • ”Regelstyrt atferd er lite sensitiv overfor konsekvenser” • Logisk: Hvis atferden er regelstyrt, skal jo regelen per definisjon dominere over egenerfaring i situasjonen • Noe av poenget med regelstyring er at regelen bør følges selv om egenerfaring ikke bekrefter den umiddelbart. Hvorvidt regelen er funksjonell, kan ofte bare avgjøres etter lengre tid (Malott: ”indirekte” konsekvenser). • “Unngå fet mat, så får du ikke hjerteinfarkt.” • “Bruk mindre strøm, så tar vi vare på miljøet.” FRODE SVARTDAL

31. Regelstyring vs. kontingensforming • Forskning viser likevel at regelstyrt atferd under visse betingelser kan være sensitiv for sine konsekvenser. • Hvis regelen spesifiserer en respons det er vanskelig å følge, vil konsekvenser være viktige. F.eks. ”Snakk saktere!” Det er ofte vanskelig for taleren å vite om denne regelen følges; atferdens tempo er en en dimensjon det er vanskelig å regelstyre. I slike tilfeller: Situasjonell informasjon blir viktig for å ”tilpasse” atferden til regelbeskrivelsen • Eksempel: Svartdal (1995) FRODE SVARTDAL

32. Regelstyring vs. kontingensforming • Svartdal (1995): I noen situasjoner er en instruert respons vanskelig å utføre ut fra regelen alene - vi må ha feedback fra situasjonen for å kunne følge regelen korrekt. • Regler som “snakk langsommere” og “trykk hardere” krever at atferden endres i forhold til en standard som personen ikke har klart for seg. Slike endringer er ikke alltid lett å fange i en regel. • Skinner (1969, s. 167) fremhevet dette poenget slik: Den verbaliserte regel “...covers only the essentials; it may omit features that gives contingency-shaped behavior its character”. • Ergo: Regelstyrt atferd vil under visse betingelser være avhengig av feedback for å kunne utføres funksjonelt; feedback er avgjørende for regelfølging • Eksperiment FRODE SVARTDAL

33. Regelstyring vs. kontingensforming Relevante forhold for regelstyring vs. kontingensforming • Enkel vs. kompleks ferdighet • Sjelden vs. hyppig utført atferd • Lett vs. vanskelig beskrivbar • God vs. dårlig språklig kompetanse • Godt vs. dårlig samsvar regel-kontingens FRODE SVARTDAL

34. Regelstyring To hovedformer for regelstyring • Selvinstruksjoner • Erfaring eller andre forhold gjør at personen etablerer og følger regler for seg selv • Funksjonelle regler: Hjelper personen til adaptiv atferd • Dysfunksjonelle regler: Hemmer personen i adaptiv atferd • Regler formulert av andre • Skinner: Informasjon (råd); påbud (kommando) FRODE SVARTDAL

35. Regelstyring • Selvinstruksjoner • Eksplisitte (verbaliserte) • ”Når jeg føler meg stresset, tar jeg alltid fem minutter og en røyk. Da går det mye bedre etterpå.” • Indirekte, private • Personen har ikke en god verbalisert forståelse av regelen, men følger likevel en ”regel”. Eks. lært hjelpeløshet: Personen viser i ulike situasjoner at han/hun ikke opplever kontroll, men behøver ikke nødvendigvis verbalisere dette. • Eksempel: Attribusjon FRODE SVARTDAL

36. Regelstyring Attribusjon: Lært hjelpeløshet • Lært hjelpeløshet oppstår ikke som en følge av at en person opplever aversive hendelser. Lært hjelpeløshet oppstår heller ikke uten videre når en person opplever mangel på sammenheng mellom atferd og atferdens utfall • Lært hjelpeløshet oppstår når en person gir attribusjoner (kausale forklaringer) om aversive hendelser på en lite hensiktsmessig måte • Slike attribusjoner kan variere langs tre dimensjoner, stabil/ustabil, intern/ekstern og global/spesifikk(Abramson, Seligman & Teasdale, 1978) FRODE SVARTDAL

37. Regelstyring FRODE SVARTDAL

38. Regelstyring • Selvinstruksjoner - anvendt i atferdsendring • Atferds-spesifikke • ”Når du blir sint, tell til 10 før du gjør noe.” • Mer komplekse regelpakker • Meichenbaum & Goodman (1971): (a) Identifiser mål eller problem; (b) Hvordan kan jeg oppnå dette? (c) Følg detaljert plan for å oppnå målet; (d) Vurder om du klarer å følge planen for å oppnå målet (evaluering) og korriger hvis feil, belønn deg selv hvis korrekt FRODE SVARTDAL

39. Regelstyring Selvinstruksjoner - anvendt i atferdsendring • Forskning viser at det folk sier til seg selv er viktig • Spesifikke selvinstruksjoner: Spesifikke regler (eks. kunnskap) som kan hjelpe til mer adaptiv atferd • Globale selvinstruksjoner: Positiv tenkning, tro på at man har kontroll, osv. • Attribusjonsmønster: Funksjonell selvinstruksjon: ”Problemer jeg opplever har ustabile årsaker.” • En ustabil årsak til problemer er noe man kan gjøre noe med, noe som går over (”jeg hadde en dårlig dag”) • En stabil årsak til problemer er vanskelig å gjøre noe med (”jeg er dum”) FRODE SVARTDAL

40. Regelstyring • Hvordan gjøre regler mer effektive? • Følg opp regelen med konsekvenser • Regelfølging er diskriminativ kontroll. Som enhver annen SD må regler støttes med konsekvenser for å få effekt • Regel-relevante konsekvenser (”Tar du telefonen når den ringer, får du svar.” • Regel-støttende konsekvenser (”Gjør du ikke som jeg sier, får du ikke ukepenger.” • Spesifiser klare regler • En klar regel er lettere å følge enn en uklar, diffus, global regel • Kombinere regler med grunner • ”Ikke løp ut i veien” vs. ”Ikke løp ut i veien, for bilene kjører fort…” FRODE SVARTDAL

41. Regelstyring Når bør atferd være regelstyrt, og når bør den være kontingensformet? • Normal atferd hos mennesker med språk er i praksis alltid både regelstyrt og kontingensformet • Atferd bør ikke være overdrevent regelstyrt hvis vi ønsker at den skal være sensitiv for situasjonelle kontingenser • Komplekst tema - se egen diskusjon • Regler kan gis som kontingensspesifiserende stimuli - som informasjon personen lettere kan få gjennom en regel enn ved egenerfaring - særlig hvis kontingensen ”støtter” regelen umiddelbart FRODE SVARTDAL

42. Regelstyring • Mange atferdsformer er mer ”naturlige” hvis de er kontingensformede - personlig erfaring vs. andres erfaring • Folk flest har en overdreven optimisme og kontrollfølelse - vi er alle ”urealistisk” optimistisk – en gunstig ”metaregel” • Folk som beskriver kontingensene realistisk, fungerer ikke nødvendigvis mer optimalt (Alloy & Abramson, 1979): ”Sadder but wiser.” • Deprimerte personer beskriver kontingensene realistisk • Normale personer overdriver egen kontroll i situasjonen • Deprimerte personer har flere negative regler enn normale personer (Kendall, 1992) FRODE SVARTDAL

43. Regelstyring Regel som • kontingensspesifiserende vs. • kontingenstilslørende stimulus • Fortolkninger av atferd bør tillegge personen mer kontroll enn hva som er realistisk • SUKSESS: ”Flott, du er flink” (STABIL, INDRE, GLOBAL) • MISLYKKES: ”Uff da, den der var vrien” (USTABIL, YTRE) FRODE SVARTDAL

44. Regelstyring ØNSKET ATFERD Stabil Intern (noe ved personen) Global GENERELL: ”Å, så flink du er!” UØNSKET ATFERD Ustabil Ekstern (noe ved situasjonen) Spesifikk KONRET:”Nei, ikke bit negler!” FRODE SVARTDAL

45. Bevissthet Regelstyrt atferd er ”bevisst” atferd MEN: • Vi har mange “bevisste regler” som ikke er i kontakt med virkeligheten • Overdreven optimisme • Skjev virkelighetsforståelse (jfr. systematiske feil i attribusjon) • Fiktive grunner for handling (rasjonaliseringer) Nisbett & Wilson (1978) • Automatisering: Vi blir “bevisstløse” når regelstyrt atferd gjentas mange ganger • Mange regler er ikke bevisste • Problemer  gir lett opp (regel: “Typisk meg, jeg er virkelig dum”) • Problemer  gir ikke opp (regel: “Eksamensoppgavene var vanskelige i år”) FRODE SVARTDAL

46. Bevissthet Hvordan oppstår bevissthet? • Komplekst! • Skinner (1945) – viktig bidrag • Det verbale samfunn lærer den enkelte å kjenne seg selv • Bevissthet er et sosialt produkt • Analyse av “private hendelser” • Grunnlag for selvattribusjonsteori (Bem) FRODE SVARTDAL

47. Selvpersepsjonsteori (Bem, 1965 ) "Individuals come to know their own attitudes, emotions and internal states by inferring them from observations of their own behavior and circumstances in which they occur. When internal cues are weak, ambiguous, or uninterpretable, the individual is in the same position as the outside observer". ”Jeg liker å lese” ”Han liker å lese” Jeg leser mange romaner hvert år FRODE SVARTDAL