1 / 12

Forflytningskunnskap for helsepersonell et faglig alternativ til manuell løfting av pasienter

Forflytningskunnskap for helsepersonell et faglig alternativ til manuell løfting av pasienter. Utarbeidet av Per Halvor Lunde, www.perlunde.no for NFFs Faggruppe for ergonomi. Hvilke ergonomiske utfordringer opplever vi i ved pasientforflytning?.

umika
Download Presentation

Forflytningskunnskap for helsepersonell et faglig alternativ til manuell løfting av pasienter

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Forflytningskunnskap for helsepersonell • et faglig alternativ til manuell løfting av pasienter Utarbeidet av Per Halvor Lunde, www.perlunde.no for NFFs Faggruppe for ergonomi

  2. Hvilke ergonomiske utfordringer opplever vi i ved pasientforflytning?

  3. Alle gode forflytningsløsninger starter med å finne pasientens reelle funksjonsnivå Nivå 3:Pasienten kan hverken sitte eller stå ved egen hjelp Nivå 2:Pasienten kan ikke stå på egne ben, men har sittebalanse og kan sitte uten støtte fra hjelper Nivå 1:Pasienten kan stå på egne ben, og trenger ingen støtte eller assistanse

  4. Vanskelighetene med å hjelpe pasienter starter i gråsonene mellom de tre hovedfunksjonsområdene Nivå 3 • Pasienten kan hverken sitte eller stå ved egen hjelp • Pasienten kan ikke sitte - eller sitter ”nesten” uten støtte

  5. Vanskelighetene med å hjelpe pasienter starter i gråsonene mellom de tre hovedfunksjonsområdene Nivå 2 • Pasienten kan ikke stå på egne ben, men har sittebalanse og kan sitte uten støtte fra hjelper • Pasienten står ”nesten” på egenhånd

  6. Vanskelighetene med å hjelpe pasienter starter i gråsonene mellom de tre hovedfunksjonsområdene Nivå 1 • Pasienten kan stå på egne ben, og trenger ingen støtte eller assistanse

  7. Analyseverktøy hvordan finne en forflytningsløsning? 1. Finn det naturlige, friske bevegelsesmønsteret i denne situasjonen - og bruk det som grunnlag for din søking etter en god løsning for deg og pasienten 2. Hvor ”sitter det fast” under forflytningen? - eller hvor oppstår det friksjon? 3. BÅTPRINSIPPET: Hvis du har plassert noe glatt under pasienten - sørg for å få trykket på det glatte - og gi kraften en retning

  8. Tenksom bruk av forflytningskunnskap • Aktiverer pasienten i pasientens eget tempo • bruker de bevegelsesmønstre den personen som skal hjelpes har benyttet hele livet • søker alltid etter de letteste og sikreste løsningene for pleierne - og samtidig det mest behagelige og aktiviserende for pasienten • tenker forebyggende og setter grenser for seg selv og pasient(Lunde, 1999

  9. Utenksom og tradisjonell praksis • Passiviserer pasienten • tar ikke hensyn til de naturlige bevegelsesmønstre • bruker de tyngste løsninger som finnes • bruker ”dårlig tid” som et argument for å forsvare sin praksis • setter sjeldnere grenser for egen arbeidsinnsats og krav til pasientens ressurser (Lunde, 1999)

  10. Bruk av forflytningskunnskap er etikk i praksis • Pasienten aktiviseres gjennom sitt eget tempo - tilpasset alder, funksjon og smertetilstand - pasienten blir subjekt • Trygghet skapes ved at pasienten opplever å ha balanse under hele forflytningen - i motsetning til når personalet utfører en ”teknikk” • Bruk av forflytningskunnskap er et brudd med en teknisk tilnærming og såkalte ”riktige teknikker” - og dermed en objektivisering av arbeidet med pasienter • Det stilles hele tiden faglige begrunnelser for detaljene i løsningene - ikke argumenter som dårlig tid, gamle vaner - og at ”noen har sagt at det skal være sånn”

  11. En forflytter setter faglige grenser - for både pasient og seg selv • Like viktig som å se på muligheter for løsninger, er det for en forflutter å sette faglige grenser for seg selv og pasienten • Grensene settes både ut fra faglige og fysisk grenser. I tillegg forholder man seg til myndighetenes bestemmelser i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. • Det gjelder enten man arbeider på sykehus, sykehjem eller i hjemmebasert omsorg og boliger. • Utgangspunktet for å sette grenser er funksjonsnivået til pasienten; eks.: kan hun stå, kan hun sitte med balanse, - når henter jeg hjelpemidler, når henter jeg en kollega? Alle disse spørsmålene skal begrunnes faglig i hvert enkelt tilfelle.

  12. Risikoanalyse - en nødvendig faglig begrunnelse for løsningene – og grensene som settes • Risikoanalyse skal gjøres i team og av hjelperen som enkeltperson i hvert enkelt tilfelle - det er en leders ansvar å sørge for at personalet er faglig rustet til det arbeidet de skal utføre • Eksemplet til høyre viser en situasjon der hjelperen er mindre enn pasienten, og denne situasjonen i seg selv er svært risikofylt for hjelperen helse. Hva vil du ellers si om denne situasjonen mht risiko for pasient og hjelper ?

More Related