1 / 20

Utviklingshemming og psykiske lidelser Kjennetegn, symptomer, behandling

Utviklingshemming og psykiske lidelser Kjennetegn, symptomer, behandling. Jarle Eknes Stiftelsen SOR. Utviklingshemming og psykiske lidelser. Psykologspesialist Jarle Eknes fagsjef Stiftelsen SOR www.samordningsradet.no www.sorkurs.no. Diagnoser Venn eller fiende? Fordeler og ulemper.

zbigniew
Download Presentation

Utviklingshemming og psykiske lidelser Kjennetegn, symptomer, behandling

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Utviklingshemming og psykiske lidelserKjennetegn, symptomer, behandling Jarle Eknes Stiftelsen SOR

  2. Utviklingshemming og psykiske lidelser Psykologspesialist Jarle Eknes fagsjef Stiftelsen SOR www.samordningsradet.no www.sorkurs.no

  3. Diagnoser • Venn eller fiende? • Fordeler og ulemper

  4. Diagnoser ¤ Hvem skal vite noe om diagnoser? ¤ Hvem deltar i diagnostisering? • Hva er vanskeligst å se? • Tvangslidelse – schizofreni • Personlighetsforstyrrelser • Dissosiative fenomener • Posttraumatisk stresslidelse

  5. Illustrerende historier • Psykoser – angst- depresjon - tvangslidelse

  6. Schizofreni - forekomst • Forekomst (livstidsprevalens) • 0,5-1 % generelt i befolkning • 3 % av psykisk utviklingshemmede • Enda større andel av undergruppen ”personer med utviklingshemming og store atferdsavvik” • Umulig å diagnostisere hos personer med IQ < 45. Hypoteser om uspesifikke psykoser kan likevel anvendes ved IQ < 45.

  7. Sykdomsutvikling schizofreni • Utvikler seg vanligvis gradvis. • 2-5 år fra første symptomer på schizofreni, til psykosesymptomene (aktive/positive symptomer) bryter ut • Vanlig debut i sen ungdomsalder eller tidlig voksen alder • Prodromalfase; negative symptomer – psykotisk fase; positive symptomer

  8. Forskjellige sykdomsforløp

  9. Prodromalfase (før aktive psykotiske symptomer bryter ut)

  10. Historie • Endring 15 års alder • mister ferdigheter, mer ”rar” atferd, henger seg opp i underlige tema (blodtenner, forstørrede mandler), hører summing, endrer ansiktsuttrykk før plutselig utagering, sensitiv for støy/stimuli • Schizofreni?

  11. Økt motorisk uro • Økt energi/aktivitet • Plutselig utagering med lugging/kveletak • Forvirring, ekstrem taleflom, mistet stemmen, hurtige tanker, vrangforestillinger om forgiftning, bizarre vrangforestillinger blodtema, fødsler, lukthallusinasjoner, hørselshallusinasjoner, taktile hallusinasjoner, ekstreme utageringer, plutselige skifter fra latter til gråt, ingen behov for søvn, vegring mot mat, vekttap, regresjon; vrangforestillinger, fokus, atferd bestemte alderstrinn i utviklingen hennes), seksualisert atferd.

  12. Schizofreni • Disorganisering, vrangforestillinger, hallusinasjoner, massiv angst, tvangsmessig innslag • Bipolar I lidelse • Depressiv grunntone, også ved sterk mani • ADHD • Uspesifisert disosiativ lidelse • Plutselige personlighetsforandringer, utagerer (blir ”hevneren”) (føler at hun ikke er seg selv)

  13. Ekstrem stimuli reduksjon, lav expressed emotion, ivareta personalet, ro, belter, medikamentutprøving • Det meste gjorde henne verre, noen få ting gjorde henne bedre • ”Landet brått”

  14. Samkjørt personale, detaljerte miljøterapeutiske retningslinjer • Skolen settes på vent. Lenge. • Engasjert fastlege • Kommunepsykolog veileder personalet en gang i uken (ivaretar personalet) • Habiliteringstjenesten veileder • Psykiatrisk sykepleier fra lokalpsykiatri veileder • Akuttpsykiatrisk avdeling forberedt på nyinnleggelse, deltar i utarbeidelse av kriseplan

  15. Angst • Allment • Livstidsprevalens 25 % • 30,5 % av kvinner, 19,2 % menn Angst

  16. Kroppslig aktivering, handlinger, opplevelse Œ Kroppslig • raskere hjerteslag, blekhet, sjelving, utvidelse av pupillene, tørrhet i munnen, hete- eller kulde tokter. Synlig / skjult. Handlingsmessig • unngår skremmende situasjoner eller flykter fra dem. Ž Angstopplevelsen • følelse av overhengende fare eller katastrofe. Angst

  17. Strategier • Nærpersoner ser, forstår og anerkjenner angst • Ikke bagatellisere • Signalisere ro og kontroll med ord, tonefall, kroppsspråk • Utforske angst, finne grensene og mulighetene sammen

  18. Uro-termometer

  19. Tvangslidelse • Vaskeritualer 50 % • Sjekking 40 % • Gjentagelsesritualer 40 % • Ordne / arrangere 30 % • Telling 20 % • Andre ritualer 25 % • F. eks. skadetanker, somatiske tvangstanker, berøringstrang, samletrang • Atypiske tvangshandlinger øker med grad av utviklingshemming

More Related