Høyres landbrukspolitikk er det nordområdepolitikk?

1. Høyres landbrukspolitikk er det nordområdepolitikk? Alta 10. november Frank Bakke-Jensen Stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Øystese,21.februar 2009

2. Landbruk i regjeringens nordområdemelding? • S 86 Nye byggesteiner i nord • Jordbruk? Skogbruk? Nei det nevnes ikke. Regjeringen vil benytte frøhvelvet til å gi økt forståelse og bevissthet omkring biologisk mangfold, genetiske ressurser og matvaresikkerhet i tiden fremover. Landbruks- og matdepartementet har et budsjett på totalt 4,3 millioner kroner for 2009 til drift av frøhvelvet, informasjonsvirksomhet og forvaltning.

3. Hvorfor er landbruk viktig for Høyre? 2009: • 47 900 jordbruksbedrifter • 56 400 årsverk i jordbruket • Jordbruket sto for 2,6 % av samlet sysselsetting • En av Norges mest komplette verdikjeder • Produksjonsverdien i norsk matindustri var om lag 173 mrd. kroner Målsetninger Høyres Stortingsvalgprogram 2009-2013: • Lønnsomt og fremtidsrettet jordbruk og skogbruk i hele landet. • Idealet om den frie og selvstendige bonden står sterkt i Høyres ideologi. • Landbruket skal ivareta flere oppgaver, alt fra å ta vare på kulturlandskapet og sikre matvareberedskapen til å sikre tilgangen på trygge matvarer. • Det ligger store potensielle verdier i landbruket, og Høyre vil frigjøre disse for å styrke bøndenes muligheter til å utvikle gården videre.

4. Høyre har jobbet hardt for Landbruksmeldingen Høyre har blitt nedstemt av Regjeringen i ønsket om en ny landbruksmelding i Stortinget i flere år: • Representantforslag 8. mai 2007 • Jordbruksoppgjøret 2008 • Jordbruksoppgjøret 2009 Våren 2011 kommer den endelig…

5. Andre forslag fra Høyre 2009-2011 • Om å forbedre bøndenes driftsmuligheter og styrke den private eiendomsretten herunder gjennom fjerning av særreguleringer på landbrukseiendommer (Dokument 8:24 S (2010–2011)) • Om bruksrettighetene i statsallmenningene (Dokument 8: 13 S (2010-2011)) • Om en styrking av lokaldemokratiet og eiendomsretten i miljø- og arealforvaltningen. Endringer i plan- og bygningsloven. (Dokument 8:3 LS (2010–2011)) • Om å heve grensen for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag fra 1 til 3 MW (Dokument 8:125 S (2009-2010)) • Om småkraftverk i overgangsordningen for grønne sertifikater (Dokument 8:91 S (2009-2010))

6. Andre forslag fra Høyre 2009-2011 • Om motorferdsel i utmark og endringer i loven som bidrar til å styrke det lokale selvstyre (Dokument 8:72 S (2009-2010)) • Om inngrepsfrie naturområder (Dokument 8:37 S (2009-2010)) • Om evaluering av rovviltforliket (Dokument 8:93 S (2009-2010)) • Endring av bruksnavn uten grunneiers samtykke (Dokument 8:58 (2007-2008)) • Forslag om en egen strategi for mineralutvinning og bergsverksdrift (Dokument 8:100S (2009-2010))

7. Matkjedeutvalget er velkomment Utvalget skal: • utrede styrkeforholdene i verdikjeden for mat. • kartlegge styrkeforholdene, vurdere utviklingen og foreslå tiltak som ivaretar forbrukernes interesser med tanke på pris, vareutvalg, kvalitet og tilgjengelighet. • belyse mulighetene for åpenhet og innsyn i hele matvarekjeden for å sikre tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll. EPP (De konservative i EU- Parlamentet) har foreslått, og fått tilslutning av et overveldende flertall, et konsept om at det for landbruksprodukter er nødvendig å forby salg under innkjøpspris på Community level.

8. Hvor er norsk landbruk egentlig? Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket • Markert reduksjon i antall jordbruksbedrifter siden 1999, og at antallet nedleggelser har tiltatt sammenlignet med forrige tiårsperiode. • Det er en økende konsentrasjon av jordbruksbedrifter i Rogaland, på Østlandet og i Nord-Trøndelag. • Det er indikasjoner på at jord bruket innen enkelte produksjonsformer ikke er tilstrekkelig attraktivt til at rekrutteringen sikres i et langsiktig perspektiv. • En rekke av målene virker mot hverandre. NB! Regjeringen endret kriteriet for å regnes som jordbruksbedrift i 2007. Terskelen ble senket fra 30.000 kr i omsetning til 20.000 kr.

9. Hvor er norsk landbruk egentlig? Hva tjener den norske bonden? 147 410 kroner (Næringsinntekt, SSB) 212 500 kroner (Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, Driftsgranskningene) 163 900 kroner (Normaliserte regnskaper, Totalkalkylen for jordbruket) Dette er tall fra 2008.

10. Hvor er norsk landbruk egentlig? Hvem har de Høyeste inntektene? • Gårdbrukere med over 90 % av bruttoinntekten fra næringsinntekt fra jordbruk har lavest bruttoinntekt (400 800 kr i snitt). • Gårdbrukere med en bruttoinntekt fra næringsinntekt der jordbruk utgjør mellom 1-9 prosent. Har den høyeste bruttoinntekten (563 000 kr i snitt). • ”…vanskelig å vurdere hvilken inntektsutjevning i jordbruket tilskuddsystemet legger til rette for.” LMD, 7. oktober 2010, på svar fra Høyre

11. Hvor er norsk landbruk egentlig? Hvorfor investeres det ikke for fremtiden? • Liten endring i den offentlige lånestøtten. • Låneandelen fra Innovasjon Norge har steget fra 2,0 mrd. i 2000 til 2,8 mrd. i 2009. Lån fra LUF har sunket fra 1,5 mrd. til 0,9 mrd i samme periode. (Budsjettspørsmål nr. 136 fra Høyre) • Inntektene øker (?) • For perioden 2000 til 2010 er gjennomsnittlig inntektsøkning per årsverk beregnet til 4,1 % per år. For siste 5-årsperiode er veksten 9,0 % per år. Økningen for andre grupper har for disse periodene vært hhv. 4,5 % og 4,7 % (Jordbruksoppgjøret s.14) • Kapital - De siste ti årene er egenkapitalandelen i gjennomsnitt redusert med 6 prosentpoeng. Gjeld pr. foretak har økt med ca. 70 %, målt i faste kroner, til ca. 1, 7 mill kroner i 2008. (Budsjettspørsmål av 8. nov. fra Høyre)

12. Hvor er norsk landbruk egentlig? Sjølveigande bondestand eller leiglendinger? • 40 % av arealet er utleid • Over 60 prosent av bøndene sier de er avhengige av å leie jord for å få garden til å være drivverdig. • Over halvparten er enige i påstanden om at «Omfanget av leiejord fører til at det er vanskelig for mange å gjennomføre nødvendige investeringer i drifta.» • Seks av ti er også enig i påstanden: ”Det bør bli enklere å skille ut jordbruks areal for salg.”

13. Hvor er norsk landbruk egentlig? Boplikt - til hinder for bosetting? • 35 000 småbruk med bolig står tomme. • Boplikten hindrer nyinvestering i bygdene. • Av 186 774 norske eiendommer som er registrert som landbrukseiendommer hos SSB i 2009 hadde bare 45 872 eiendommer egen jordbruksdrift • Bolig er ”spareformen” for nordmenn flest. Høyre klandrer ikke bønder som nekter å selge på billigsalg! Foto: Tomas Moss ”Prisreguleringen gjør bonden fattigere” Professor i landbruksøkonomi v/ Universitetet på Ås Normann Aanesland

14. Hvor er norsk landbruk egentlig? Kommunal boplikt – hva sier nyere forskning? Rapport fra Norsk senter for Bygdeforskning: • Kommuner med boplikt likevel ikke har noe mer helårsbosetting enn kommuner uten boplikt. • Boplikten har som sitt eneste formål å sikre helårsbosetting på boligeiendommer. Vi finner ingen effekter av boplikten i vår undersøkelse, så myndighetene bør bli mer nyansert i synet på boplikten ( sier Magnar Forbord, rapportforfatter) • Det går åpenbart ikke å innføre boplikt og så regne med at problemet er løst. Kanskje andre og mer positive tiltak må inn, sier Forbord. Der alle skulle tru at nokon kunne bu Bakeriet på veien ut mot Hvasser på Tjøme har ikke vært helårsåpent på mange år. Husene rundt er store eneboliger som står tomme store deler av året, selv om kommunen har boplikt. Rundt 300 helårsboliger står tomme på Tjøme. Aftenposten 8. 11. 2008

15. Hvor er norsk landbruk egentlig? Priskontroll ”Jeg kunne fokusert på det byråkratiet som må holdes i ånde på skattebetalernes penger for å forvalte dette, men nøyer meg i grunnen med å konstatere at dette etter mitt skjønn er skadelig for næringa og et grovt overgrep mot enkeltmenneskets eiendomsrett.” Ola Borten Moe, Nationen 2. oktober 2008 Høyre gratulerer milliardærfamilien Stein Erik Hagen med unntakene de har fått av Stoltenberg-regjeringen! 25. oktober 2010: • Staten betaler 1, 725 mrd for Borregaard skoger. • Prisen er rundt 2000 kroner per dekar for produktiv skog. • Staten nekter Ola Skogeier å få mer enn rundt 1000 kroner per dekar. November 2007: • Caroline Marie Hagen kjøper Øvre Vilberg gård for 27 millioner kroner. • Sørum kommune godkjenner salget, selv om de mener gården ikke er verdt mer enn 17 millioner. • Landbruksministeren godkjente konsesjonen.

16. Høyres næringspolitikk:Bunnplanken må være i orden • Ansvarlig økonomisk politikk, stabil rente og valuta • Lavere skatter og avgifter • Veibygging og infrastruktur • Kunnskap og forskning • Tilgang på arbeidskraft • Forenkling og mindre skjemavelde • Privat eierskap og gode næringspolitiske virkemidler • Konkurranse, også for næringsmiddelindustrien og dagligvare

17. Samdriftsstrategi Melkebonden • ca. 13.000 melkebønder (ca. 40 % færre enn i 1999) • ca. 2.000 samdrifter produserer 25% av melken Hva bør gjøres? • Samdrifter skal også få leie kvoter opp til kvotetaket • Oppheve avstandsbegrensningene • Oppheve begrensningene i antall deltakere i samdrifter • Bør vi reversere nedtrappingsprogrammet (fra Bondevik II, 2004)?

18. Investeringstørken • Innfør investeringsfond • Fjern formuesskatt og arveavgift • Eiere av landbrukseiendommer betaler årlig 1,3 mrd. kroner i formuesskatt • Å fjerne arveavgiften helt på gårdsbruk/skogeiendommer vil koste 85 mill. kroner årlig. • Hev minstefradraget og heve toppskatten for lønnsmottakere • Nesten alle bønder har arbeid ved siden av. Alt i 2007 var det bare 15 % av bøndene som hentet mer enn 90 % av bruttoinntekten sin fra jordbruket. • Fjern priskontroll og boplikt • Fjern taket for fjøsstøtte? • Fjern kravet om å vokse for å få fjøsstøtte?

19. Spørsmål vi må få svar på • Effekter av å åpne for rekanalisering. (Budsjettspm. nr. 510 fra Høyre) • Kost-nytteanalyse ved boplikt. (Budsjettspm. nr. 169 fra Høyre) • Hva er stordriftsulemper? (Budsjettspm. nr. 131 og 304 fra Høyre) • Hvor mange landbrukseiendommer er belagt med restriksjoner som boplikt , delings- og omdisponeringsforbud , uten at eieren har egen jordbruksdrift på eiendommen? (Budsjettspm. nr. 175 fra Høyre) • Bøndenes inntekter i forhold til andre lønnsgrupper – og har politikken vært for sterkt fokusert på å disfavorisere større bruk? (Budsjettspm. nr. 199 fra Høyre)

20. Landbruk – en suksesshistorie • Sterk, kontinuerlig produktivitetsvekst • Produksjon/enhet (areal eller time) har økt sterkt • Nye og bedre sorter – forskningssuksess • Dyrevelferd og standarder • Hvorfor bruke alle krefter på å slåss i mot suksessen?

21. Landbruket i Høyres alternative budsjett Kutt i direkte overføringer 1,95 mrd. kr. av ca. 12 mrd. kr. • Vi vil forenkle og fokusere på støtteordninger med lavere forvaltningskostnader! • De totale overføringene til landbruket er årlig ca. 20 mrd. kr. Prioriteringer • Investeringsfond (+ 50 mill. kr.) • Lavere formuesskatt for personer som eier gårdsbruk/skogeiendom (+ 240 mill.) • Fjerner arveavgiften helt på gårdsbruk/skogeiendommer (+85 mill.) - Heve innslagspunktet for grunnrenteskatt på kraftverk til 10 MW - Halvere produktavgiften for saft (+ 60 mill. kr.) • Øke startavskrivning for saldogruppe d fra 20 % til 30 % (+ 340 mill. kr. samlet) • Fjerner priskontrollen og boplikt = bedret kapitalsituasjon fast eiendom • (stikkord – sats avlingserstatning) • Øker minstefradraget med 5000 kr og øker innslagspunktet for toppskatten med 9000 kr) (45 mill.). • Innføre regnskapsligning for fredede bygninger (+48 mill samlet) • Tilskudd for vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøvernede bygninger (+3 mill samlet) • Likestilling snøscooter/traktor ifor reindriftsnæringa med hensyn til avgiftsbehandlingen (+16 mill) Samlet = næringslivet samlet, ikke bare landbruksnæringen

22. Nordområdesatsing • Høyre vil ha en nordområdesatsing som er konkret i sin plan om å sette landsdelen i stand til å møte, delta i og ha styring på utviklingen. • Dette ved ekstraordinær satsing på infrastruktur, kompetanse og næringsutvikling. • Rekken av gode forslag fra oss som regjeringspartiene stemmer ned blir ved årets budsjettbehandling lengre en på mange år.