Stjernø – Karlsen - fagskolene

1. Stjernø – Karlsen - fagskolene Dekan Kathrine Skretting, NTNU NOKUT-konferansen 2009

2. HERNES: Norgesnettet Arbeidsdeling og samarbeid Offentlig styring MJØS: Konkurranse Frihet for institusjonene/ mindre departemental styring Institusjonelle opprykk Finnes det en vei mellom Hernes og Mjøs?

3. Arbeidsdelingen er brutt sammen • De store profesjonsutdanningene tilbys både på høgskoler og universitet • Doktorgradsutdanningen: ditto • Mindre forskjeller universiteter og høgskoler i mellom • Utviklingen går mot flere heterogene institusjoner med små forskningsmiljø

4. Vekst i doktorgrader 2008: 18 institusjoner tildeler ph.d. 16 ph.d.-utdanninger i høgskolene, ønsker om 20-25 til. Mange små miljøer med få kandidater Vekst i mastergrader 2003 – 2008: 60 nye mastergradsstudier i høgskolene. 2004: gjennomsnitt 7 uteksaminerte masterkand. årlig per program. Virkninger av konkurransen

5. NEI. Veksten i nye mastergrader var basert på arbeidslivets behov og kom på felt hvor det tidligere ikke hadde vært tilbud JA Små faglige miljø Dyrt å drive Realisert ved å kutte ned på store, kortvarige profesjonsut-danninger (lærer, sykepleier) Kvalitetsutfordringer

6. Løsning • Større og sterkere institusjoner • Institusjonssammenslåinger • Myndighetsinnflytelse på arbeidsdelingen mellom institusjonene • Større institusjoner med ansvar for samlet plan for arbeidsdeling

7. Økt konkurranse om studentene • 57 studiesteder har mindre enn 2000 studenter, 19 av disse mindre enn 1000. • 8 studiesteder ved høgskolene har færre enn en primærsøker per studieplass, ytterligere 16 har 1,0 – 1,2. • Nedgang i ungdomskullene etter 2015 • Urbanisering

8. Sammenslåinger 8-10 Prosess med innspill om hvem som vil slås sammen med hvem Profilering Hovedutfordring: strukturen skal legge til rette for Høyere kvalitet i kortvarig profesjons-utdanning. Høy kvalitet i forskning Hvordan skape større institusjoner?Hvorfor skape større institusjoner?

9. Stjernøutvalgets hovedmål • Større fagmiljø og høyere kvalitet • En bedre doktorgradsutdanning • Mindre konkurranse, mer samarbeid og arbeidsdeling • Konsentrasjon om faglig utvikling og mindre om universitetstittel • Tydeligere institusjonsprofilering og klarere prioriteringer • Mer langsiktighet, ikke minst i finansieringen • Styrket sektor i den internasjonale konkurransen

10. Hva skjedde? • Politisk motstand mot sammenslåing (og nedlegging) • Sterk støtte til en klarere arbeidsdeling og sterkere mer forpliktende nettverksarbeid i Aaslands forskningsmelding: friviilighet • Forståelse for analysen, men allikevel opprettholdes universitetsakkrediteringen på samme måte som før

11. Hva med fagskolene? • ½ til 2-årige tilbud. Tett knyttet opp mot arbeidslivet • Ikke forskningsbasert undervisning. • Eks.: ca. 300 godkjente: negledesign, 3D-animasjon, autismeomsorg, elektronisk handel, lydproduksjon, frelsesarmeens offisersutdanning, storfehold, grafisk design, trafikkflyger, kontormedarbeider, lokomotivfører

12. Generelle utdanningspolitiske trender • Relevans • Omstilling • Livslang læring • Internasjonalisering

13. Relevans • Nær kontakt med de en utdanner for • Omstilling i arbeidslivet gir omstilling i utdanningene • Grunnkompetanse: lære seg å lære • Paradoks: Et relevant studietilbud må også tilføre de utdanningssøkende noen generelle kompetanser.

14. Nettverk nyttig • Trekke på hverandres spisskompetanser når omstilling skjer raskt. • Mestre relasjoner av både samarbeid og konkurranse. • Studentene kan ha motstridende krav: Vil gjerne ha valgmuligheter og forfølge spesialinteresser, men flytter mindre enn man kunne vente.

15. Forskning- og utviklingsarbeid • Et svært omfattende begrep: Internasjonal toppforskning nødvendig del av å levere relevant utdanning i tider med rask omstilling – også i fagskolene og fagutdanningen?