1 / 27

Erfaringer fra evaluering av lokale og regionale bankers ICAAP

Erfaringer fra evaluering av lokale og regionale bankers ICAAP. Aimée Staude Høstkonferansen 2008 Bankenes Sikringsfond Haugesund 22-23. september. Innhold 1) :. Innledning Hvor er vi ? - Utvikling i risikodrivere i 2007 - 08 Kredittilsynets arbeid med vurderinger av ICAAP

tim
Download Presentation

Erfaringer fra evaluering av lokale og regionale bankers ICAAP

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Erfaringer fra evaluering av lokale og regionale bankers ICAAP Aimée Staude Høstkonferansen 2008 Bankenes Sikringsfond Haugesund 22-23. september

  2. Innhold 1) : • Innledning • Hvor er vi ? - Utvikling i risikodrivere i 2007 - 08 • Kredittilsynets arbeid med vurderinger av ICAAP • Konklusjoner fra årets ICAAP gjennomgang: • Faktisk kapitalnivå, kapitalmål og kapitalplan • Måling av risikonivå og kapitalbehov • Stresstester • Prosess og uavhengig korntroll • Veien videre for bankene og Kredittilsynet 1) Innhold og synspunkter står for undertegnedes regning og vil ikke nødvendigvis i alle tilfeller være avklart med Kredittilsynet.

  3. Store verdiendringer på rentepapirer og andre finansielle instrumenter – liten likviditet Stress i fundingmarkedene – noen markeder er lukket, prisen på mellomlang funding har økt betraktelig Store strukturendringer blant europeiske og amerikanske banker Oslo Børs langt under 400 Utlånsrenten i Norge er økende Salg av boliger og ferieboliger går tregere - stillstand eller reduksjon i prisnivå Nye byggeprosjekter kanselleres eller utsettes Bilsalget flater ut Volumet av inkassosaker øker 2. Hvor er vi ? – Utvikling i risikodrivere 2008-09.

  4. 2. Hvor er vi ? – Utvikling i risikodrivere 2008-09 Ikke mangel på signaler om at tider kan bli røffere også i Norge Hvilke ledelsesmessige tiltak settes i verk – hvilke handlingsrom finnes for å unngå å bli rammet av en nedgangskonjunktur?

  5. 2. Hvor er vi ? – Utvikling i risikodrivere 2008-09. Mulige kjennetegn for de som blir minst rammet: • God likviditetsstyring • Solid andel langsiktig funding og gode likviditetsbuffere • Tett overvåkning og oppfølging av kredittporteføljene – observasjonslister og gjennomføring av handlingsplaner for problemkunder • Overholder interne rammer og handlingsregler – også når fristelsene for utsettelser eller utglidninger er tilstede • Lojalitet og disiplin i forhold til egne retningslinjer og policies • Benyttet gode tider til å bygge opp egenkapital

  6. 2. Hvor er vi ? – Utvikling i risikodrivere 2008-09. Likviditet: Kredittilsynet vil advare mot å utsette refinansiering og ”gamble” med at markedsuroen vil gi seg og at prisen på funding vil gå ned med det første . Kapital: Kredittilsynets tilbakemelding på ICAAP ber 55 % av bankene om å øke eller vurdere å øke sitt kapitalmål.

  7. 3. Kredittilsynets arbeid med vurderinger av ICAAP Finansieringsvirksomhetsloven § 2-9b første og annet ledd inneholder overordnete krav til institusjonenes vurdering av risiko- og kapitalbehov. Kredittilsynets oppgave er å evaluere prosessen og resultater i form av styrefastsatt mål for kapitalnivå og kapitalplan. Ved mangelfull etterlevelse av regelverket kan Kredittilsynet fastsette individuelle kapitalkrav, kreve redusert risikonivå eller kreve forbedret styring og kontroll.

  8. 3. Kredittilsynets arbeid med vurderinger av ICAAP Rundskriv 21/2006 ga retningslinjer for kredittinstitusjoners dokumentasjon av risikoprofil og kapitalbehov (ICAAP) – og for Kredittilsynets evaluering av disse (SREP) Rundskriv 27/2007 satte frist for ICAAP for alle til 15. mars 2008

  9. 3. Kredittilsynets arbeid med vurderinger av ICAAP • Seksjon for Banktilsyn (F3) skal i løpet av 2. og 3. kvartal behandle og gi tilbakemelding på ICAAP fra • 140 banker og • 39 finansieringsselskaper/kredittforetak (ikke separat tilbakemelding til 14 konserneide) • Pr 10.09.08 er det gitt skriftlig tilbakemelding til • 101 banker og • 9 fin.selsk/kred.ftk • De fleste av de 17 største bankene har ennå ikke fått tilbakemelding – mer omfattende prosess for samlet risikovurdering (SRV) – bruk av panel for kvalitetssikring

  10. 3. Kredittilsynets arbeid med vurderinger av ICAAP Mindre banker og foretak Evalueringsskjema med angivelse av aktuelle vurderingstemaer og med forslag til standardformuleringer i tilbakemeldingen Nøkkeltallskjema for å identifisere finansielle og risikomessige avvik (indikatorer for kapitaldekning, vekst, likviditet osv)

  11. 4. Konklusjoner fra årets ICAAP gjennomgang Hovedkonklusjoner: • Bare noen få ICAAP-er returnert på grunn av dårlig kvalitet. Et godt stykke arbeid er gjennomført • Flere samarbeidsgrupperinger er observert • Noe preg av øvelse for Kredittilsynets skyld – vi vil like at det ble styrets og ledelsens verktøy • Ønskelig med mer eksplisitt kobling mellom egen forretningsvirksomhet og tilhørende risikoprofil og kapitalmål • Kapitalmål bør settes/vurderes satt høyere

  12. 4. Konklusjoner fra årets ICAAP gjennomgang Faktisk kapitalnivå: Under 5 % av bankene som hittil er vurdert har fått tilbakemelding om at faktisk kapitalisering vurderes å være for lav. Kjernekapitalandel ved utgangen av 2. kvartal 2008: 14 grensekryssende europeiske banker: 6,3 % – 9,3 % 8 store Nordiske bankkonsern: 6.7 % - 10,7 % Gjennomsnittet for norske banker som benytter standardmetoden i Pilar 1:

  13. 4. Konklusjoner fra årets ICAAP gjennomgang Kapitalmål: I underkant av 90 % av bankene har kvantifiserte kapitalmål Litt over halvparten av bankene som er vurdert hittil har fått beskjed om å sette sine kapitalmål høyere eller de bes vurdere å sette målene høyere.

  14. 4. Konklusjoner fra årets ICAAP gjennomgang Kapitalmål: Årsaker til at bankene bør sette høyere mål: • Kvaliteten på ICAAP • Inkonsistens mellom bankens beregnede behov og mål • Kredittilsynets vurdering av risikonivå og kapitalbehov høyere enn det banken selv har vurdert • Kvaliteten på risikostyring og kontroll (særlig i nyetablerte banker) • Mangelfulle stresstester og konjunkturbuffere • Beveger oss inn i usikre tider – konjunkturtoppen er passert • Sikre tilgang til langsiktig funding i vanskelige markedsforhold

  15. 4. Konklusjoner fra årets ICAAP gjennomgang Kapitalplan: 32 % av gjennomgåtte ICAAP- er er vurdert til ikke å ha en tilfredsstillende kapitalplan. Stikkord: • Kvalitet på plan vurderes i forhold til nivå på faktisk kapitaldekning • Langtidsplaner/budsjetter – sammenheng mellom vekstmål og EK generering over driften • Hvor forpliktene er målene? – langsiktige, minimumsmål? • Triggernivåer og handlingsregler? • Vurdering av kilder for å hente inn ny kapital

  16. 4. Konklusjoner fra årets ICAAP gjennomgang Måling av risikonivå og kapitalbehov Kredittrisiko: • Et overveiende flertall vurderer kredittrisiko som den dominerende risikofaktoren • Noen få har satt av mindre kapital enn minimumskravet under Pilar 1 • Rundt 60 % har satt av kapital i tråd med minstekravet, samt lagt til kapital for konsentrasjonsrisiko i kredittporteføljene. • Ca. 20 % har fått tilbakemelding om høyere kapital enn det som fremkommer av ICAAP • Rundt 15 % har fått tilbakemelding om at konsentrasjon ikke i tilstrekkelig grad er tatt hensyn til

  17. 4. Konklusjoner fra årets ICAAP gjennomgang Måling av risikonivå og kapitalbehov Kredittrisiko: Kredittilsynet vil i sin vurdering ha minimumskravet i Pilar 1for hver enkelt risikotype som et gulv. Summen av kapital til Pilar 1 risikoer kan heller ikke bli lavere enn minimumskravet. Basert på en fremadskuende tilnærming, vil vår vurdering også tilsi at institusjonen bør ha buffere for å møte vekst, samt muligheter for konjunkturtilbakeslag, konf. stresstester

  18. 4. Konklusjoner fra årets ICAAP gjennomgang Måling av risikonivå og kapitalbehov Markedsrisiko: • 75 % har satt av mer kapital til markedsrisiko enn minimumskravet - mange har benyttet sensitivitetsberegninger • Kun i underkant av 10 % har tatt utgangspunkt i rammer fastsatt av styret • Der det finnes rammer bør styret være forberedt på at de kan trekkes fullt opp. • Er investering og handel i finansielle instrumenter uten rammer i tråd med ønsket kvalitet på styring og kontroll? • 43 % har fått tilbakemelding om forhold som tilsier høyere kapital

  19. 4. Konklusjoner fra årets ICAAP gjennomgang Måling av risikonivå og kapitalbehov Likviditetsrisiko: • 85 % har satt av kapital for likviditetsrisiko, ofte estimert ut fra prisøkning på funding • Kredittilsynet har overfor 50 % av institusjonene etterlyst en vurdering av nødvendig kapitalnivå for å sikre finansiering • Overfor 85 % er betydningen av tilstrekkelig likviditet og langsiktig funding understreket (Kredittilsynet overvåker banker med svake fundingindikatorer)

  20. 4. Konklusjoner fra årets ICAAP gjennomgang Måling av risikonivå og kapitalbehov Likviditetsrisiko: • Kapital er trolig ikke et veldig godt virkemiddel for å motvirke likviditetsrisiko. Vanskelig å omsette langsiktige aktiva til likvide midler raskt i en stresset situasjon • Kapital kan ikke erstatte mangel på løpende måling, overvåkning og styring av likviditetssituasjonen Ikke helt sort eller hvit: • God kapitalisering kan gi lettere tilgang til funding • I en stresset situasjon kan fundingkostnader øke eller tap ved salg av aktiva inntreffe og kapitalbuffere kan komme til nytte

  21. 4. Konklusjoner fra årets ICAAP gjennomgang Måling av risikonivå og kapitalbehov Likviditetsrisiko: Erfaringer fra det siste årets markedsuro tyder på at stresstester på likviditetsområdet bør ta høyde for: • Ikke bare bankspesifikk krise, men også systemrelatert krise som kan påvirker både innskyteres reaksjoner, så vel som likviditeten i markeder for omsetning av aktiva • Krisen kan vare lenger enn 6 måneder

  22. 4. Konklusjoner fra årets ICAAP gjennomgang Måling av risikonivå og kapitalbehov Operasjonell risiko: • 20 % av institusjonene har satt av kapital til operasjonell risiko ut over minimumskravet i Pilar 1 • Noen setter av kapital ut fra budsjettert inntektsvekst ( og aktivitetsvekst) i de kommende tre år • Kun 20 % har eksplisitt vurdert om kvaliteten på egen risikostyring og kontroll krever ekstra kapital.

  23. 4. Konklusjoner fra årets ICAAP gjennomgang Måling av risikonivå og kapitalbehov Annet: • Mange ICAAP - er beskriver andre typer risikoer som institusjonen er utsatt for og hvordan disse risikoene forsøkes håndtert ( eksempelvis omdømme-, strategisk- og forretningsmessig risiko) • 23 % har fått tilbakemelding om at institusjonen ikke har vurdert alle vesentlige risikoforhold

  24. 4. Konklusjoner fra årets ICAAP gjennomgang Stresstester: • Rundt 60 % av tilbakemeldingene angir forbedringspotensialer: • Automatisk øvelse • For milde scenarioer • Kombinerer ikke stressing av flere risikotyper samtidig • Konsekvenser for funding – (kredittap => tap av omdømme =>fundingproblemer) • Etablerte, kortsiktige korrelasjonssammenhenger bryter sammen under stress – (langsiktige korrelasjoner) • Undervurderer potensialet for verdifall på sikkerheter (restrisiko) Valg av forutsetninger i stresstesten – et styretema

  25. 4. Konklusjoner fra årets ICAAP gjennomgang Prosess: • I ca. 85 % av institusjonene vurderes styret å ha vært tilstrekkelig involvert • Vanskelig å bedømme • Intern revisor eller annen uavhengig instans bør verifisere • Prosess over tid • Erfaring internasjonalt tyder på at styrene har redusert tillit til modellresultatene fra risk managers for tiden • Bedre med enkle, robuste beregninger og bred involvering i valg av forutsetninger, enn kompliserte og detaljerte modeller

  26. 4. Konklusjoner fra årets ICAAP gjennomgang Uavhengig kontroll: • Ca 50 % av de mindre bankene har gjennomført en uavhengig vurdering av ICAAP prosessen og resultater • Kredittilsynet forventer at dette gjennomføres i kommende oppdateringer • Kvalitetskontroll til beste for både styret og administrasjon

  27. 5. Veien videre for bankene og Kredittilsynet ICAAP er institusjonens egen prosess: • Innpasses i styrets og administrasjonens virksomhetsplan • Kredittilsynet vil ikke ”sertifisere” noen metoder eller modeller • Oppfølging i kommende år til intern diskusjon i Kredittilsynet. Mulige løsninger for lokale- og mindre regionale banker: • Ny innlevering fra institusjoner som er bedt om å øke/vurdere å øke sine kapitalmål • Stedlige tilsyn i utvalgte enheter, inkludert gjennomgang av ICAAP • Begrenset ny innrapportering fra samtlige

More Related