Bruk av velferdsteknologi – Hvor trykker skoen?

1. Bruk av velferdsteknologi – Hvor trykker skoen? Sigrid Aketun, ergoterapeut ved GERIA og Almas hus

2. Oslo kommune Helseetaten Geriatrisk ressurssenter Almas hus – velferdsteknologisk senter Sigrid Aketun, Ergoterapeut Nett-adresser: geria.no og almashus.no

3. Almas hus, en kunnskapstjeneste ved Geriatrisk ressurssenter • Leiligheten inneholder: • Demensvennlig utforming • Aktuell velferdsteknologi • Flere leverandører • Simulere problemstillinger • Individuell tilnærming • Tjenesten består av: • Demonstrasjons og opplæringsarena • Nettverksarbeid i Oslo og nasjonalt • Arena for dialog/ produkt utvikling • Nettside med ”Hva kan hjelpe?” • Deltar i forskning • Samarbeider med: • Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

4. Velferdsteknologi og Hvor trykker skoen? • Et RFF forprosjekt i 2011: • Almas hus- hvordan kan hjelpemidler og velferdsteknologi være en del av en helhetlig omsorgstjeneste for personer med demens • I samarbeid med • Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, SINTEF Teknologi og samfunn og IFI - Institutt for informatikk • Oslo Medtech • Rapporten Hvor trykker skoen? presenterer resultater fra forprosjektet

5. Prosjektets målsetning • Få kunnskap om behov • Få oversikt over løsninger som finnes, fungerer og brukes • Identifisere problemer og barrierer • Få kunnskap om hva som må styrkes og utvikles mht kompetanseutvikling og samhandling knyttet til velferdsteknologi og demens

6. Definisjon av velferdsteknologi • Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltagelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, som styrker den enkeltes evne til å klare seg i hverdagen til tros for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte for pårørende og bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon (NOU 2011:11, kap7 s 99)

7. Metode • Litteraturoversikt • Søk i ulike databaser • Fokusgruppeintervjuer • 26 personer • Individuelle intervjuer • 7 personer

8. Resultater fra litteraturoversikten • Kunnskap om effekten av teknologisk assistanse for personer med demens er begrenset(Kunnskapssenteret 2011) • Tilrettelegging ved hjelp av teknologi må gjøres individuelt(Rosenborg 2009, Lancioni 2010, Holthe 2012 mfl) • Lite kunnskap om hvilke hjelpemidler som finnes(Lancioni 2010, kunnskapssenteret 2011)

9. Erfaringer fra intervju med pårørende og fagpersoner • Liten kunnskap om hva velferdsteknologi kan være og om hvilken nytte det kan gi • Pårørende går lenge uten hjelp og vegrer seg når hjelp tilbys • Både brukere og fagpersoner mangler informasjon om muligheter som finnes • Rutiner og samarbeid i hjelpemiddelformidlingen synes uklar og oppleves treg

10. Konklusjon • Stort behov både for kunnskap • om praktisk tilrettelegging av hverdagen for personer med demens • om gode modeller for kunnskaps- og kompetanseoverføring til hhv fagpersoner i demensomsorgen, til personene med demens og til pårørende og til næringslivet.

11. fra ALMA permen til Almas hus Et velferdsteknologisk senter med visning- og simuleringsleilighet I tilknytning til et ressurssenter og bemannet med fagpersoner Almas hus

12. ”Døråpner” til bruk av velferdsteknologi Ta på og se i funksjon Individualisert tilnærming Visjon for Almas hus

13. Målgrupper • Personer med demens og deres pårørende • Helsepersonell • Beslutningstagere

14. Demensvennlig fysisk miljø Varsling Smarthus installasjon Trådløse løsninger Hjelpemidler Innhold

15. Eksempler på aktivitet • Besøkspakker • Kurs og seminarer • Forskningsprosjekter • Arena for dialog mellom brukere, forskere, utviklere, leverandører og andre • Nettverk for visningsmiljøer • Nettside

16. Velkommen tilbake til Almas hus