Forskjeller i frivillighetspolitikk mellom de skandinaviske landene

1. Forskjeller i frivillighetspolitikk mellom de skandinaviske landene Karl Henrik Sivesind, Forsker I, ISF Bergen 19. mai 2011

2. Arbeid i frivillig sektor som andel av all sysselsetting

3. Arbeid i frivillig sektor på velferdsfeltet som andel av betalt sysselsetting

4. Frivillige velferdsorganisasjoners inntekter fra ulike kilder %

5. Danmark: frivillig sektors velferdsrolle høyt på dagsordenen • Frivillige organisasjoner oppfattes som en motgift mot byråkratisering og passivisering • 1998 Lov om social service påla kommunene å samarbeide frivillige organisasjoner for å fremme partnerskap • Overføringer fra Folketinget og kommunene må rapportere tiltak. Veiledning for samarbeidet. • 2001 Charter for samspill mellom det frivillige Danmark og det offentlige. Generelt omfang, forhandlet fram en gang for alle. • 2010 National civilsamfundsstrategi: Økt involvering i det sosiale arbeidet

6. Danmark: størst i Skandinavia. Uendret omfang? • Selveiende institusjoner: Rus, krisesentere, barnehager, eldre, psykisk og fysisk funksjonshemmede • Friskoler • Høyskoler • Endringer av offentlig styring i retning av kvasimarkeder (fritt valg, anbud), ikke så stor endring i omfang? • Økt fokus på kontrakter og kontroll for holde kostnader nede kan begrense vekstmuligheter

7. Sverige: pioneren som kom sent Hopkinsprojekt 1992 Pilotprosjekt på satellittregnskap til nasjonalregnskap for frivillig sektor 2001 og 2002 Implementerer satellittregnskap nå

8. Sverige: Sterk vekst på velferdsfeltet 2000: Den svenske kirken blir en del av frivillig sektor: 24 000 flere ansatte Økning i antall ansatte på velferdsfeltet:Sosiale tjenester (+ 9 100), Utdanning og forskning (+ 1 600)Helse (+ 800) Ikke-kommersielles andel av betalt arbeid på velferdsfeltet:

9. Sverige: størst offentlig dominans – rask privatisering • Privatisering av utførelse av tjenester som i liten grad skiller kommersielle og ikke-kommersielle • Utilsiktede konsekvenser for ikke-kommersielle aktører • Fokus på social ekonomi • 2008 : Överenskommelsen besluttes • Omfatter bare sosialområdet • Utviklingsarbeid på flere nivåer

10. Norge: lite men stabilt omfang, endret rolle? • Det offentlige endrer styringsform fra rammeavtaler til anbudskonkurranser, dvs kvasi-markeder • Helseforetak: rusbehandling • Regionalt barnevern • Privatisering brukes for å oppnå full barnehagedekning: • Vekst både i ikke-kommersielle og kommersielle aktørers andel

11. Norge: lite men stabilt omfang, endret rolle? • Strenge begrensninger på vekst i grunn- og videregående skole • Barnevern: Ulike erfaringer med overgangen til statlig regional styring og til mindre institusjonsbruk.Blir buffere for det offentlige? • Nasjonalregnskap implementert for 2006 – 2008. Utviklingen fortsetter for å kartlegge inntekter og forbedre klassifisering

12. Betalte årsverk i frivillig velferd i Norge

13. Endring i betalt og frivillig velferd i Norge

14. Norge: endringer i politikk? • Soria Moria erklæringen (2005) ”legge til rette for at frivillig sektor fortsatt skal ha gode vilkår for å yte ikke-kommersielle tjenester ” • Unntak fra åpen konkurranse i Lov om offentlige anskaffelser, men tør administratorene å bruke det? • Norge klaget inn for ESA for å utelukke kommersielle aktører fra anbud, men ESA (juni 2010) finner at praksisen ikke strider mot EØS-prinsipper om fri konkurranse, fordi disse skal sikre profittorienterte selskaper fra ulike land lik tilgang. • 2010: “Samfunnskontrakt” settes på dagsordenen i Stortinget

15. Ulike syn på konkurranse • Alle partier: En offentlig finansiert velferdsstat • Høyre og Fremskrittspartiet: Redusert offentlig andel, konkurranse på like vilkår mellom ideelle og kommersielle aktører • Mellompartiene og venstresida: Skeptiske til at private skal få fortjeneste av å utføre offentlige velferdsoppgaver, ikke-kommersielle foretrekkes. Støtter frivillige organisasjoner på sine favorittområder. • Arbeiderpartiet og SV: Sterkeste forsvarere av et offentlig velferdstilbud, jf. private skoler