Fra Kielland til Snorre Synspunkter fra DNV

1. Fra Kielland til Snorre Synspunkter fra DNV Sikkerhetsforums årskonferanse 2006 Erik Østby, Andreas Falck, Frank Børre Pedersen Stavanger, 14 juni 2006

2. Introduksjon Målet med fordraget: • Kort oppsummere hvor industrien står i dag mht. styring av storulykkesrisiko • Utfordre industriens praksis og behov for bedre risikostyring Påstand: For driftsfasen mangler operatørene en god praksis for risikostyring – i dag har man fokus på aktivitetsstyring! Version

3. Norges HMS resultater er ikke bedre enn andres….. Version

4. Hvor har vi hatt fokus? Prosjektenes fokus: • Sikkerhetsfunksjoner og tekniske sikkerhetsbarrierer • Risikoanalyser for å dimensjonere og verifisere design Driftsorganisasjonenes fokus: • Hendelsesrapportering • Styringsparametere, KPI’er • Personskader • Sykefravær Version

5. Noen milepæler • OD: ”Guidelines for Concept Safety Evaluations”, 1981 • Hovedsikkerhetsfunksjoner • Akseptkriterier: 10-4 per år • Dimensjonering av beredskap basert på definerte fare og ulykkessituasjoner, 1990-tallet • Risiko- og beredskapsanalyser for driftsfasen, 1990-tallet • Oppdatering av analysene fra konsept- og designutvikling • Industrien leter fortsatt etter form og innhold på disse • Risikobaserte teknikker for styring av drift og vedlikehold, ca. 1995 • Varierende kvalitet og anvendelse • Økt forståelse for systematisk oppfølging av sikkerhetsbarrierer i daglig drift • TTS/TST og andre gap-analyser rettet mot sikkerhetsbarrierer, 2000 Version

6. Sikkerhetssystemer – “avvik” fra beste praksis >10000 Estimert for 40 installasjoner på norsk sokkel Alle funn fra lav til høy kritikalitet Version

7. Pluss Fantastisk initiativ for å få frem status Omfattende og komplett gjennomgang i Statoil og Hydro Andre selskap gjør liknende gap-analyser Stor åpenhet - skjuler ingenting Kravspesifikasjonene og sjekklistene høy kvalitet – reflekterer en ”beste praksis” Grundig gjennomgang – god kvalitet på gap-identifikasjonene Forbedringsområder Varierende grad av oppfølging i driftsenhetene etter at gapene er identifisert Mange driftsenheter sliter med/bruker for lang tid på å implementere tiltak og lukke funnene Videreføringen (runde 2) av TTS/TST prosessen har ikke funnet sin endelige form Mer enn 10000 funn – hva kan industrien lære av dette? Stor utfordring å lukke funnene – ressursproblem - prioritering TTS/TST initiativet Version

8. Driftsenhetenes store utfordring Andre tiltak 1-2000 KV Produksjonstiltak RUH: 1000-3000 per år TTS: 300-400 gap Andre sikkerhets- tiltak Ressurser Styring og prioritering Version

9. Hvordan prioritere for best sikkerhet? • Industrien og regelverket legger opp til styring på gap, oppnådd risikoreduksjon og kontroll med total rest-risiko Utfordring • Hvordan få til en sammenhengene prosess fra alle typer funn –> risiko –> tiltak –> sikkerhetsgevinst? • Hvordan prioritere for best sikkerhet? • Hvordan få mest mulig sikkerhet ut av hver sikkerhetskrone? Version

10. Situasjonsbildet… HMS gap Synergi Synergi Synergi Aksjoner § Aksjoner Avvik/fravik Avvik/fravik § § Forbedrings - Hendelser Hendelser § § utf ø rt tiltak SAP Arb . ordre § SAP SAP Tiltak Tekniske feil Tekniske feil § § Aksjoner Prosjekter Revisjoner Revisjoner Konkurranse Modifikasjoner Ptil Ptil § § om ressurser SFT SFT § § Aksjoner Prioritering Interne Interne § § Ingen Ikke Studier tiltak Studier Studier utf ø rt SEPA SEPA § § Hazops Hazops § § Produksjon Operasjonelle TST TST gap Avvik Avvik § § Funn Funn § § Hva er status på gapet? Hvem lukker gapet? Hva er status på risikonivået? Hva prioriteres? Version

11. Risikostyring krever eksplisitt oppfølging av risiki tiltak risiko tiltaks- ansvarlig risiko risikoeier tiltak foreslått forkastet Godkjenning av risiko akseptert forkastet aktiv foreslått Godkjenning av tiltak gjennomføres Evaluer tiltak Tiltak lukkes Evaluer risiko etter tiltak lukket Risiko lukkes lukket Risikostyring Aktivitetsstyring Version

12. Årsaker Konsekvenser ToppHendelse Bakenforliggendeårsaker Umiddelbareårsaker Umiddelbarekonsekvenser Endeligkonsekvenser Hendelser og gap som identifiseres i verdikjeden må risikovurderes i en årsaks-virkningsmodell Risiko håndteres implisitt gjennom beste praksis prosesser og eksplisitt gjennom risikostyring Version

13. En bør etablere en bedre praksis for eksplisitt styring av risiko i driftsfasen Konklusjon I driftsfasen driver industrien aktivitetsstyring - ikke risikostyring Risikonivået i driftsfasen har man ikke god nok kontroll på Version

14. Version