Tilrettelegging for læring av ”grunnleggende ferdigheter”

1. Tilrettelegging for læring av ”grunnleggende ferdigheter” Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

2. Oversikt • Kompetanser og læring • Grunnleggende ferdigheter i praksis • Delta gjennom bruk av sjangrer • Noen ideer til undervisning • Økt tidsklemme?

3. Kompetansebegrepet – funksjonell kunnskap • Kultur for læring • Funksjonell kunnskap • Literacy-begrepet • Peker i retning av at kunnskapen skal inngå i brukssammenhenger • Hvilke sammenhenger? Hvordan? • Tradisjonelt (i naturfag?) • Vekt på å forstå • Nytt: Økt vekt på at elevene skal kunne delta?

4. Kompetansemål – faglige vs. grunnleggende ferdigheter • Kvalitetsutvalget kap 8: • Slik basiskompetanse er beskrevet, vil den inneholde faglig innhold på mange områder. • Men siden basiskompetansen bare vil inkludere grunnleggende innhold, vil den faglige fordypningen være å finne som faglig kompetanse • Uklart? • Vi må tenke selv!

5. Grunnleggende ferdigheter • (= grunnleggende kompetanser!) • å kunne lese • å kunne uttrykke seg skriftlig • å kunne uttrykke seg muntlig • å kunne regne • å kunne bruke digitale verktøy … på fagenes premisser

6. Kompetanser og situasjoner • OECD-prosjektet DeSeCo • Kompetanse er knyttet til situasjoner • Integrerer teori og praksis • Vanskelig å undervise generelt først, så anvende • ”Grunnleggende kompetanser” en internasjonal trend • Ref. Knain 2005

7. Læring og bruk av kunnskap • Påstander fra sosio-kulturell læringsteori • Kunnskap er knyttet til konteksten hvor den ble lært • Overføring av kunnskap til bruk i nye situasjoner er krevende • Eks Skolekunnskap vs. hverdagsforestillinger, • Eks Klink og elektrokjemiske spenningsrekken • Læring er å bli sosialisert inn i måter å tenke på som er intimt knyttet til situasjoner for verbale og praktiske handlinger

8. Læringssyn og undervisning • Konklusjon • Dyktighet i å svare på prøver betyr ikke at elevene er blitt dyktiggjorte til å lese, skrive, samtale, regne og bruke IKT i naturfaglige emner • Vi må søke å trene elevene på nettopp det vi ønsker de skal bli gode på • Hva innebærer det å bli god å skrive faglig, samtale faglig, lese fag, regne i faget, bruke IKT i faget?

9. å kunne lese Hva skal elevene bli gode på? • … tilegne seg et meningsinnhold fra ulike typer tekster … • … hvordan aktuelle fagtekster bør leses. -> Kunne lese faglige tekster/sjangrer Naturfag: forklaringer, rapporter, konsekvensutredninger? Naturvitenskap i avissjangrer: Notiser, reportasjer og intervju?

12. Samt lese og vurdere naturfagligeargument i meningsytringer i reportasjer?

13. å kunne uttrykke seg skriftlig Hva skal elevene bli gode på? • Fagenes skrivemåter gjenspeiler derfor deres egenart, indre logikk og arbeidsmåter. I noen fag er de tekniske beskrivelsene av apparatur og framgangsmåter viktig; i andre fag … -> Kunne uttrykke seg skriftlig i fagets sjangrer Naturfag: Forklaring, rapport og utredning?

14. Delta gjennom å argumentere?

15. Kunne skrive forklaringer?

16. å kunne uttrykke seg muntlig Hva skal elevene bli gode på? • å uttrykke seg muntlig i talesituasjoner med ulike hensikter, … • …presentasjon, forklaring, demonstrasjon eller argumentasjon viktig, … -> Kunne delta med faglige forklaringer og argument i diskusjoner i aktuelle saker?

17. Kunne delta med forklaringer i samtaler?

18. Kunne delta med vurderinger?

21. Grunnleggende ”ferdighetsverb” i ny læreplan i naturfag • Muntlig • Samtale, fortelle, diskutere • Skriftlig • skrive logg • forstå og/eller delta (skrive, muntlig) • Fortelle,forklare, beskrive, gjøre rede for • Digital danning • Publisere, vurdere, finne informasjon, kritisk vurdere, drøfte • Lese? Regne?

22. Hva med ”regning” og ”digitale ferdigheter”? • ”Regning” som verktøy i faglig kommunikasjon • Beregninger, illustrasjoner, grafer, tabeller osv. • ”Digitale verktøy” også et verktøy i faglig kommunikasjon • Skaffe og lese digitale tekster, bearbeide digitalt, utvikle digitale multimodale tekster • Digital danning: mer enn en ferdighet • Bare verktøy? • Språk og sjangrer er også verktøy for kommunikasjon

23. å kunne regne Hva skal elevene bli gode på? • …kommunisere, representere, argumentere, modellere og behandle problemer innen et bredt spekter av utfordringer. -> Kunne tolke og presenter tall og grafer, beregne på grunnlag av matematisk formulerte modeller, samt selve modellbegrepet? Hvordan tilrettelegge for læring? • Kommer aldri alene, men inngår når naturvitenskapelige sjangrer brukes

24. Skalering og propor-sjoner?

27. Forstå tabeller, størrelser, måltall og enheter?

28. Kunne lese matematiske modeller?

29. å kunne bruke digitale verktøy Hva skal elevene bli gode på? • …kunne velge, vurdere og bruke informasjon. • …kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre. • …søke, vurdere og kritisk velge blant et mangfold av informasjonskilder. -> Kunne bruke IKT i arbeid med faglige sjangrer -> Kunne søke opp faglig informasjon og vurdere påliteligheten kritisk?

30. Kunne vurdere informasjon

32. Finnes det evidens for påstanden?

33. Søke i databaser med artikler?For eksempel Medline?

35. Min hovedpåstand • Grunnleggende ferdigheter i faget innebærer å kunne delta i kommunikasjon gjennom fagets sjangrer • Autentiske tekster bør inn i fagundervisningen • Dette medfører: • Vi trenger å bli mer bevisst hva som kjennetegner vårt fags sjangrer • Elever må arbeide med flere faglige sjangrer enn før? • Men ikke nytt for alle fag, som f.eks. norsk! • Vi trenger til dels nye arbeidsmetoder?

36. Ferdighetsverb om ”praktisk arbeid” i ny læreplan i naturfag • ”Kunne eksperimentere” • Håndtere, formulere spørsmål,, bruke utstyr, planlegge og gjennomføre, teste, observere, gjenkjenne, utforske og måle, foreta analyser • En 6. grunnleggende ferdighet? • Tilsvarende kompetansemål om faglig metode i andre fag?

38. Kompetansemål • Kompetanse i et fag er mer enn grunnleggende ferdigheter på fagets premisser! • Men: • Faglig forståelse blir funksjonell når kompetansen kan brukes til å delta i kommunikasjon med andre: • Lesing, skriftlig og muntlig kommunikasjon • Med regning og IKT som verktøy for tanke og for kommunikasjon

39. Takk for oppmerksomheten! • Støtteark på http://www.uib.no/people/pprsk/Dankert/

40. Referanser • Keys, C. W. (1997). Revitalizing instruction in scientific genres: Gonnecting knowledge production with writing to learn science. Science Education, 83, 115-130. Side 119 og 124 hhv. • Kain, Erik (2005). Definering og valg av kompetanser – DeSeCo. Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr.1 • Dolin, J., & Ingerslev, G. (1994). Procesorientert skriving i dansk og fysik. I A. C. Paulsen (Ed.), Naturfagenes Pædagogik mellom udviklingsarbejder og teoridannelse. Fredriksberg: Samfundslitteratur.